Dypvannskaien i Oslofjorden revisited

Det finnes ikke mange plasser i Oslofjorden hvor man når særlig med dyp som bikker 50 meter, men jeg har notert meg for noen få interessante og lovende plasser på begge sider av fjorden.

Plassen vi besøkte denne iskalde fredagen var av den strøkne typen. Jeg har vært på nabobrygga her tidligere og kystmeitet, midt på sommeren uten særlig til resultater. Dog - bergnebb og gressgylt fisket var lovende med flere fisk opp mot 90 gram.
Det var den gang, og når var planen å lempe avgårde glidetackler agnet med sild og lete etter andre morsomme fisk med en rekebit - fisket rett ned.

Med denne kvelden var Karl Johan og Ståle og armert med hver vår pod, tre stenger, sjokolade og masser av agn så vi hadde ståltrua.

Pødd!

Planen for kvelden var å fiske med glidetackler med passe liten krok med et ørlite håp om kloskate, kanskje en rødhai eller en haug med slimål.

Ting ble lempa så langt jeg klarte og havnet etterhvert nede på 60-70m dyp.

Omtrent like etter vi fikk rigget oss til dukket det opp to karer fra Romania, tydelig preget av kveldens øldrikking. De delte velvillig informasjon om torsk på jigg, noen store berggylter fanget på jigg, en hummer de hadde fått i teinene de satt nå i høst (men som de synes var så fantastisk flott at de slapp ut igjen) og det vanlige pisspreikinga.

Ut av det blå forsvant han ene typen og kom tilbake med en kasse øl og bad oss om å drikke så mye vi klarte. Noe overasket takket vi høflig for det før de brått ble borte igjen.

Det skjedde ikke spesielt mye på glidetacklene så jeg rigget et enkelt paternoster, agnet med en rekebit og startet å lete etter store stein, og kanskje fiske nede i noen hull. Samme teknikken\taktikken som brukes på den legendariske Trollakaia, i håp om paddetorsk og hårvar(selsagt, den finnes jo her også!)

Etter et par sypiker og litt frem og tilbake på kaianlegget satt jeg meg ned i stolen igjen for å svare på et par tekstmeldinger. Karl Johan melde om et napp like føre, av den interessante sorten men fisken satt ikke.
Et par minutter senere napper det febrilsk hos meg,  mothugget sitter og i lyset fra hodelykta dukker det opp en paddetorsk! Var det samme fisken mon tro?

En søt liten rakker! Ikke at paddetorsken var stor eller vanskelig, men det er den første jeg har fanget på hjemmebane og en av de artene vi har samlet informasjon om for å prøve målrettet. Nå fikk vi litt fornyet tru på hele prosjektet og det er jo positivt!

230g

Det ble ikke noe mer interessant fisk og vinden dro på såpass at vi kjente den igjennom marg og bein. Det var på tide å komme seg hjemover igjen. Enige om at plassen var fin, fisket var som forventet og med fornyet mot - skal denne plassen besøkes igjen!