Skrubbefiske del 11

07.12.2013

Piggvaren..

Det var en gang en piggvar som ble født på en sandbanke vest av Nessodden, i Oslofjorden. Den levde livets glade dager ved å meske seg i reker og kutlinger når den var baby og vokste seg etter hvert stor og kraftig på fiskediett. Fjordens stakkarslige tobiser følte seg aldri trygge lenger, og det gjorde heller ikke småhvittingen.

Etter hvert som den lille piggvaren ble større gikk dagene med til å ligge nedgravd og jakte som en kamuflert liten flyndrevar. Da den ikke hadde særlig til venner annet enn den dumme slettvaren som bare ville ligge i mudderet, var den oftest alene. Mudder kan man ikke ligge på, skjellsand er mye bedre! Klør man litt på ryggen er det fint å ligge under gamle blåskjell og børstemark, tenkte piggvaren.

Etter å ha spist seg større og feitere omsommeren ble det mindre og mindre mat på dypet, og turen mot grunt vann for å spise småbøss ble igjen en realitet og på grunna fikk den noen nye venner. Skrubbene lå som stablet på en meters dyp, og de fikk etter hvert en god tone. De små skrubbene ble spist, og den jaktet ofte sammen med de større skrubbene,  etter småsei, hvitting og sjøørret.

Piggvaren som gikk opp i elva for å dø, på jakt etter sø..

En dag på senhøsten lå den helt alene på grunna. Ingen skrubber å se, ikke noe mat å finne.
Plutselig skjedde det - en stim med sjøørreter fartet forbi over hodet på den, og den hadde ikke noe annet valg enn å følge etter. Men de svømte så fort så her gjaldt det å holde tritt med små middagsfiskene på tur oppover elva.

Men! De stoppet! Piggvaren la seg forsiktig ned på bunn og gravde seg ned under masse løv for at de ikke skulle se han.

En etter en svømte ørretene over hodet på den, noen var alt for store til å spises så her måtte han holde kaldt og vente på det rette øyeblikket..og der! Der kom det en sjøørret som var liten nok til å spises.

Han gjorde seg klar.. ørreten stoppet like over hodet hans, piggvaren stilte seg opp og gjorde et utfall mot ørreten.

Dunk! "Men hva i all verden skjedde?", tenkte piggvaren der den nå satt fast. "Skulle jeg nå dø i jakten på en dum sø?"

Joda, noen smartinger som bygget vei på oversiden hadde kastet uti et stort armeringsjern og latt det ligge der i elva.

Piggvaren svømte og kastet på kroppen til ingen nytte. Noen timer etterpå var den kvalt, bare for å bli funnet igjen noen dager senere av tullete sportsfiskere som var på kikkfisketur etter skrubbe.



Piggvaren veide 1160 gram og var feit som et uvær og den så slik ut:

 

 

 

Foruten denne litt merkelige opplevelsen, så fikk jeg og Karl Johan testet og kikket på veldig mange plasser i går, hvor jeg bl.a. fisket på en stor skrubbe. Lenge siden sist jeg så noen slike, og den ville selvfølgelig ikke ta agnet.

Det begynner å bli litt vanskelig å kikkfiske i og rundt båthavner nå, da det har lagt seg is mange plasser. Flere av plassene vi besøkte i går var også plasser vi ikke rakk å sjekke mtp tunge, så det ble gjort og visst bør det være tunge der.

Karl Johan fikk også fisket på en skrubbe som viste seg å være en slettvar. At de ligger inne på 20cm dypt vann er jo litt spesielt på denne tiden av året, men det beviser jo at vi ikke vet alt om alt enda og det er morsomt!

Kanskje vi rekker noen turer til før julemaset for alvor setter i gang, men etter dagens snøfall vet jeg ikke om det frister i særlig grad.

Vi får se..

:-)