Langesund - en artsfiskers drøm del 2

Etter forrige helgs halvdags suksess var jeg veldig gira på å reise ned igjen helgen etter også.

Denne gangen spurte jeg Jonas om han hadde lyst til å være med for litt pillemeite, kikkfiske i mørket og kanskje få noen nye arter. Han var som vanlig ikke vondt å be, spesielt ikke når det kommer til morsomt fiske!

Starteren på båten til Espen var fremdeles ikke frisk. Tiltross for det ble vi invitert med ned for å låne sofa og jaggu hadde han kastet seg rundt og skaffet en båt vi kunne fiske fra.
Snakk om engasjerte fiskekompiser som ordner og styrer for å få til en fiskehelg!

Været som var meldt for helgen var følgende: "Strålende sol med laber vind, 10 grader og perfekte drift." Jaggu stemte det og for en helg det skulle bli.

Det er ikke alltid ting stemmer når det kommer denne hobbyen, fiskingen, planleggingen og gjennomføringen og når det skjer blir opplevelsen rundt helt ekstraordinær.

For denne helgen stemte absolutt alt. Været, fisket, flyten og når man i tillegg har selskap av gode fiskekompiser blir det ikke bedre.

Lærdommen fra helgen før ved å ikke kjøre ned direkte etter jobb ble tatt i betrakning denne gangen, derfor ventet vi og kjørte ned etter at trafikken var avviklet slik at vi slapp kø og tull.

Vel fremme var planen å kikkfiske i noen områder jeg hadde sett meg ut på flyfoto dagen før for å lete etter litt skrubber, ålekvabber og litt annen fisk.

Det var generelt veldig lite fisk å se på plassene vi besøkte. Noen ørret, torsk og små skrubber var alt vi så. Noe særlig av interesse fant vi ikke før det hadde gått et par timer.

Da dukket det opp et par ålekvabber som jeg fisket på, fikk begge og de veide 130g og 150g.

150 grammer...

Etter å ha sluppet tilbake ålekvabbene tok vi siste sveivet over et område før det var på tide å flytte oss igjen. Omtrent på siste lille flekken som var igjen å lyse på ligger det helt åpentlyst en pen slettvar. Fisken ligger godt kamuflert og hadde nesten samme farger som resten av bunn.

Jeg merker kjapt på oppførselen til fisken at den ikke liker å bli lyst på så jeg er nødt for å følge etter den hvis jeg skal ha noen sjans til å få den. Prøver med reke først men den er som vanlig helt uinteressert. Legger ned reka forran kjeften på den før vi får rigget opp stang nummer to og gjennomgått hele sekken etter den ene sandeelen jeg husket jeg la en eller annen plass.

Følger med samtidig som jiggen blir montert og brått er rekebiten borte - og som det ofte er - hjernen forteller armen at jeg må gjøre tilslag og sagt som gjort har jeg feilkroka en pen slettvar. Faen!

Fisken hadde tydelig begynt å svømme avgårde og samtidig dratt med seg lina som lå over den.
Ikke akkurat første gang det skjer..

Vinden begynte nå å dra på litt og gjorde kikkfisket tidvis veldig vanskelig. "Sjakkbrettvann" er et utrykk vi bruker når det blåser såpass lite at vannet ser ut som små firkanter når man lyser i det og da er det håpløst å se noe som helst.

Etter å ha gått litt rundt på forskjellige plasser ser jeg plutselig en svart flekk på bunn midt i ei vindkule. Med passelig trent øye etter å ha gått milevis rundt med tungevindu og sett mye nedgravd fisk kobler hjernen dette til at "noe ikke stemmer" så jeg velger å bli stående og vente på at vinden skal gi seg et lite øyeblikk.

Etter noen minutter dabber endelig vinden av og da dukker det opp en svart flekk til der nede på 2 meters dyp og da skjønner jeg tegninga. Brått ser jeg konturene av det jeg trodde var bøss - en stor slettvar!

Pulsen fyker rett i taket og hjertet dundrer mens jeg skjelvende får tak i stang nummer to jeg har med, ferdig rigget med en 15cm lang sandeel på. Å slippe ned rekebiten på sekserkroken føltes veldig feil der og da, og valget jeg tok var ikke dumt...

Fisken ser som vanlig veldig passiv og sovende ut - som de alltid gjør. Sier til meg selv at jeg overhodet ikke har noen erfaring med var-fiske med jigg så dette kan bli en prøvelse. Tester litt forskjellige teknikker med jiggen før jeg finner noe som slettvaren tydeligvis blir hissig på, den stiller seg opp i "attack-mode" og ut av intet dundrer den på jiggen uten forvarsel, uten å bli kroket.

Den har nå flyttet seg en snau meter og virker til å være særs hissig, så jiggen får jobbe videre over huet på den. Senker den ned, vifter litt og drar den vekk fra fisken igjen og nok en gang ut av det blå smeller den i jiggen og denne gangen innhalerer den såpass at den sitter klokkerent!

Jeg og Jonas står der og skjønner egentlig ikke hva som foregår. Slettvaren kaster febrilsk med hodet for å bli kvitt krokene og jeg prøver å kjøre den best mulig for å ikke miste den. Rundt oss er det så mye snags at det kan gå galt når som helst.

Når den endelig roer seg løfter Jonas den elegant opp på land (håven lå igjen i bilen...) og jeg merker at to tonn vekt akkurat forsvant fra skuldrene. Totalkollapser på brygga og blir liggende en stund for å prøve å skjønne hva som akkurat skjedde.

Etter utallige turer, fisk jeg har sett og fisket på, håvet slettvar for andre 4 ganger har jeg endelig klart å få den! Min nemesis!

45cm.

Sandeelen godt nedi

Foto: Jonas Botilsrud

 

Art #104 - slettvar på 1425g!

Foto: Jonas Botilsrud

 

Et snev av galskap

Foto: Jonas Botilsrud

 

Kule fisken!

Resten av kvelden går jeg bare rundt i eufori og finner det like greit å egentlig bare stikke fra plassen, for å få noen timer etterlengtet søvn.

Morgendagen ventet og ting bare fortsatte å flyte..