Godt i gang med frokosten satt Espen, Vilhelm og Thomas. Geir Magne visst ingen hvor var, og Thomas funderte litt på at klokka hadde blitt så mye (0700..) etter en liten tur på byen hvor middag endte i en tur på den lokale puben og litt til for de to gutta. Vi andre tok det med et smil og raska med oss sakene fra rommet og gikk mot båtene.
Etter å ha sagt hei og hadet til hotellpersonalet og kommet oss på plass i båtene igjen var det tid for å fylle drivstoff. Det var lettere sagt enn gjort og etter en sikksakk runde inne i havna og et par telefoner fikk vi omsider fylt båtene med diesel.
Vi kasta loss og kjørte mot storhavet igjen.
Foto: Jonas Botilsrud
Store båter ved bensinpumpa..
Etter en morsom fight på 6-12lbs stanga kunne jeg kleppe ny pers på torsk, helt greit å ta seg 5 minutter til det.
Foto: Thomas Tofte
Foto: Thomas Tofte
12.2kg - pers nummer to på torsk i år
Vel fremme på plassen var våre antagelser fra dagen før - at morgendagen kom til å by på enda mer utfordrende fiske, så en av oss var nødt for å kjøre båt slik at de to andre kunne fiske.
Vi gjorde et testslipp oppe i skråningen der vi fikk uer dagen før, men vi måtte bare avbryte da det ikke nyttet å få til noe som helst effektivt fiske. Det hadde tatt seg opp en del fra dagen før og plotteren viste nå drift helt opp i 2.7 knop og det sier seg selv at det ikke er mulig å fiske på slike dyp da.
Thomas var førstemann ut for å kjøre båt, og mens jeg og Geir Magne (ja vi fant han igjen!) skulle starte å fiske. Båten ble kjørt til et par potensielle plasser i håp om å finne noe snillere strøm.
Det beste vi klarte å finne var rundt 1.5 knop med noen dropp ned mot 1.2knop. Ikke helt optimalt, men langt bedre enn det dobbelte...
Kroker ble agnet og sluppet ned og etter 15-20 minutter traff vi faktisk bunn og hadde grei føling med hva som eventuelt skjedde der nede.
Thomas kjørte båt som en proff så fiskingen var ikke helt håpløs. Planen var at vi skulle ha agn lengst mulig på bunn for å muligens klare å få fler enn en fisk - med håp om blåkveite og isgalt.
Nesten tomt for line.. hadde 50 meter igjen av 1200m ved et tidspunkt.
Jeg merket noe småpirking etter bare ti minutter på bunn, men det gav seg så jeg avfeide det med mikro brosme og fisket en halvtime til før jeg kjente noe som virkelig dro på der nede (Det vil si, et bra napp dypet og avdriften tatt i betrakning) og bestemte meg for å sveive på det som måtte være av eventuell fisk. Dro på det jeg klarte etter maaange runder på snella og merket faktisk at det hang på fisk!
Spenningen og optimismen steg i været, kartplotteren viste 1000m "rett borti der" så det var på tide å sveive opp uansett.
Med snella i lavgir føles alt som en evighet og man rekker å oppleve følelsen av å miste fisk opptil flere ganger. Ute på Egga er det nemlig mange forskjellige strømsjikter gjennom vannet så mostanden i det du sveiver på føles forskjellig hele tiden.
I det ene øyeblikket har du sena rett ned og etter å ha sveivet hundre meter kan lina peke rett ut uavhengig av driftetfarten man har. Helt sprøtt!
Flere ganger måtte jeg dobbeltsjekke at jeg hadde på fisk, og det er en viss risiko ved å gjøre det, for hardt press på krokfestet gjør at fisk elegant kan stige av kroken.
25-30min sene begynte jeg å ane at enden på sveivingen snart var der og aldri har lyden av topshot vært så velkommen som akkurat da. Thomas har for sikkerhetsskyld filmet de siste 200 meterene opp fra dypet og en noget stresset Næristorp som ser hva som kommer opp hengendes på krok nr 2...
Blåkveite! En ekstremt lettende følelse å se at fisken ble med hele veien opp. Kleppen satt på første forsøket og i det den smeller ned i båten ramler kroken ut. Hvorfor skjønner man ved nærmere studering, blåkveitene er pill råtne i kjeften! Et høyt "JAAAAAAAAAAADDA!" høres utover havet før jeg synker sammen og feirer med en halvliter vann og ikke helt skjønner hva som akkurat
skjedde.
70cm
Foto: Thomas Tofte
Lik farge på undersiden som blålangene har på skinnet
Foto: Thomas Tofte
Art #103 - 3320g
Foto: Thomas Tofte
Something is wrong here..
Foto: Thomas Tofte
Happy fisker!
Etter highfives og gratulasjoner melder også Geir Magne om fisk og er godt på vei før fisken klarer å stige av kroken og svømme ned til dypet igjen. Mest sannsynlig en blåkveite det også.. synd!
På tur opp fra dypet, Andøya i bakgrunn
Jonas med ny pers på kolmule
En skuffa Espen etter en haug med brosmer
Etter et kjapt møte blir vi enige om å fiske på samme plass frem til vi må forlate Egga og Andenes for å sette nesa mot Andørja før mørket siger på.
For å gjøre lang historie litt kortere så ble det ikke flere fisk i båten vår før vi måtte avbryte for å kjøre hjem. Både Thomas og Geir Magne hadde på noe som mest sannsynlig var blåkveite på de to siste nedslippene uten at de kom opp. Tydelig merker i agn som var godt surret fast beviste at det hadde vært fisk i alle fall. Veldig synd var det og i ettertid konkluderte vi med at tynne sylskarpe enkeltkroker ikke var resepten for dette fisket. Mest sannsynlig ville det vært bedre å kjøre en sirkel eller mallekrok på knotlessknot og deretter en treblekrok i enden...
Thomas poserer mens hans sveiver..
Etter to nedslipp og mista blåkveiter på begge gutta innså vi at det ikke var tid til å fiske mere i denne omgangen, så vi kjørte opp til den andre båten for å se om de fikk noe spennende. De hadde allerede sveivet drøye 500 meter når vi var "ferdige" så det kunne ikke ta så mye lenger tid vel..?
Lang tid tok det, og opp kom det fisk. Skjønte det var noe på gang når Espen meldte fisk med pipestemme og Vilhelm dro på med ny Andenesrekord i kjapp klepping når han så hva det var...
Foto: Vilhelm Skilhagen
Blåkveite!
3320g til venstre, 4020g til høyre
Tenner, noen?
Etter noen kjappe bilder rydda vi dekkene i båtene og satte nesa hjemover mot Andørja, nå stod to dager med litt annet fiske på planen..
Bye bye Andenes, hope to see you again!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar