fredag 30. desember 2016

Romjulsgjedde del 2

28.12.2016

Tilbake på samme vannet to dager senere, og denne gangen hadde Jon tatt turen fra Telemark for og fiske litt gjedde på isen. Vi fisket i samme område som sist, men flyttet oss litt vekk fra området som hadde levert fisk.

Tidlig opp om morningen, kjøre en bit, kjøpe boller på bensinstasjonen og vipps så var vi fremme. Etter en rusletur på den speilblanke isen var vi på plass og fikk etterhvert plassert alle stengene der de skulle stå.

Når Jon skulle sette ut den siste stanga ville ikke agnfisken synke skikkelig, så etter noen runder opp og ned i hullet kom det jaggu en gjedde i full fart og tok agnfisken ut av hånda på han. Den satt selvfølgelig ikke, var sikkert liten..

Etter dette skjedde det ikke stort. Vi fisket litt med myska og balanse for og se om det var noe abbor og få, noe det selvfølgelig ikke var. Tre timer senere runna det hos Jon og han spurtet bort til feil stang, og når han var forbi stanga det runna på gikk han skikkelig på snørra...

Jeg tok med avkrokningstingene og veienettet og løp bort for og hjelpe til. Mothugget ble satt, og det var som og sette krokene i bunn, og gjedda fossa avgårde med sene.

Etter en halvdrøy fight, hvor fisken var oppe i hullet 5 ganger før jeg fikk styrt den inn kom det en kubbete og velkondisjonert gjedde opp på isen. Snakk om strøken fisk!


Foto: Andreas Næristorp

106cm lang.

Foto: Andreas Næristorp

Praktfull gjedde på 9200g!

Foto: Andreas Næristorp


Fisken ble sluppet tilbake igjen, og vi kunne sette oss ned i stolen og prate med tullball. Et par timer senere får jeg to pip i en av mine varslere, men ingenting mer skjer. Så jeg går først til en stang, så til neste og det er ikke før jeg går mot den tredje stanga at det brått drar avgårde. Gjedda stod åpenbart og var skeptisk med agnfisken i kjeften. Mothugget sitter, og fisken har et par tre utras før den blir landet uten noe dramatikk. Nok en velkondisjonert fisk.

Foto: Jon Kolstad

6100g/89cm

Dette vannet som  har jeg fisket en håndfuller ganger tidligere, uten og se snurten av gjedde. Og etter to dager begynner noen koder og knekkes, må jeg si meg veldig fornøyd. Det spiller ingen rolle hvem som får fiskene, men at vi faktisk får fisk når man skal lære seg en ny sjø. Man lærer så lenge man lever, og jeg tror det er rett før det kommer til og skje noe veldig kult utpå der..


Foto: Andreas Næristorp


Takk for turen, Jon! Dette må vi gjenta!




tirsdag 27. desember 2016

Romjulsgjedde del 1

26.12.2016

Har knapt vært utenfor døra de siste 2 månedene, så jeg fant ut at det var på tide og fiske litt igjen. Etter en liten runde for og få selskap på isen, ble Eivind med på tur. Kan ikke huske sist vi fisket sammen, så det var trivelig.

Eivind har ikke noe kjempegjedde som pers, så jeg håpet at han kanskje skulle få en skikkelig bildefisk idag og ny pers.

Foto: Robert Gade


Vi kom oss avgårde i relativt grei tid, og var på plass rett før kl 0900. Rusla ut på den speilblanke og steinharde isen, og etter litt sjekking på sjøkartet vi har for denne sjøen på mobilen fant vi dagens utvalgte plass.
En plass som har levert litt gjedde de siste ukene, så trua var egentlig på topp og det er uvanlig til meg og være.

Satt ut tre stenger først, og hjalp Eivind med og få ut sine stenger. Så var det bare og sette seg ned og vente.

Stormen Urd var i anmars, så jeg var spent på hvordan den ville treffe oss ute på isen. Det viste seg forøvrig at det gikk helt greit, det kom noen vindkuler og bittelitt snø iblant, men ikke noe krise.

Robert kom etterhvert tuslende ut på isen, og satte ut sine stenger 100 meter fra oss. Skjedde ikke noe borte hos han heller, så vi fikk tid til litt skjitprat i mellom vindkulene.

Like ut etter kl 1300 kom dagens første run, på en av mine stenger plasser på 5 meters dyp. Kroker fisken, og den kjennes ganske bra ut. Lenge siden jeg har fått gjedder som fightet såpass bra, så jeg ble litt lurt av alt rabalderet den laget, før den fikk seg en tur opp på isen.

Foto: Andreas Næristorp

Stutt og butt


Fisken var stutt og butt og ble veid til 6020g og 89cm før den fikk svømme videre.




Foto: Robert Gade


Dagen tuslet og gikk, og jeg var fast bestemt på og se om vi kunne få med oss "kveldsbettet" etter at sola gikk ned, og det begynte og bli mørkt. Og jaggu runna det ikke igjen.. på en av mine stenger denne gangen også.

Denne fisken fightet også relativt bra, men kom opp uten nevnverdig dramatikk. 

Litt tynnere og kortere enn den forrige, men allikevel en grei fisk på 5kg blank og 85cm.

Foto: Andreas Næristorp


Foto: Eivind Stensrud

Etter denne fisken begynte det og bli mørkt, så vi pakket sammen og kom oss til bilen. Litt synd at det ikke ble pers på Eivind, men sånn er det i blant. Neste gang, Eivind!


Foto: Andreas Næristorp


Takk for en trivelig tur. Vi får ta den store senere.

søndag 25. desember 2016

Filmsnutt av ansjos i Oslofjorden sommeren 2016

I sommer var det mengder med ansjos inne i Oslofjorden, som ganske mange av oss artsfiskere fikk krysset av. Jeg filmet et snaut minutt med speilrefleksen for og vise hvor mye det kokte den dagen jeg og Jonas var ute og fisket etter dem.

Vi fikk et lite knippe ansjos og var fornøyde med det :-)





lørdag 17. desember 2016

50 000 visninger - Tusen takk!

Det er nå 3 år siden jeg startet denne bloggen.
Den har ikke vært prioritert til enhver tid disse årene, men jeg lover at jeg skal bli flinkere til og holde den oppdatert med det jeg driver når jeg kommer meg ut på tur.

Det kommer fremover til og bli lagt ut mer og mer film også og jeg håper at det er noe som kan falle i smak.

Takk til alle dere som er innom en tur og tar en titt innimellom, det er stor stas!



Foto: KJS

søndag 11. desember 2016

Film fra Eggakanten 2013

Har omsider kommet igang med litt videoredigering, og først ut er en film fra fisketuren vi hadde på Eggakanten utenfor Andenes i september 2013.

På turen var meg, Thomas Tofte, Geir Magne Hansen, Vilhelm Skilhagen, Jonas Botilsrud og Espen Abrahamsen.

Espen og jeg fikk en blåkveite hver mens jeg og Geir fikk i tillegg et knippe med uer opptil snaue 7kg. Skulle gjerne ha filmet mer av fisk og fisking, men GoPro2 er ikke akkurat optimalt :-)



Første gangen jeg har brukt et redigeringsprogram, så det ser foreløpig ganske amatørmessig ut. Men man lærer så lenge man lever :)

tirsdag 6. desember 2016

Kort filmsnutt fra fiske i Åkrafjorden

Har mange titalls timer med film jeg sitter og går igjennom, så jeg har lastet opp et av klippene fra en tur jeg, Jon og Jonas hadde til Åkrafjorden i 2014.


Ikke veldig spennende, men jeg kroket en fisk nede i renna, så ble vi kastet avgårde mot en kant som gjorde at jeg satt meg fast i leira. Da de andre fikk sveivet opp kom det en hyggelig brosme og dro meg løs slik at jeg fikk sveivet opp :-)




GoPro film: Jon Kolstad


I mangel på bedre ting og skrive om kommer jeg til og legge ut litt godt og blandet på bloggen den neste tiden. Følg med :-)

lørdag 3. desember 2016

ArtsFiske.com

For noen uker siden så ble det lansert en ny nettside for oss som driver med artsfiske - www.artsfiske.com




Dette er en helt gratis side, hvor du enkelt kan registrere din egen artsliste, og alltid har kontroll på den hvor enn du er i verden. Personlig så er jeg glad for at det endelig har kommet et enkelt alternativt til Excel arkene jeg har brukt for og holde kontroll på artslisten min.

På disse sidene kan du legge opp nye perser også etterhvert, så samles alle fisk av samme art du har fått slik at du på sikt generer en slags toppliste over fisk du har fått.

Det lages også lister over alle som har mest arter i Norge og en hel rekke andre funksjoner.


Veldig oversiktlig og ryddig.


Slik ser topplistene i Norge ut.

Har du ikke allerede sjekket ut sidene, så registrer deg og begynn og legge opp artslisten din. Dette er ikke bare morsomt for deg selv, men morsomt for alle andre som også driver med dette her. En enkel database hvor du kan søke informasjon som kan være nyttig for alle og enhver.

Sjekk også ut artsfiske.com på Facebook hvor det blir holdt uhøytidelige konkurranser og hvor det til stadig blir lagt ut ny informasjon.

https://www.facebook.com/Artsfiskecom/?fref=ts

søndag 27. november 2016

Sik bonanza i Østfold

07.08.2016

August er vanligvis en hektisk måned hvor jeg ikke får skrevet så mye som jeg ønsker, da stortsett hele måneden går med til reising på diverse fisketurer og 2016 var ikke noe unntak. Men denne turen jeg og Jonas hadde til Østfold på jakt etter sik må det nesten skrives litt om:

Turen ble litt bråbestemt, men vi var klare for avreise allerede 0620 fra meg, siden det er en god kjøretur ned dit.
Ryktene gikk om at det var skikkelig fres i siken den foregående uken, og med min patetiske pers på sik fra 2015 som lød på 790g tatt på isen langt oppe i Rendalen, var det bare en ting og gjøre..

Vi kom etter et par pitstop etterhvert på plass. Vi startet og fiske rett før halv ni. Planen var relativt enkel - to stenger, glidetakkel og mark. Erfaringsmessig er ikke disse sikene som noen annen sik jeg har fisket etter. Vanligvis er de utrolig kjipe og spiser bøss, men i brakkvannet i Østfold oppfører de seg litt annerledes og hiver gjerne nedpå en døggers.

Etter at jeg fikk rigget opp og kastet ut den første stanga, rakk jeg bare og ta frem den andre før det nappet. Ingen av oss skjønte noe som helst på det tidspunktet, og slik skulle det fortsette hele dagen.

Den første fisken for dagen var ny pers for meg, med sine 930g. Utover dagen fikk vi oppleve et sinnsykt rush med fisk, med sik i bøtter og spann, hoppende sjøørreter og jagende storabborer. Jeg hadde med jiggutstyret men de var dessverre utenfor kastehold..


Oppsummert fikk jeg 21 sik med 4 over kiloen, og Jonas fikk rundt 15 stk og 3 over kiloen. Vi sluttet og fiske kl 1300, da det var meldt kuling og et heftig regnvær. Rakk vel akkurat og lukke døra før det sprutregnet og blåste høyballer rundt hodene våre, men det var 4,5 heftige timer med masser av action, kule fisk og mye fnising.

Jeg perset vel 5-6 ganger, og var storfornøyd med det. De største fiskene var disse to:

Foto: Jonas Botilsrud

1160g

Foto: Jonas Botilsrud

1100g

Foto: Andreas Næristorp

Relativt kjipt mattebilde..

Foto: Andreas Næristorp

Dagens største på matta.

Det er ganske sprøtt at en art kan være så forskjellig fra plass til plass, men at jeg skal ned igjen neste og for og jakte på de på halvannen+ er det liten tvil om. Sik som napper som stam, og fighter som en stam er rimelig spesielt - og rimelig heftig!

Takk for turen Jonas!

lørdag 19. november 2016

Kveldstur i Bergen

24.10.2016

For en snau måned siden var jeg i Bergen i forbindelse med jobb, og når vi var ferdige på kontoret for dagen ble det klart at jeg hadde mange timer og slå ihjel på hotellrommet. Hotellrom er relativt kjedelig, så jeg sendte en melding til både Geir og Endre om de skulle ut på tur ikveld, været var strålende og det var lite vind.

Det viste seg at gutta skulle på tur sammen, så jeg spurte pent om jeg kunne bli med ut for noen timer med frisk luft.

Jeg må si - gutta i Bergen stiller alltid opp. De låner ut utstyr, de låner ut klær, takler, agn og alt som hører med. Så tusen takk for det Geir!

Plassen vi skulle til var en kul liten spot, som visst leverer veldig mye forskjellig.

Fisket tok ikke akkurat av, men jeg fikk en lange og en lyr, før en liten piggskate nafset i seg makrellbiten min. Ikke akkurat den største skata jeg har fått, men det spilte liten rolle. Liten og søt er lov det og :-)

Foto: Geir Andreassen

Piggskate på 845g.


Kveldens høydepunkt var dog når himmelen plutselig ble grønn, og jeg fikk leke meg litt med noe ny optikk jeg har kjøpt. Optikken leverte den, men plasseringen vår i forhold til og ta nordlysbilder var kanskje litt suboptimal. Ble noen bilder før det etterhvert gav seg.

Foto: Andreas Næristorp


Nordlys er alltid kult, spesielt når man er veldig langt sør i landet. Vi er ikke akkurat bortskjemte med det her jeg bor, ei heller gutta på andre siden av landet.

Takk for en fin kveld Endre og Geir! De store tar vi neste gang.

søndag 6. november 2016

Gjeddefiske på Øyeren

29.10.2016

Forrige helg hvor det fremdeles var noe som lignet på høst (og ikke vinter - som nå) var jeg og Andreas en tur på Øyeren på jakt etter storgjeddene der.

Andreas har mildt sagt hatt flyt på gjeddefronten i høst, med sålangt 7 gjedder over 10kg med en fisk på 17+ i topp, så det var trivelig og få være med gjeddemesteren på tur igjen ;-)

Teknikken for dagen var og dorge med agnfisk. En metode som ligger litt mellom slowtrolling og duppmeite, eller en kombinasjon av begge minus duppen da selvsagt.

Dagen startet tregt. Ikke før det hadde gått et par timer får vi et høgg på venstre stanga, jeg tar tak og kroker og blir møtt med maaaaaaaaaassiv motstand. Etter et par hoderist faller fisken av, det viser seg at den bare har holdt i agnet på tvers i kjeften, og har ikke vært i nærheten av noen kroker. Veldig surt, for det kunne vært en bra fisk for min del som har 20-30 turer etter gjedde siste to årene uten og få noe særlig fisk.

Akkurat i det eftasbettet skal starte hugger det på ny, og denne gangen blir fisken med helt opp. Den kjennes helt grei ut, og jeg melder en 7-8kilos fisk når vi ser den bak båten.

Foto: Andreas Ånerud Johansen

Finfin gjedde på 7020g\103cm.


Vi snur og kjører en ny runde over samme plassen igjen, og denne gangen ser vi en stor gjedde på sidescanen og det tar ikke mer enn 5 sekunder fra jeg melder at "den stanga bøyer seg snart" før det hugger brutalt. Andreas kroker og fighten er i gang. En sprek høstgjedde som virkelig trøkka på med flere lange deilige utras, og jeg håver sikkert på første forsøk. Det viser seg at det er Andreas sin åttende gjedde over 10kg i høst - snakk om flyt!

Foto: Andreas Næristorp

123cm...

Foto: Andreas Næristorp

Andreas med gjedde på 11940g!

Foto: Andreas Næristorp

Fisken ble selvfølgelig sluppet ut igjen.


Resten av passet skjer det ingenting. Vi truer på halvannen time til før jeg må til land for andre planer. De andre planene gikk ut på vading, ny plass og supertrua. Jeg og Karl Johan fant to fine piggvar, men ingen av de ville leke.

Et bra fiskedøgn og høsten savnes allerede!

søndag 23. oktober 2016

Vadetur etter piggvar

15.09.2016

Denne dagen var det jeg, Karl Johan og Ole-Håkon som skulle ut og vasse litt. Planen var og lete etter nålefisker som både jeg og KJ mangler på artslistene våre. Det tok litt overbevisning av KJS for og få han med ut på det, men når det kan kombineres med og se etterpiggvar gikk det greit.

Tror vi er like motiverte begge to for og fiske etter kjipe nålefisker med mikrokrok, for etter og ha møtt Ole-Håkon og vadet i 15 minutter økte vi tempoet og gikk rett over i piggvarmodus - til Ole-Håkons oppgitthet :D

Plassen vi vadet er relativt stor, så det ble noen turer frem og tilbake, uten og finne veldig mye spennende de første passene over. Karl Johan fant en rødknurr som OHH fikk fiske på siden han mangler arten, men etter og ha kroket og mistet den ble den etterhvert borte. (Tror Heier fulgte etter den i 30min rundt på stranda)

På runde nummer tre tilbake til ene stripa, fant jeg en piggvar på rundt kiloen helt nedgravd. Den nekta selvfølgelig og bite.. den neste jeg fant var mikro så den fikk ligge i fred, men etter og ha gått noen titalls meter til på samme dyp fant jeg en som så enormt stor ut i ytterkanten av vinduet. For de som har vadet noen ganger så ser fisken 3 x større ut når du går med vinduet på strak arm og ser fisken i ytterkanten.

Jeg satt på en stor ansjos, slapp ned, justerte avstanden til fisken litt og løftet på agnfisken 2 ganger før det smalt. Fisken satt, og etter en heller udramatisk fight kunne Karl Johan (som stod bak meg) dra håven av sekken min og håve den for meg. Konge!

Vi gikk en tur inn på land for og veie og ta bilder, før vi skulle vade  videre.

Foto: Karl Johan Sæth

Fisken var ekstremt kondisjonert og veide 2340g, min tredje største.


Like etterpå fant Ole-Håkon en mikro piggvar på under hektoen som også ville spise agnfisk, så den fikk seg en tur i vinduet før den ble satt fint ut igjen.

Etterhvert gikk vi lei, og flyttet oss til en annen plass med større sjanser for nålefisker.
Her var Heier raskt ute med og finne en tangsnelle som var på farten. Jeg slapp ned mysisen, og den titta interessert på agnet, og  var på vei for og spise det når det plutselig kom masse bølger fra alle kanter. Båt trafikk midt på natten kan anbefales. NOT!

Jeg stod allerede på tær, så jeg måtte flytte meg innover for og ikke fylle vaderne med vann, og når bølgene gav seg var den vekk. Noe mer spennende så vi ikke på denne turen..

Takk for turen gutter!

søndag 9. oktober 2016

Svalbard 2016 - The full story

Etter fjorårets tur til Svalbard satt vi igjen med mange nye erfaringer og noen nye arter på blokka. Noe av det vi lærte i fjor var at været er fullstendig ustabilt, noe som kan gjøre forholdene for og fiske på dypet vanskelig.

Det aller første vi konkluderte med var at vi måtte kjøpe inn dreggutstyr til årets tur.
Med dreggutstyr blir man mye mer fleksibel i forhold til hvor og hvordan du fisker og ved og ligge på plasser man har troa på fisker man effektivt på disse områdene.
Årets tur ble forlenget i forhold til fjorårets, og denne gangen skulle vi være 4 hele dager på havet. Med på turen var undertegnede, Karl Johan Sæth, Ole-Håkon Heier, Ståle Fjøsne, Jonas Botilsrud og Stein Johannesen.

I år som i fjor skulle håkjerring utstyret være med på tur igjen. Med dregg på plass får man fisket effektivt på en plass uten avdrift, som skaper et stort luktspor. Dette fungerte mildt sagt bra!
Ukene før avreise ble det dobbelt og trippelsjekket pakkelister, hvem-tar-med-hva og koordinering med alt det praktiske før en sånn tur. Agn og søkker og alle andre ting som vanligvis er på tur må pakkes ned. Facebook er genialt for og planlegge slike turer og alle får med seg hva som blir skrevet der.

Foto: Andreas Næristorp


Ved ankomst Longyearbyen flyplass krysset alle fingre og tær etter fadesen i fjor, hvor bagasjen min ikke kom fram. Hvem sin tur var det nå?
Etter å ha ventet på bagasjen en halvtimes tid viste det seg at stang røret til Ståle ikke hadde kommet med flyet. Heldigvis ikke den største katastrofen, men kjedelig er det uansett.

Den første dagen ble brukt på siste innkjøp av mat og drikke og få oss en god natt søvn før 4 dagers hardt slit skulle begynne.


Avreisedag til Isfjorden
Værmeldingene de neste dagene så fine ut når vi reiste fra Longyearbyen. Etter å ha fylt opp båten med folk, mat og fiskeutstyr og noen kilo med selkjøtt til håkjerringa var vi på vei utover fjorden. Denne gangen var det relativt fint vær og lite vind, så planen vår var å starte på plassene vi avsluttet i fjor. Her hadde vi et ganske morsomt fiske etter ulker, skater og gapeflyndrer. Det og få litt fisk i båten hjelper alltid på humøret, men når vi etter tre timer knapt hadde fått en fisk og været hadde slått om var det ikke annet og gjøre enn og søke le - nok en gang.

Foto: Andreas Næristorp

Heftig dreggutstyr ble kjøpt inn på forhånd.

Foto: Andreas Næristorp

Heier ser skeptisk ut - men er mer spent enn noen gang!

Foto: Ole-Håkon Heier

Jeg fikk en liten kloskate rett under halvkiloen første par timene.



Skulle været ødelegge fisket for oss denne turen også? Moralen om bord på båten fikk seg en knekk. Det var ikke annet og gjøre enn og gjøre klart dreggutstyret vi investerte i på forhånd og dumpe ankeret.
Vi la oss til på en plass vi hadde troa på. Det var 150 meter med nærhet til dypere vann, og slike plasser leverer alltid fisk. 

Dette fikk vi bevist etter at vi hadde blitt kastet rundt i sengene våre til høy sjø og 20 sekundmeter vind den første natta. Dreggfestet holdt og først oppe denne morgenen var Ole-Håkon.

Turens første norgesrekord

Det tok ikke lang tid før vi hørte en hysterisk fisker i full eufori ute på dekk. Vi andre som sov skjønte ikke hva som foregikk ute på dekk klokken 0500. Det viste seg at Ole-Håkon ikke hadde fått sove og satt alene ute på dekk og fisket. Etter en liten stund nappet det, og opp kom en soleklar knusing av norgesrekorden på gapeflyndre.
Fisken var dessverre tynn, men var både bred og lang og klokket inn på 1240g og 49cm. En drømmefisk!


Norgesrekord på gapeflyndre


Etter dette stod jeg, Jonas og Karl Johan opp for og fiske og utover morgenkvisten tok fisket fullstendig av. En stund hadde vi både to og tre gapeflyndrer samtidig og iblant dukket det opp ei kloskate. Snittvekten på fiskene var høy, gapeflyndrene snittet på nærmere 700g og kloskatene rundt 1 kilo.

Foto: Andreas Næristorp

Karl Johan med pers på gapeflyndre på 800g+ og Jonas med pers på kloskate som veide 1620g.

Foto: Andreas Næristorp

Karl Johan med pers på gapeflyndre. One-eyed Jack på 800g+


Selv fikk jeg noen gapeflyndrer hvor de fleste var ny pers og toppfisken var på 960g. En art jeg ikke trodde jeg kom til og perse på etter og ha fått en fisk på 840g tidligere, men på Svalbard er tydeligvis alt mulig!

Foto: Stein Johannesen

Gapeflyndre på 960g og den tredje persen på gapert, på Svalbard.

Foto: Stein Johannesen

Gapert på 920g\42cm


Foto: Ole-Håkon Heier

Noen hyser ble det tydeligvis tid til og.



En time senere fikk resten av gjengen gnidd søvnen ut av øynene og kom ut for og fiske. Det fisket vi opplevde de neste 5 timene var rett og slett sinnsykt. Samtlige perset på gapeflyndre og noen også på kloskate. Ståle fikk to nye arter under denne økta, en gapeflyndre og en liten blåkveite som dukket opp ut av det blå. På fastlandet fiskes disse på 600m og dypere langs Egga-kanten, på Svalbard får vi de så grunt som 110m!

Foto: Ole-Håkon Heier

Gutta softer

Foto: Ole-Håkon Heier

Jonas hjelper til med dregg prepping

Foto: Ole-Håkon Heier

Stein med ny art - kloskate

Foto: Ole-Håkon Heier

Ståle med ny art - Gapeflyndre på 600g+

Foto: Ole-Håkon Heier

Ståle med ny art - blåkveite

Foto: Ole-Håkon Heier

Hektisk på dekk


Foto: Ole-Håkon Heier

Karl Johan med drøy dobbel

Foto: Karl Johan Sæth

Heier med pers på torsk - 9700g

Foto: Ole-Håkon Heier

Jonas med drøy dobbel av gapeflyndre


Foto: Ole-Håkon Heier

Dobbelthugg med blåkveiter


Vi fikk fisket av denne plassen effektivt da vi pendlet en del frem og tilbake, og kort oppsummert etter noen timers fiske hadde vi fått følgende:

Gapeflyndrer på 1240g (Norgesrekord), 960g, 930g, 920g, 880g, 880g, 860g, 850g, 840g, 800g og mengder med fisk mellom 600g og 800g.

De største kloskatene vi fikk her veide 1620g, 1380g, 1360g, 1360g og 1180g i tillegg til noen fisk mellom 500g og 800g.

Aldri i noen sammenheng har jeg hørt om en lignende rekke med store gapeflyndrer. Etterhvert flyttet vi dreggen for å begi oss ut på nye jaktmarker.

Foto: Ole-Håkon Heier

Ståle med ny art - kloskate!


Nye plasser prøves

Før turen hadde jeg gjort en del research og kom opp med en teori som måtte prøves ut. Teorien gikk ut på at vi burde prøve å fiske i renna som strekker seg fra Eggakanten og langt inn i Isfjorden.
Det er en sjanse for at disse arktiske kaldtvannsfiskene vil finne veien inn i fjordene via denne renna. Nå var det på tide å sette denne teorien på prøve og dregge opp på litt dypere vann.

Ideen her var å kombinere vanlig bunnmeite med håkjerringfiske og forhåpentligvis fortsette å pendle nok på dreggen, til at vi kunne fiske av et større område effektivt.
Vi flyttet dreggen, men været var mildt sagt utfordrende så vi kom ikke så langt ut som jeg hadde ønsket. Etter at båten hadde posisjonert seg havnet vi allikevel på et uhyre interessant område med gode sjanser for både det ene og det andre.

Foto: Ole-Håkon Heier

En ny morgen gryr..


I løpet av morgentimene kroket Jonas noe stort og tungt, og etter en liten stund landet han en flekksteinbit. En art vi hadde snakket en del om før turen, og nå lå det plutselig en flekksteinbit på 10,1kg sprellende på dekk! En skikkelig drømme fisk, og art nummer 112 for Jonas. 


Jonas med turens første flekksteinbit - en virkelig drømmefisk


Etter denne fisken stod Karl Johan opp. Han og Jonas og gjorde klart håkjerring utstyret og slapp ned sirkelkroken agnet med en bit av sel. Det tok ikke lang tid før det nappet.
Jeg sov som en stein og ble vekket et par timer senere av at Jonas ropte at Karl Johan hadde kroket ei håkjerring. Det var bare og stå opp og assistere gutta som stod på dekk. Jeg fikk etter hvert også vekket flere som kom for å bistå oss ute på dekk for at håndteringen av disse store haiene skulle gå så kjapt og smertefritt som mulig.

Etter en kort, men tungt fight kom fisken opp langs båtsiden. På forhånd hadde vi gjort klart alt av landingsutstyr, og vi hadde en Zodiac gummibåt til disposisjon for å gjøre håndteringen enklere. Fisken ble sikret og vi tok lengdemål og rund mål og bruker en formel for å beregne vekten til disse store majestetiske fiskene. Fisken var 318cm lang og hadde et mål rundt buken på 155cm og en estimert vekt på 264kg! Karl Johan sin art nummer 113.

Foto: Ole-Håkon Heier

KJS med håkjerring på 264kg


Etter å ha sluppet løs fisken svømte den rett ned i dypet igjen. Håkjerringene har ikke svømmeblære som vanlige fisk og tåler trykkforandringene og catch and release.

Da jeg allerede var våken og fikk jeg muligheten til å prøve meg på håkjerring jeg også. Ingen andre fisket på det tidspunktet, og nå var vi flere som var våkne klare til og assistere. Jeg slapp ned den største biten med selkjøtt jeg kunne finne, og lagde meg noen brødskiver mens jeg ventet. Jeg rakk ikke å gjøre noe annet enn og spise 4 brødskiver, før det raslet i knarren på Tiagraen.

Jonas var kjapt ute med og stroppe på meg seletøyet og jeg gjorde meg klar. Akkurat det som skjedde det neste minuttet har jeg spilt av i hodet mange ganger under tidligere forsøk etter håkjerring. Fisken fikk litt tid før sirkelkroken skulle gjøre jobben sin. Jeg sveivet inn all slakken og sveivet det jeg klarte og så på at stanga bøyde seg mer og mer før den pekte ned i sjøen. Jeg la all vekt bakover for å kroke fisken før den virkelige jobben begynte. Fast fisk!


Foto: Jonas Botilsrud

Full konsentrasjon og håkjerring på kroken


Selve fighten var av det interessante slaget. Fisken var veldig bråkete og tok ved flere anledninger sene på hard brems. Flere ganger fikk jeg slakk sene, og det kommer av at fisken ruller seg oppover wiren på takkelet. Man må være på vakt hele tiden og kjøre fisken så hardt at den ikke klarer og rulle opp hele takkelet og til slutt ryke braiden mot det rue skinnet. En snau halvtime senere kunne Jonas ta tak takkelet som består av 10 meter med 3mm mono og starte og trekke fisken opp mot båten. Håkjerringa hadde rullet seg inn i den nedre delen av takkelet som består av 10 meter 3mm plastbelagt wire. Noen minutter senere var fisken sikret, og vi tok lengde og rund mål av fisken. Fisken var 328cm lang og 160cm rundt buken. Estimert vekt 290,54kg og ny allround pers for meg, og samtidig art nummer 115. En stor hannfisk!

Foto: Karl Johan Sæth

Min første håkjerring


Etter å ha landet og sluppet tilbake to håkjerringer på like mange timer var vi så gira og slitne at vi måtte ta en matpause for og hente oss inn igjen. Vinden hadde skiftet retning, så de neste par timene ble vi sittende og vente på at vi skulle pendle vekk fra håkjerringplassen, samtidig som vi fylte opp kroppen med karbohydrater og væske igjen.

Flekksteinbitbonanza


Foto: Andreas Næristorp


Jeg, Jonas og Karl Johan gjorde oss klare til og fiske igjen når vi kom til rett plass og vekte de andre.
Var Jonas sin flekksteinbit tilfeldig, eller var det flere der nede? Karl Johan var førstemann til å treffe bunn og det tok et kvarter før det nappet. Harde, hissige napp fra en sint fisk og tilslaget satt som det skulle. Fisk på! Jeg gjorde klar kleppen og stod klar for å lande det som kom mot overflaten. Flekksteinbit! Landingen gikk udramatisk og hans art nummer 114 var i boks. En heftig fisk på 9kg!
Plutselig ble det kaos i båten. Agnfisk, takler, bommer og søkker fløy veggimellom ute på dekk. Nå skulle alle slippe ut og det ble helt stille på dekk, med unntak av Karl Johan som fniste som en liten jente etter og ha fått sin drømmefisk.

Foto: Andreas Næristorp

KJS med flekksteinbit


Jeg fisket nå bakerst i båten og hadde oversikt over alle de andre. Plutselig ser jeg Ole-Håkon står med bøy i stanga og gliser bredt, og er faktisk tøff nok til og melde flekksteinbit. Ikke nok med det, han fikk rett. Med et smell lander de Ole-Håkon sin art nummer 113 i Norge, en velkondisjonert flekksteinbit på 10,4kg.

Foto: Stein Johannesen

Ole-Håkon med sin drømmefisk


Samtidig som han lander fisken står jeg og drar bomtilslag på bomtilslag på noe som vil ha makrellen min på bunn, 250 meter under oss. På det fjerde tilslaget sitter omsider fisken og jeg kjører den pent og rolig hele veien opp. I overflata kommer en sinna flekksteinbit til syne. Nervene mine var på det tidspunktet så frynsete at om fisken hadde falt av, hadde jeg nok sippa i to uker etterpå. Suksess og min art nummer 116 i Norge, flekksteinbit på 7,9kg!

Foto: Karl Johan Sæth

En utopisk fisk..


I mellom disse tre flekksteinbitene fikk Ståle og Stein hver sin blåkveite, som var ny art for Stein og ny pers på Ståle. 

Foto: Ole-Håkon Heier

Normal dobbel(?)

Foto: Jonas Botilsrud

Ole-Håkon med blåkveite tatt på krokstørrelse #10. Deep-sea-mikro prosjektet leverte..


Norgesrekord nummer to

Fisket døde fullstendig ut, så jeg kom med et forslag om at vi skulle slippe ut resten av tauet. Dette for og kunne fiske på en annen interessant plass. En halvtime senere var tauet strukket og vi var klare igjen. Stein slapp ned først, og det tar ikke mer enn 5 minutter før det napper. Fighten minnet mye om flekksteinbit. 

Jeg stod klar med kleppen og når fisken kom opp i overflaten var det ingen av oss som skjønte noe. Landingen gikk fint og når en blåsteinbit hamra ned på dekk stod det 6 voksne mannfolk og hylte av jubel!
Blåsteinbit har aldri blitt tatt på stang tidligere, og Stein hadde tatt den aller første i Norge. Fisken veide 7,2kg og var Stein sin art nummer 92. Vi prøvde i mange timer for å få flere blåsteinbit, men vi fikk ingen flere.

Foto: Andreas Næristorp

Ingen ord trengs..

Foto: Ole-Håkon Heier

En velkondisjonert blåsteinbit tatt på makrell


Mellom litt søvn og blåsteinbiten rakk jeg et nedslipp, hvor agnet fikk ligge mer eller mindre i ro i over 2 timer før det omsider nappet. Gav fisken god tid i tilfelle det skulle vise seg og være en skate. Skate var det riktignok ikke, men det var turens største blåkveite som fikk seg en tur i båten.

Foto: Stein Johannesen

Blåkveite på 2820g


Foto: Andreas Næristorp

De ser alt annet enn snille ut :)


Foto: Stein Johannesen

Riktige tannebisser på disse kveitene!


Den siste natta kom og denne skulle brukes til og fiske håkjerring. Nå var det Ståle som skulle prøve seg. Etter 1 times dro det av gårde på stanga til Ståle. Jeg assisterte han før han sveivet på fisken og kroket turens tredje håkjerring. Nå hadde vi mye gammel sjø så fighten ble slitsom, men etter en halvtime var fisken sikret ved siden av båten. Fisken ble målt til 312cm i lengde og 150cm rundt magen og estimert ble 250kg.

Foto: Ole-Håkon Heier

Stampen begynte og lukte j***lig etterhvert.. sel og agnfisk


Foto: Ole-Håkon Heier

Selkjøttet gjorde virkelig jobben

Foto: Andreas Næristorp

Ståle med ny art - håkjerring


Resten av natten skjedde det ingenting, og når vinden tok seg opp utover natta gikk alle og la seg igjen. Det ble rett og slett for vanskelig og fiske.

Aller siste fiskedag flyttet vi dreggen noen kilometer for og prøve en siste plass. Været var fint og, og en time senere napper det tungt hos Stein. Tilslaget sitter og endelig satt flekksteinbiten for Stein også. I timene som fulgte ble det bare noen torsk, så det var en perfekt avslutning på en heftig fisketur.

Foto: Andreas Næristorp

Første mannen i Norge med alle tre steinbitene artene


Foto: Karl Johan Sæth

..som ble lunsj til alle ombord. Fantastisk matfisk!

På vei tilbake til Longyearbyen rakk vi en halvtimes tid med fisking etter glattulker og annet smått, hvor vi fikk et knippe glattulker, masse torsk og en gapeflyndre. Alt på hekle selvfølgelig.

Foto: Andreas Næristorp

Morsomme småtasser!

Foto: Andreas Næristorp

..disse må selvfølgelig dokumenteres skikkelig.



Ingen i gruppa som reiste til Svalbard i år klarer og sette ord på hva vi opplevde på denne turen. At det skulle klaffe og gi slike resultater hadde ingen trodd på forhånd, og noen uker etterpå har det ikke gått opp for oss hva vi opplevde.

Det verste er nok at jeg tror vi bare har skrapt i overflaten over hvilket potensiale som finnes på øya der oppe på 78 grader nord. Om vi i fremtiden er mer heldige med været og får fisket effektivt på de plassene vi ønsker tror jeg potensialet for flere utopiske fisk, store som små er enormt.


Foto: Andreas Næristorp / Selvutløser

Suksess! Et bilde sier mer enn tusen ord.


Alle data vi samlet fra håkjerringene ble gitt til forskningsprosjektet på håkjerring, som er et samarbeid mellom Universitetet i København og Universitetet i Tromsø, og tilbakemeldingen var at hannfisken jeg fikk var en stor hannfisk - mer om dette kan leses hos Hooked.


Avslutningsvis er det en ting som skal nevnes. Det er ikke bare å slippe ned og heise opp drømmefisk etter drømmefisk i Isfjorden. Det ligger mange timers planlegging bak hver ekspedisjon til Svalbard. 

Tro det eller ei - det napper ekstremt sjeldent. Rundt 80 % av tiden sitter vi helt stille og venter på napp uten at det skjer noe. På noen små plasser står det plutselig en konsentrasjon av fisk som gjerne biter på agnet ditt. Det kan være mye napp og hektisk fiske, men det var sjeldent vi opplevde det mer enn i maksimalt 1-2 timer om gangen. Planlegger du en tur til Svalbard og vil oppleve noe lignende så gjør hjemmeleksen din godt, og planlegg alt ned til hver minste detalj. Det er det som i det lange løp alltid vil gi gode resultater – uansett hva du fisker etter!

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com