Del 2:
Det er ikke bare til tunge vi ser mye på flyfoto og sjøkart.
Her i fjorden bruker vi det til andre flatfisk arter også og denne gangen leter vi etter skrubbe. Motivert av de enorme mengdene med store skrubber vi ser når vi går rundt med vindu (men som vi ikke klarer å få til å ta..) har vi begynt å lete etter tilgjengelige plasser man kan kikkfiske fra land.
Rundt Oslofjorden og især bynære strøk er det ikke bare fiskeplasser en må se etter, men også tilgjengelighet.
For tilgjengelighet langs fjorden kan være et problem hvor det er kilometervis med parkering forbudt skilt, private parkeringsplasser, private strender som ofte er gjerdet inn og folk som ikke er veldig fornøyd med å ha fiskere rekende rundt i hagen sin.
Den første plassen jeg og Karl Johan besøkte denne dagen var slik.
Først sjekket vi ut en båthavn og alt vi fant var stein, skjell og torsk. Lite interessant.
Kjørte tilbake til utgangspunktet og parkerte på en offentlig parkeringsplass med betaling, lot utstyret være igjen i bilen og labbet avsted..
Båthavna som var utgangspunktet i det vi skulle sjekke var gjerdet inn med høye gjerder, piggtråd og kameraovervåkning. Topp!
Med et slikt utgangspunkt ble det bare å sjekke de enkleste plassene uten at det bar frukter. Eneste vi så var torsk, masse ørret og en skrubbe som var så fæl at vi et øyeblikk lurte på om den var påkjørt av en buss.
Nei, bare å komme seg i bilen, sjekke mobilen for alternative kjøreruter og bevege oss mot et par andre plasser. Vi fikk i det minste sjekket ut en dønn strøken kystmeiteplass som var plottet ut på forhånd. Denne plassen skal definitivt besøkes igjen!
GPSen ble plottet inn på en adresse som både jeg og Karl Johan har besøkt tidligere, dog på isen. Vi var veldig spente og med fornyet tro duret vi avsted.
Vel fremme var det vanlig prosedyre, ut av bilen, på med hodelykt og begynne å spotte. Første to områdene så vi tilsammen nesten ti skrubber, utstyret ble hentet og fiskingen startet.
Det var ingen mengder samlet på stedet vi besøkte, fiskene lå spredt over et større område. Vi plukket jevnt og trutt med skrubber i varierte fasonger. Plutselig ser Karl Johan en slettvar som ligger med sin superkamo og virker som vanlig lite aktiv. Etter mange runder med makrell jigging over huet på den tar den tilslutt, men tilslaget sitter ikke... tror ikke Karl Johan sov spesielt godt den påfølgende natten.
På tilbakeveien til bilen fant vi to tilnærmet like store fisket vi på de, fikk begge og pakket sakene for å teste neste plass.
Greie skrubber på hhv 640g og 660g
Neste plass så egentlig bare kjip ut. Det var den absolutt ikke. Jeg misset på tilslaget til en stor fisk godt over persen. På randen til å bli småsprø så klarte jeg like greit å ikke kroke noen av de neste fem fiskene jeg prøvde meg på, mens Karl Johan traff på første forsøk med sin ene og fikk opp en flott skrubbe på 810g, også over min pers.
Plassen ble notert i bakhodet som "meget produktiv - må besøkes igjen". Klokka begynte nå å bli mye, så hvis vi skulle rekke å besøke den siste plassen vi hadde sett oss ut måtte vi reise asap.
"Nå har vi kommet til skrubbeparadis!" var den første tanken som slo oss. Ila noen få minutter spottet vi over 30 skrubber, fisket på de som så størst ut og fikk putta noen på vekta. Først ut var fisken min, som viste seg å være ny pers! Ikke veldig mye forbedring men fra 730g opp til 750g. Pers er pers.
Blubbskrubb på 40cm
Foto: Karl Johan Sæth
Desverre lite kjøtt, men ekstremt feit mage
Fikk også slengt noen av de andre vi fikk opp på vekta for å justere øyemålet. Det er og blir vanskelig på skrubbe! De kan se små ut der de ligger på bunn - men kan veie 6-700 gram i rette kondisjon på land, så her trenger vi en god del mer trening.
Øyemålstrening på hhv 560 og 580g
Klokka gikk desverre fra oss så vi ble etterhvert tvunget tilbake til bilen.
Godt fornøyde med dagens tur satt vi nesa tilbake mot Romerrike mens vi reflekterte over mulig potensiale på disse plassene og at vi kjappest mulig måtte tilbake hit.
Målet mitt på skrubbe er satt til beskjedne 800g med et overordnet mål på 1 kilo. Karl Johan ønsker seg også fisk over 1 kilo så her har vi litt å henge fingrene i.
Og helt til sist, gudene vet hvor store skrubber vi har sett når vi har vadet med Tungevindu[Tm]. Godt over 1.5 kilo er i alle fall ikke en underdrivelse...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar