Tanken var at det skulle være rimelig enkelt å bikke kiloen på skrubbe, men det var alt annet enn enkelt. Vi har selvsagt sett noen kilosfisker, men ikke pokker om vi har klart å få de til å ta.
Det har blitt en hel del slike
Men alle de 11 fiskedagene har ikke vært forgjeves. Langt der i fra. Det
har også vært flere andre grunner til å stadig reise for å fiske etter den vanlige og kjedelige skrubba, som sikkert flere vil mene.
Flyndrefiske er morsomt det og spesielt når man finner andre rare morsomme ting.
Kikkfiske er latterlig morsomt og lett å bli avhengig av. Og når man til stadighet ser fisker som slettvar, tunge og andre arter som ulker, kvabber og den slags er det vanskelig å bli lei.
En annen ting, og kanskje den viktigste er alle plassene vi har besøkt.
Man sitter mye og studerer flyfoto og sjøkart foran pc-en før man drar på tur og lager seg en plan for hvor man skal reise.
Og akkurat det er litt todelt her hos oss - vi har øst- og vestsiden av fjorden, og det er sjeldent det lønner seg å sjekke ut plasser langs begge sider av fjorden ila en dag. Da forsvinner mye av fisketiden i ren bilkjøring og lite effektivt fisketid. Spesielt i ukedagene har dette vært viktig for oss.
En annen ting vi er prisgitt er vindretningen. Å kikkfiske når det blåser er ikke optimalt, så planleggingen går alltid til den siden av fjorden hvor vinden ikke treffer. Typisk så blåser det nordvest eller sørvest, eller nordøst og sørøst.
Det aller viktigste vi sitter igjen med, foruten 2-300 skrubber på land er alle erfaringene vi har gjort oss rundt Oslofjorden her som vi driver på.
Vi har besøkt en hel haug av plasser, sjekket tilgjengeligheten på plassene (ikke alltid det er enkelt å kjøre bil ned til fjorden her) vi har sett på masser av potensielle kystmeiteplasser, tungeplasser, pigg\slettvarplasser og mye mer.
Dette er fine skrubbeplasser
Reiser vi ut på tur nå, vet vi nesten alltid hvor turen går og vi slipper å kaste bort fisketid på dårlige forhold og slikt.
Vi har også snakket med en hel del hyggelige folk som er nysgjerrige på hva vi driver med og som velvillig snakker om fangster av både det ene og det andre "rett på utsiden her", og slike ting er gull verdt, selv om kanskje 10% stemmer.
Å ha Oslofjorden som sin lekeplass og være lommekjent her tror jeg vi får igjen mye for senere. Nå som vi vet hva som faktisk finnes her er motivasjonen for å reise til den ellers kjedelige og trauste fjorden er mye større og hvilke hemmeligheter den skjuler for oss tror jeg vi så vidt har skrapt i overflaten på.
Og dette er halve moroa med sportsfiske. Å finne ut av mye på egenhånd, få resultater i form av fine fangster og gjøre seg erfaringer med plasser og områder.
Til sammen på turene i høst på jakt etter skrubbe har vi vært om lag 15 forskjellige personer som har reist og sjekket ut plasser og fisket sammen, og dette er med på å ikke bare skape et sosialt samhold blant noen av oss som fisker i området men vi hjelper hverandre til å bli bedre sportsfiskere på sett og vis. Å skulle utforske hele Oslofjorden alene er et prosjekt som sannsynligvis ville tatt for mye tid og derfor prøver vi å få med flere fiskere fra området.
Oslofjorden er ikke det den en gang var.. den er mye bedre!
Hvis du vil lese om skrubbeforsøkene så finnes de her:
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8
Del 9
Del 10
Del 11
Etter å ha lest så mye er du sikkert nysgjerrig på hva fiskene vi fikk veide. Raskt oppsummert så veide toppfiskene følgende:
700-710-730-740-740-750-750-750-760-810
Lyst til å være med på tur eller har du lyst å teste dette selv og trenger noen tips, send meg gjerne en mail eller en kommentar :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar