Sørøya 2016

07.2016

Så til et av årets høydepunkter, en sommertur til Sørøya. Vi var en bra gjeng på turen, med var undertegnede, Ojan, Roger, Torbjørn, Lars, Lars-Ivar, Audun, Christian og Åsmund.

Vi hadde gledet oss i en halv evighet og kom oss etterhvert opp til den store øya langt oppe i nord. Dagen vi ankom var det fine forhold, men problemet var at vi var på plass veldig seint den første dagen, etter at vi hadde ventet i en evighet i Alta..

Før vi hadde fått rigget den første stanga, kom det et hinsides vær inn over Finnmark som ble liggende der i mange, mange dager. Så de fire første dagene var vi inneblåste, med sterk kuling, høy sjø og sideveis sprutregn. Ikke annet å gjøre enn å drikke øl og spille kort da..
Etterhvert ble vi enige om båtplasseringer, og jeg, Lars, Ojan og Torbjørn fisket fra samme båt. Resten av gjengen var med i en av de store guidebåtene.

Når vi først kom oss ut var planen og kjøre all in på kveite og det gjorde vi. Første stoppet hadde vi tre kveitekontakter og Torbjørn sleit alt. Jeg klarte ikke kroke, og Ojan bomma i tilslaget.

En god time senere var vi framme ved det planlagte området, så vi la oss på drift sammen med alle de andre båtene. Det tok ikke lang tid før vi hørte over VHFen at flere båter dro kveiter, og det fortsatte en god stund. Hos oss var Torbjørn først ute med en liten skvettlapp på 3-4 kilo som fikk friheten tilbake.

Jeg ble plutselig superdårlig og spøy overalt, og sovnet etter at jeg dro tilslag på en stor kveite som røyk braiden min tvers av på midten. Bra flyt.. Skyldte på vågehvalen som svømte rundt oss, før jeg spøy litt til. Mistenker at jeg var skikkelig matforgiftet, for når vi kom oss på land senere på dagen, ble jeg sittende en time på kontoret, med alt annet enn jubelscener.

Morningen etter all fiaskoen kom sola fram, og Ojan fikk etterhvert opp denne kveita:

Foto: Andreas Næristorp

En smekker sak på 33kilo om jeg ikke husker feil.

Vi kjørte innover igjen, og etter noen timer søvn reiste vi ut igjen. Nå hadde sjøen startet å legge seg skikkelig, så planen var at vi skulle fiske uer. Etter å ha brukt en halv evighet på å fiske småsei til agn la vi oss til, og allerede på første driftet kom vi inn i noen fine uer hvor jeg fikk denne fisken:

Foto: Ojan Andersen

Uer på 6200g.

På det neste driftet ble alt egentlig litt kaos, og det ble ikke skikkelig kaos før vi plutselig fikk veldig mye avdrift, flere av oss med fisk på. Da fikk Lars det for seg at han skulle slippe til bunn for å kroke "en brosme". Det som skjedde da kommer vi til å huske ganske lenge.. Lars sier plutselig at han sitter i bunn. Båten driver ganske fort, jeg ryker sena mi på hans sinnsykt stramme (og tjukke) braid. Torbjørn og Ojan får en brosme og en uer, og når alle er oppe sitter Lars fremdeles i "bunn". Plutselig begynner det å gå ut snøre i bra fart på snella hans, mye fortere enn vi faktisk driver, så vi andre ser på hverandre og lurer på hva i alle dager som foregår... det blir etterhvert klart at, joda, Lars har kroket ei kveite. Og fisken var STOR!

Fisken har et monsterutras i starten, så jeg kjører båt samtidig som vi prøver å få kontroll på hva som faktisk sitter på i andre enden. Som jeg sa til gutta, mitt største mareritt måtte være å kroke en stor kveite på relativt dypt vann, og vi fisket på rundt 250m nå og var på vei utover kanten. En god halvtime senere har vi kontroll og når topshoten kommer til overflaten står Torbjørn klar med kveitekroken og setter den presist på første forsøket. Vi sikrer fisken i halen og stemningen ombord er rett og slett elektrisk. For en sinnsyk opplevelse, og for en sinnsyk fisk! Lars sin første kveite noen sinne og han hopper og spretter rundt i båten som en apekatt.

Foto: Andreas Næristorp

Fisken ble målt til 180cm og estimert vekt fra tabell: 80,8kg.. C&R

Fisken hadde for sikkerhetsskyld tatt to opphengere og satt godt kroket ytterst i kjeven. Den svømte ned igjen med en gang vi slapp tauet. Store kveiter er ikke noe vi ønsker og ta til mat, så det var fantastisk å se den svømme rett ned til dypet igjen.

En liten filmsnutt av utsettingen av fisken til Lars, kan du se her:

Etter dette kjørte vi rundt og lette etter mer stor uer igjen og vi traff de rette stimene litt nå og da. Det ble noen småfisk innimellom, faktisk helt ned i 400 gram. Mest lå fra 1,5-3kg.

Plutselig var vi inne i en skikkelig godstim med bra uer, og på løpende bånd kom disse fiskene opp:

Foto: Andreas Næristorp

Torbjørn med storuer på over 5kg.

Foto: Andreas Næristorp

Foto: Torbjørn Hopland

Jeg perset på uer, med denne pluggen på 7800g.

Foto: Andreas Næristorp

Lars fikk flere bra uer, med denne på 7,4kg i topp.

Foto: Andreas Næristorp

Ojan med en storuer, på 5kg+

På mitt siste nedslipp for dagen fisket jeg 30-40 meter over bunn, i en stim vi trodde holdt store uer. Det viste seg at alle bomtilslagene jeg dro var relativt små fisk, og det var ikke før det kom et napp som først gav meg slakkline, og deretter reiv stangtuppen ned i vannet det skjedde det jeg sa 7 timer tidligere...

Jeg banka til i et slags mothugg, men fisken raste først rett til bunn, og fortsatte innover på flata. De andre gutta sveiva opp i full fart, og jeg stod egentlig bare som tilskuer og så på en fisk som fortsatte og rase utover uten at jeg kunne gjøre noe som helst. Den må ha reist avgårde med over 300 meter sene før de andre hadde sveivet opp..

Lars kjørte båt slik at jeg fikk litt bedre linevinkel og jeg satte meg foran i båten og sveiva fisken opp pent og rolig. Hele greia var litt absurd og etter noe som føltes ut som en evighet kom topshoten og gutta titta over ripa og begynte og lage pipestemmer. Nervene var på det tidspunktet så tynnslitte, at jeg måtte be dem om å ikke si hva de så, og heller få satt kveitekroken. Det er ikke alltid enkelt og håndtere ei kveite når du fisker med et relativt langt trekroks paternoster, og kveita har tatt de to nederste krokene dine. Spesielt ikke når du fisker med en diger 12\0 mallekrok som fyker veggimellom over ripa på båten.

Torbjørn var som vanlig treffsikker med kveitekroken og satt den på første forsøket. Jeg sank sammen som en sekk foran i båten, samtidig som han ble kastet rundt og prøvde å få kontroll på dyret.

Foto: Torbjørn Hopland

Dette bildet sier egentlig det meste.. 

Etter noen stramme gloser fra en ellers så sindig Torbjørn, kom jeg meg ut av transen og vi fikk sikret denne fisken også.

Foto: Torbjørn Hopland

Kveite på 178cm - estimert fra tabell: 78,6kg. C&R

Denne fisken svømte også rett ned etter at vi slapp den ut igjen. Et herlig syn.

Film av utsettingen kan sees her:

Hva er egentlig sjansen for å kroke to nesten like store kveiter av den størrelsen, når du fisker etter uer på 250m dyp? En av de heftigste opplevelsene jeg har hatt som sportsfisker. Og at vi faktisk klarte å sikre og slippe ut begge to, uten noe tull var helt konge.

Resten av kvelden gikk jeg rundt i min egen lille boble. Det tar litt tid før det synker inn, og nå over et halvt år senere har det egentlig ikke gjort det!

Foto: Andreas Næristorp

Forholdene ble helt strøkne.

Vi fisket noen timer til etter dette, men det ble ikke så veldig mye mer spennende. Siste dagen var Lars ute og perset på rødspette. Jeg satt fremdeles i min egen boble, på land, med en god øl og spiste potetgull. Det var liksom ikke noe vits å fiske mer. Jeg hadde omsider brutt en forbannelse på kveite. Jeg har fisket kveite i nesten 30 dager tilsammen, målrettet, tidligere hvor den største fisken har vært 19280g og den er tatt i Trøndelag. Har aldri hatt flyt på arten, har mistet de få større kveitene jeg har kroket og kveitefisket har for min del bare vært forbundet med frustrasjon. Så får man en slik fisk når man fisker etter noe helt annet. Hva kan man si? Jeg er glad for at det iblant dukker opp noen skikkelig overraskelser. Bifangst eller ikke, dette er en av de råeste fangstene jeg har fått.

Denne fiskedagen kommer til å bli husket lenge. Litt for mange syke ting som skjedde i løpet av disse 10 timene, til at det noensinne kommer til å bli glemt!