Artsfisketuren til Rogaland, som ble en stor suksess!

29.05-02.06.2014

Siste helga i mai i forbindelse med kristihimmelfartsdag var det endelig klart for vår lenge planlagte artstur til Rogaland.

Jeg var en tur her i fjor også sammen med SFK-(Salt)Laken men vi rakk ikke over alle plasser og arter vi hadde planer å fiske etter.

Det ble noen nye på den turen også, bl.a. på hjemturen fikk jeg art nr 100 i form av piggvar. Siden den gang har det gått jevnt og trutt opp til 105 arter og med denne turen hadde jeg et øøørlite håp om å treffe årets mål om å nå 110 fiskearter tatt på stang i Norge. Det målet klarte jeg ikke på dette forsøket, men ganske nære får en vel si jeg kom :-)

Rogalandsturen var egentlig planlagt allerede sent i fjor når jeg og Jonas snakket om å reise over for å fiske kloskate enten på isen eller fra land der borte, men når det passet for oss hadde været andre planer. Stortsett sa værmeldingene kuling, regn og generelt møkkavær, så vi droppet det og etter hvert som vinteren forsvant og våren kom snikende ble vi enige om å kjøre en artsturne i sommervær i stedet.

Etter å ha sjekket diverse kalendere og booket noen fridager på jobb var planen klar og det var med stor tru vi satte oss i bilen og kjørte sørover på kristihimmelfartsdag..

Etter å ha tatt en pissepause ved Jordtjenn i Tvedestrand tok vi oss noen minutter for at Jonas skulle få plukket regnlaue og det var heldigvis plankekjøring. Snill som han var fikk jeg også noen "kast" etter den og perset for syvende gang på arten. Tullefisk.

Art #94 - Regnlaue

Første planen etter vi var fremme ved kveldens plass var å finne hamburger, og når det var gjort rigget vi matchstenger og diverse for å teste en natt etter gullfisk. Har i flere år hatt lyst til å teste, og denne gangen passet det seg endelig og etter å ha surret oss frem til vannet gikk noen baller med for i vannet og duppene fant sin plass i vannfilmen, samtidig som mørket senket seg sakte men sikkert.

Det første løftenappet fikk jeg, og fisken kom etter lite dramatikk i håven og vi konstaterte at persen på voldsomme 140g var knust.

Fisken var ikke noe monster, men en strøken sak på 430g og jeg var allerede happy med kvelden.

Foto: Jonas Botilsrud

Smekker sak på 430g

Utover kvelden nappet det jevnt og trutt. Jonas fikk flest og jeg fikk størst fisk. Tror det endte på noe som 6-3 i antall.

Foto: Jonas Botilsrud

Gullfisk på 660g

Når solen var på vei opp igjen fant vi veien opp til parkeringsplassen vi hadde bilen, og dro ut seng og liggeunderlag for å sove noen timer, før planen var at vi skulle dundre nedover mot Rogaland og Stavanger hvor vi skulle låne seng hos Stig Thore og kanskje ha mulighet for å bli guidet til en art eller to.

Første stopp i oljefylket var den berømte tangkvabbeplassen som jeg griseblanket i fjor. Denne gangen skulle det heldigvis være lett tenkte jeg, høyvannet ble timet perfekt og vi var på plass i tide.

Det eneste problemet når vi kom fram hadde ikke noe å gjøre med vann, fisk eller flo å gjøre, det stod nemlig et titalls med sekker som innehold stein, pukk og hva enn det måtte være så vi stusset i et par minutter før det plutselig dukket opp et helikopter. Det viste seg at det ble kjørt skytteltrafikk fra kaia og ut til en av øyene med helikopter, så det ble en mildt sagt slitsom affære å fiske der. Hvert femte minutt måtte vi vike for å ikke bli blåst på havet.

Foto: Jonas Botilsrud

Fem minutter var heldigvis alt jeg trengte!

Endelig satt dustefisken som unngikk meg på tre forskjellige plasser i fjor!

Foto: Jonas Botilsrud

Art #106 - tangkvabbe

Vi gav det et par timer til etterpå, og ila den timen mistet Jonas en tangkvabbe i lufta som falt feil vei, og endte i sjøen igjen.. mer om det senere.

Piggvar var en art som Jonas hadde drømt om lenge, og etter å ha sett meg lande en tidligere i år var han ikke mindre gira på å få krysset arten, så vi reiste til en av strendene i fylket. Etter at gps-olga hadde guidet oss feil ikke mindre enn 2(!) ganger fant vi endelig den påtenkte plassen.

Forholdene var mildt sagt dårlige (eller bra?) med 16ms rett i fleisen ble det både kaldt og mye sand i utstyr og bagger, men vi gjorde et forsøk alikevel.

Etter en time uten noe særlig resultat bestemte vi oss for å gå et par hundre meter lenger nord på stranda og når Jonas sveiver inn siste stanga satt den jaggu der.

Piggvar!

Tefat på 180g og en veldig fornøyd Jonas. Art #95



Det er ikke alltid størrelse spiller noen rolle og det var helt tydelig når Jonas gliste resten av dagen..

Etter plassbytte var jeg raskt uti med stengene igjen og etter å ha tatt to kast med stanga jeg fisket aktivt med legger jeg merke til at noe ikke stemmer, når sena på venstrestanga nærmest peker opp på stranda igjen, så jeg sveiver den inn og merker tyngde i andre enden.

Skulle jeg endelig få min revansje fra fiaskoen i fjor, når det eneste jeg gjorde under de to dagene vi fisket Jærstrendene var å taue sjøørret? Det skal sies at jeg mistet to piggvar, en stor også. Men neida.

Dumme, dumme sjøørret..

Foto: Jonas Botilsrud

Jonas mener jeg er en av de flinkeste ørretfiskerne han kjenner. Jeg er ikke enig..

Stig Thore og Øystein kommer en tur nedom for å ta noen resultatløse kast og etter litt rådslaging blir vi enige om å kalle det en dag og komme oss videre. Hovedmålet var jo nådd, så da var det egentlig greit. Revansjen min på piggvar får jeg heller ta siden..

Møkkaføre

Elg i solnedgang

Vinden hadde ingen planer om å gi seg med det første, så vi rådførte oss litt med Stig Thore om hvilke muligheter vi hadde, og etter noen gode forslag  ble vi enige om å teste hårvaren først og deretter stikke og se etter rødflekket kutling.

Hårvar var helt ærlig en av artene jeg aldri trodde jeg kom til å ta på stang før koden virkelig ble knekt i ti. Etter å ha brukt i overkant lang tid på å finne egnet agn ble den kraftige hodelykta rota fram fra bilen og vi startet å kikke.

Det tok ikke lang tid før jeg fant en hårvar, og allerede der var kvelden nesten berget. Med noen hundre timer kikkfiske etter tunge trodde jeg at det skulle bli krevende å finne hårvaren som kanskje er enda mer kamuflert, men det var jo null stress å se der den lå.

Fikk fisket på den en god stund før den gikk lei og svømte sin vei. Plutselig roper Jonas og sier han har funnet en hårvar han også, som så stor ut. Jonas som fikk arten for mange, mange år siden er så grei at han lar meg teste. Denne også tålte ikke 5 sekunder med lys så den svømte sin vei så her var det bare å fortsette å lyse. Stig Thore fant en liten en som tok agnet etter litt kåling med plassering men den satt ikke. Det var ikke før jeg gikk strekket enda en gang det skulle skje ting..

Plutselig ser jeg 3 hårvar som henger vertikalt langs fjellet, så jeg spurter tilbake i desperasjon for å finne riktig agn å servere dem. Etter litt knoting for å rote frem noen strandreker går Stig i forkant og han finner akkurat de samme fiskene jeg så noen minutter tidligere. Den ene blir igjen på steinen sin og når jeg plasserer reka over den, snur den seg og suger inn reka.

Hjertet hamrer som pokker når jeg gir den noen sekunder før jeg gir et slags tilslag så det skraper til i stangtuppen. Fisken sitter! Får etter hvert lempa den over på tørt land og som en femåring i sukkerrus står jeg og hopper og gliser for meg selv.

Drømmefisken var endelig min!

Foto: Jonas Botilsrud

Art nr #107 - hårvar

Foto: Jonas Botilsrud

I overkant glad over hårvaren, som veide 190g.

Det begynte å bli sent, men vi skulle ha et stopp til for å se om de rødflekkede kutlingene var hjemme.

Etter et titalls bergnebb og svartkutlinger dukket det plutselig opp en kutling som skilte seg ut der nede på bunn, reka ble senka og fisken ble lempa opp på brygga. Flyt? Oh yes..

Svartkutling.

Foto: Stig Thore Knappskog

Art nr #108 - rødflekket kutling.

Saken veide voldsomme 10 gram.

Så var det bare å finne senga og jeg trenger ikke si at jeg sovnet veldig happy...

Noen timer senere våknet vi til sol, varme og latterlig mye vind. Nok en gang ble det litt rådslaging over frokost og mye mye kaffe  og vi bestemte oss for å ta en tur inn til Lysefjorden for å jakte på nordlig knurrulke og diverse annen fisk som lever under bryggene der.

På turen i fjor fikk jeg heldigvis arten (på første kastet til og med!) så det skulle bli deilig å få en dag i sola hvor vi bare kunne slappe av.

Det var også gode muligheter for gressgylt på plassen - en art Jonas manglet.

Takkelmappa med alle knurrulke riggene fra i fjor lå selvfølgelig igjen hjemme, så det ble noen minutter med knyting før vi kunne lempe uti agn på dypet. Men før jeg skulle gjøre noe som helst slapp jeg ned et glidetakkel med småkrok og før jeg hadde funnet frem fortomsrullen nappa det og opp kom en liten lomre.

Mikrolomre. Har blitt god på de med årene.

Jonas kaster om.

Fisket tok ikke spesielt av og etter å ha sveivet opp et knippe med fløyfisk, hvor den største var akkurat like stor som den største i fjor - 110g, noen små steinbit og ulker, samt herpa noen takler til slimålen tenkte jeg å kikkfiske litt inne på grunna.

Det var ikke før jeg skulle sveive opp den siste stanga som jeg fisket rett ned fra brygga at jeg merket noe litt tyngre. Vel oppe ser vi at det er en ganske fin hannfisk og rett før jeg skal til å vippe den opp på brygga faller den av! Den hadde vært pers med god margin. Typisk når alle andre fløyfisker ila dagen satt godt, så ramler den største av. Jaja..

Rusla inn på grunna og ser kjapt en stim med gressgylt så jeg ber Jonas stikke bort. 15 sekunder etter ligger det en ny art i bøtta og når han sveiver inn den ene karpestanga ligger det nok en art i bøtta. Greit å plukke to på 5 minutter når man først setter i gang.

Jonas med pers på grønngylt og fløyfisk.

Art #96 - gressgylt på 48g.

Ny-arts-double

Art #97 - Nordlig knurrulke på 12g.

Foto: Jonas Botilsrud

Specimen-pølse

Foto: Jonas Botilsrud

Fløyfisk bonanza..

Så ble vi enige om at nok var nok, så vi kjørte for å rekke ferga. Da vi kom frem hadde den selvsagt akkurat reist, så vi snoket litt rundt og tittet på makrellen som svømte att og fram med kjeften oppe før jeg plutselig fikk ideen om å fiske litt igjen.

Fergekaier er kjent for å ha større leppefisk, så et par reker fant veien til bunn og der nappet det som besatt fra første sveivetak. På ti minutter rakk jeg å få et bra knippe grønngylt og blåstål til de 100 andre fergepassasjerenes store begeistring..

Foto: Jonas Botilsrud

Greie grønngylt

Vel over på fastlandet igjen var planen å møte Stig Thore og Karleif for å kikkfiske etter nålefisker og kanskje lure en paddetorsk eller to. Med kuling og mye bølger utgikk det meste, så det ble en heller seig affære. Plutselig dukket også Hugo opp og når Stig dro frem en grill og noen pølser ble det riktig så god stemning der ute, midt i natten.

Helt fiskeløst ble det riktignok ikke. Jonas forsatte å lete etter tangkvabben uten hell og vi andre testet både det ene og det andre uten å gjøre annet enn å lempe krabber.

Målet mitt med kvelden var å perse på paddetorsk og etter noen timer gikk jaggu det i boks også. Etter litt tautrekking i et dypt hull fikk jeg vel en av de minste på plassen, men det spilte ingen rolle. Pers er pers!

Foto: Jonas Botilsrud

Paddetorsk-pers på 340g.

På hjemturen for siste natt hos Stig Thore rakk vi akkurat å stoppe et par plasser slik at Jonas skulle få plukket rødflekket kutling også. Første plass var totalt skivebom, så vi dro raskt avgårde dit jeg fikk min en dag tidligere. Denne gangen gikk det mye bedre, og etter nok en runde med bergnebb og annet skrot fikk Jonas targetfisken.

Rødflekket kutling - Art #98

Så var det tid for noen få timers soving, før vi skulle ta med oss rasket vårt og vinke Stig Thore farvel - etter en sen start med en ny runde med noen liter kaffe og en god frokost. Vi rakk til og med å få en omvisning og titte litt i vannet før vi reise avgårde. Første stopp ble en plass det visstnok var store sjanser for at Jonas kunne få plukket tangkvabben. Tangkvabbe ble det heller ikke denne gangen, men en ny pers på dvergulke kunne noteres for Jonas.

Tøff dvergulke på 80g+

Fant en haug med disse også. Et syn jeg gjerne skulle sett mer av her hjemme!

Det begynte å bli ettermiddag og vi stod der ute litt rådville på hva vi skulle finne på. Så etter å ha kjørt innom mange forskjellige potensielle "nålefisk-plasser" uten å finne en eneste en mens det fremdeles var dagslys og fisket og gråhåra på glasskutlingene som var der i tusentalls fikk jeg god ide. Jonas manglet jo fremdeles hornkvabbe, så vi besøkte plassen jeg også var på i fjor for å se om det fremdeles var noe liv der.

Det var fremdeles lyst når vi kom fram, så jeg tok meg en lang kikkerunde etter at jeg hadde instruert Jonas om hvor de bodde. Satt meg ned på en stein og kikket ned i vannet, og så på sjøørret, småsei og ålekvabber rote etter mat, kantnåler i hopetall som drev med strømmen og en annen søt liten flatfisk jeg har fått mange av i år ;-) mens sola sakte men sikkert forsvant i horisonten.

Etter å ha tatt noen resultatløse kast med store makrellstrimler gjorde vi et forsøk.

Jonas med pers på tangsprell - 26g.

Det tok ikke lange tiden før jeg hørte navnet mitt, så jeg ruslet bortover mot Jonas som lurte på om det var riktig art. Det var det!

Hornkvabbe - Art #99

Suksess etter en liten time i mørket så jeg ville ikke være noe dårligere så jeg gjorde et forsøk.

Først ut kom ny pers på tangsprell:

Foto: Jonas Botilsrud

Tangsprellpers - 36,5g

Rett etterpå ser jeg en hornkvabbe, senker ned agnet og ca 3.5 sekunder senere tar den agnet.

Foto: Jonas Botilsrud

Hornkvabbe på 25g

Plutselig kommer Karleif en tur innom så vi blir stående å skravle litt med han samtidig som vi pakker sakene i bilen for å gjøre oss klare for en siste natts fiske. Endelig hadde vinden roet seg såpass at forutsetningene for skikkelig suksess var tilstede.

Vi fisket i flere titalls hull, og det er ikke før jeg tar meg en skikkelig lang gåtur på de sleipe kampesteinene at jeg finner noe av interesse. Hårvar!

Jeg spurter tilbake til agnboksen og roter frem en fortom med rett krok og putter noen strandreker i lomma. Etter å ha dytta stanga halvannen meter inn i steinura (!) får jeg presentert agnet foran nesa på fisken og den svarer med et skikkelig kakk i stangtuppen og også denne sitter klokkerent.

Liten, men veldig velkommen på en treg kveld.

Foto: Jonas Botilsrud

En liten håndfull med hårvar

Var med attitude!

Du lille hårvar, på veggen der...

Når tåka og dagslyset plutselig dukket opp igjen fikk vi nok og fant ut at fisk fikk være fisk. Vi skulle jo tross alt kjøre en del timer dagen etter så igjen ble bedchairs og liggeunderlag dratt ut av bilen for noen timer hvile.

Jeg våknet sånn passe uthvilt og kokt dagen etter og da hadde Jonas allerede vært oppe i et par timer for å jakte mer på tangkvabba. Det viste seg at han hadde overtatt min forbannelse på arten fra fjoråret hvor det ble surring land og strand for å få prikka den uten suksess.

Etter å ha mer eller mindre gitt opp gav vi plassen hvor jeg fikk første dagen et nytt forsøk. Etter en liten times tid ble det endelig 'fleks' i spöet og en hoppende glad Jonas kunne endelig krysse av arten som også var jubileumsart - etter ti timers intenst fiske etter den!

Art #100 - Tangkvabbe

Så var det bare å sette gpsen på "hjem" og kjøre avgårde.. praten går som vanlig løst om både hvor fornøyde med turen vi var og om det er noen potensielle nye arter vi kan plukke på hjemturen. Når jeg kommer i snakk med Andreas og Aron på Facebook om diverse til deres kommende artsturne kom jeg plutselig på at glasskutling - den skulle være enkel å hente.

Uten å egentlig spørre om noe plass reiste vi rett til plassen jeg trodde at det var for å kombifiske etter både den og etter stor kantnål. Det eneste vi fant der var en liten stim med brisling som var totalt uinteresserte og etter litt rådslaging med Andreas som sa det kokte med glasskutling i havna nede i Langesund, snudde vi og kjørte de 40 minuttene tilbake.

Omtrent akkurat i det vi var ferdige med å rigge stengene kom Andreas syklende og pekte raskt ut et knippe med glasskutling som vi fisket på. Først ut med hugg var jeg, og jeg klarte å miste to stykker i lufta. Jonas derimot hadde litt mer flyt og den første som tok mikrokroken hans satt klokkerent!

Foto: Jonas Botilsrud

Jonas sin glasskutling - art #101

Jeg begynte å merke presset og når jeg i mellomtiden klarte å få både stingsild og tangkutling begynte jeg å miste trua på hele prosjektet. Ingen grunn til å tvile, bare jeg fikk taket på teknikken gikk det så mye bedre. Noen bomhugg senere kunne jeg også lempe en ny art på land.

Foto: Jonas Botilsrud

Glasskutling - Art #109

DA kunne vi endelig komme oss hjemover igjen!

På tross av dårlige kikkeforhold grunnet mye vind i Stavanger var det ingen grunn til å klage. Vi rakk over nesten alt vi hadde planlagt og vi fikk de aller fleste artene vi hadde planer om å prøve oss på. I tillegg fikk jeg også hårvar og allerede ved den arten var hele turen en suksess for meg.

Jonas på sin side fikk 8 nye arter og gjorde et realt byks i antall arter, mannen som bare hadde noen og 60 arter for et par år siden har virkelig tatt steget opp i antall arter tatt på stang i Norge.

Takk for en helrå tur Jonas! Og takk til Stig Thore som stilte opp som guide og lokalkjent og gav oss husly, kaffe og herlige frokoster, takk til Andreas Vik for guiding til glasskutlingen og til Karleif, Øystein og Hugo for selskapet.

Håper vi sees igjen snart!