Dagen etter vi kom inn fra Andenes stresset vi ikke nevnverdig, og tok oss god til til frokost og utstyrsforberedelser.
Campen hadde akkurat fått inn nytt håkjerringutstyr som vi skulle bruke, så litt av morgenen ble brukt til å forberede dette.
Utstyret som skulle preppes var:
Shimano Tiagra 50W og Calstar Grafighter 60-unlimited med Winthrop titantrinser som var 5'3" lang.
I tillegg var stengene utstyr med short bent butt fra Alps - rimelig heftig utstyr!
Av sene skulle vi spole på to Tiagra sneller med 0.56 Tuffline.
Etter at stenger, tackler og handleturen var unnagjort, duret vi kjapt ut på havet for å fiske agnfisk. Det var unnagjort i ei fei så dreggen ble plassert i området hvor Thor Eivind fikk sin håkjerring på 982kg noen uker i forveien. Etter at dreggen fikk feste nede på 430 meter, hektet båt nummer to seg bak på oss slik at vi både kunne ligge to båter på samme dregg og skape et størst mulig duftspor.
Dregg, tau, kjetting og blåse
Disse to dagene hadde forøvrig jeg og Jonas byttet plass i båtene slik at jeg nå fisket med Vilhelm og Espen, og Jonas fisket med Thomas og Geir Magne. Dette fordi Jonas har erfaring med håkjerring, noe jeg
overhodet ikke har.
I tillegg til håkjerringutstyret hadde vi tatt med oss lett utstyr for å fiske sei mens vi venter på de svære dyra som subber bunn i stummende mørke. Seien fisket vi med små jigger montert på tunge jigghoder.
Ventingen kan begynne...
Fjorden var nemlig smekkfull av storsei som gikk rundt og spiste mikrosild i frivannet.
Fantastisk morsomt ventefiske og for en gangs skyld hadde jeg stor tro på at jeg kom til å bikke 10 kilos grensen jeg har jaktet på i flere år.
Hver gang jeg har listet meg ut på havet for å prøve å finne de virkelig store seiene har de forsvunnet som dugg for solen. Uansett!
Seiene stilte kjapt opp og Vilhelm var kjapt ute med en bra sei på første nedslipp:
Foto: Espen Abrahamsen
Strøken 12.5 kilos sei, trønderen sliter dog med et eller annet..
Jeg på min side, nifisket på seien hele dagen men klarte ikke å få ny pers. Dagens største for min del var denne:
Foto: Vilhelm Skilhagen
Østlending som åpenbart sliter med et eller annet, han også.
8.86kg
Foto: Thomas Tofte
Smekker sei på 10.5kg
Foto: Vilhelm Skilhagen
Sei på 9600g
Jeg ble sittende og nistirre på himmelen mens vakre Aurora Borealis danset avgårde over oss. Utrolig vakkert!
Vi innså etterhvert at nok var nok for denne dagen og kom oss tilbake på land for å hvile ut. 14 timer på sjøen holder noen ganger... :)
Den påfølgende dagen måtte vi fiske mer agn - og dette var lettere sagt enn gjort. Etter 1.5 time hadde vi klart å skrape sammen noen skarve makrell og sei, men forhåpentligvis nok ut dagen.
La oss til på blåsa vi la ut dagen før men den hadde dreid fullstendig feil som igjen resulterte i at vi måtte opp med dreggen og legge den til på nytt. Enda en time senere kunne vi starte å fiske, og som vanlig blir det mye venting.
Jeg var fast bestemt på å bikke ti kilo på sei og slapp ned jiggen fem sekunder etter at håkjerringagnet var på plass og fikk fast fisk på første nedslipp - endelig ny pers!
Foto: Vilhelm Skilhagen
9640g/103cm
I mellomtiden dukket det opp mye rart på jiggen, som ble fisket pelagisk fra 120m og opp til overflaten. Flere torsker og hyser synes jigg er fint å tygge på så jeg skaffet litt ekstra agnfisk, bl.a. denne hysa som var pers:
Foto: Vilhelm Skilhagen
2740g. 3kilosen sitter tydeligvis langt inne..
Det var alt han trengte og for å knuse sin gamle pers med denne fisken:
Foto: Vilhelm Skilhagen
10800g - og nå var han ferdig med å fiske sei
Timene gikk og brosme stjal agnet vårt et par ganger. Følte jeg var lei av drittlubben så jeg kjyla ned hysepersen min, det måtte jo gjøre susen?
Ikke spesielt vakkert bilde
Foto: Vilhelm Skilhagen
9920g/104cm
"Hvis seien er så dum at den er på plass når du kommer deg ut på havet, så kan du banne på at du kommer til å få en på 9.9kg."
Takk for den Jonas! :)
Resten av passet forble stille, seien gikk lei av jiggene våre, håkjerringene var ikke på plass og vi hadde en ferge kl 0730 vi skulle rekke. Vel på land gjorde vi opp seien og donerte den til lokalbefolkningen, rydda kjapt ut av hytta og klemte i oss en forferdelig blåkveitemiddag. Fysj og æsj.
Vilhelm på sin side hadde litt mer flyt enn oss et par uker senere, mer om dette kan du lese om her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10126932
Ønsker du å prøve deg på håkjerring eller noen av de andre fantastiske mulighetene rundt Andørja så finner du info og bookingmuligheter her:
http://www.andorja-adventures.com/ eller på Facebook:
https://www.facebook.com/AndorjaAdventuresAs
En ting er sikkert - jeg skal tilbake! Både for håkjerring men også for mye annet spennende som lokker.
Vil rette en stor takk til gutta som var med, Vilhelm Skilhagen, Jonas Botilsrud, Thomas Tofte, Geir Magne Hansen og Espen Abrahamsen. Takk for en fantastisk morsom tur!
Og helt tilslutt:
Burgerking har aldri smakt så bra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar