Helt siden vinteren ifjor hadde jeg snakket med Øyvind og Kim i håp om å kunne få testet etter kloskate på isen oppe hos dem. Personlig har jeg mest trua på kloskateskatefiske fra isen, siden det er minst mulig mikkmakk, agnene ligger på samme plass hele dagen og i Troms, er det ingen slimål. Grunnen til at jeg har mest trua på isfiske, er vel de tusenvis av stangtimene jeg har forsøkt her hjemme, fra båt og fra land..
Vinteren ble desverre kortvarig og med mye dårlige forhold så ble den "løse turen" vi hadde planlagt flyttet nærmere og nærmere sommeren etterhvert som ukene gikk.
Når det endelig så ut som vi kunne planlegge noe konkret prikket jeg "Troms" i kalenderen i pinsen, bestilte flybilletter og pakket bagene mine og stakk nordover.
Siden jeg allerede skulle nordover passet det perfekt å kombinere det med jobb på kontoret vårt i Tromsø, så jeg reiste opp dagen før jobben og tok livet med ro.
Etter jobben på torsdagen var planen å slå ihjel noen timer på en av kaiene i byen sammen med Kim, siden Øyvind holdt foredrag et annet sted i byen.
Ikke akkurat kloskateføre..
Jeg hadde i utgangspunktet ikke spesielt trua, siden targetart var kloskate og tiden på året var visstnok den beste i følge de som har fisket mye på plassen.
Får etterhvert rigget tre stenger, glidetackler agnet med sauri og småsei og lempet ut, strømmen er rolig og ting virker til å være bra forholdsmessig. Kaster ut stang nummer tre, strammer opp og det runner på direkten, rimelig drøyt run faktisk. Prøver å kroke, den sitter ikke. Når den tar for andre gang og jeg bommer enda en gang er agnet vekk så jeg sveiver inn en blank krok. Mest sannsynlig ei kveite.
Oh well. Vi hekler litt småsei langs kanten på brygga, slik at vi har nok agn hele tiden.
Strømmen snur etterhvert og det blir vanskelig å holde agnene i ro, så det blir mye omkast for å slippe å sitte i bunn inne ved kai-kanten...
Etter et par timer med kun småtorsk på land, runner det noe hinsides og vi bråvåkner fra dvalen begge to. Jeg gjør meg klar til å ta et kjempetilslag, men fisken spytter agnet før jeg rekker å gjøre noe som helst, så jeg bestemmer meg for å sveive inn igjen.
Kim står like bortenfor meg på kaia og hekler småsei. Topshoten blir synlig i vannet og der kommer agnet ja.. og etter agnet kommer det en 30-kilos kveite i full fart. Akkurat i det jeg ser den roper jeg på Kim, stopper agnet fordi det ikke er mulig å sveive noe lenger, selvsagt stikker fisken ut igjen.
Spiller i grunn ingen rolle, hadde ikke hatt noe sjans til å lande den uansett.. Men en utrolig kul opplevelse var det.
Kaster ut agnfisken på nytt, og ti minutter etterpå får jeg et tilsvarende run, så jeg blir stående med stang og snelle og bare flire mens jeg ser en fisk skyter utover med agnet forhåpentligvis godt planta i kjeften.
Gidder ikke prøve meg på noe tilslag denne gangen, så jeg strammer bremsen sakte men jevnt før jeg tilslutt låser spola med hånda og klinker til. Svaret jeg får er et utras på 30meter rett utover og det er ikke vanskelig å tenke seg hva som foregår.
Foto: Kim-Eirik Johansen
Fish on!
Endelig har jeg klart å få satt kroken i en av de kveitene som har tulla med meg før på dagen (right.. som om det ikke er tettpakka i sundet der.. :-)
Fighten går forsåvidt greit, jeg låste spola og holdt fisken ute i strømkanten i 10 min uten å la den kunne gå, før jeg pumpa den opp til brygga, hvor den oppførte seg tåelig pent.
Foto: Kim-Eirik Johansen
Greit å få tatt et par bilder før den forsvant tenkte jeg..
Uten landingsmuligheter blir det luftet flere forskjellige ideer for å få kveita på land, og etterhvert finner vi ut at eneste mulighet er å slepe den bort til motsatt side av kaia, for å håndlande den. Kim sier seg frivillig, så etter en liten rusletur får han lempa fisken på land.
Optimaltsett hadde jeg nok satt ut denne fisken, men etter mye draging og tauing var den tom for krefter. Kveiter som vanligvis går apeshit når de blir landet, denne gjorde alt annet enn det. At den satt kroka langt nedi svelget gjør heller ikke saken spesielt mye bedre..
Kult med kveite nummer 2 på kystmeite, den første fra Hurum i Oslofjorden, som veide 1350g tilbake i 2008, som også var mitt første eksemplar av arten.
Foto: Kim-Eirik Johansen
Foto: Kim-Eirik Johansen
Denne veide 9450g og var 91cm lang og i grei kondisjon. Morsomt var det!
At det ikke dukket opp noen kloskater får så være.. den sitter før eller siden uansett. (Håper jeg.)
Takk for turen og for landinga Kim :-)
Turen ble i utgangspunktet planlagt som en "specimentur" hvor vi skal farte rundt på en del plasser å prøve å fiske målrettet kun etter de store eksemplarene. I tillegg hadde vi lagt inn noen økter på timeplanen hvor målet var å få testet noen nye spennende plasser.
Reiser man til Troms i månedsskiftet mai\juni har man god sjans for å treffe de virkelige stor steinbitene på de rette plassene, så den første dagen vi skulle ut i båt hadde vi plottet inn steinbit, og forholdene så virkelig bra ut.
Vel på vei ut med båten til Ingemar var været helt strøkent fra morgenen av så det gjaldt å smi mens jernet var varmt, for mot ettermiddagen skulle den grusomme nordøstlige vinden komme i full fart med vindstyke opp mot kuling.
På turen mot plassen fisket vi en håndfull småsei som steinbiten digger og vi fikk tint litt reker.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noen erfaren steinbitfisker, det jeg har av erfaring fikk jeg under mitt 9 dagers opphold hos Vilhelm på Andørja ifjor vår, hvor vi fikk en haug av arten hver.
Foto: Øyvind Høier
Greie forhold for en powernap..
Så jeg tok en sjans og kjørte min variant av et steinbittackle, spørsmålet var mer om det ville utkonkurrere agnet pilk og "rød-paprika" som gutta som kan det bruker :-)
Allerede på første driftet får jeg et brukbart napp, så jeg gir etter litt sene og klemmer til i et hardt mothugg og merker at jeg har bra tyngde i andre enden. Jeg har lånt en Shimano Antares 20-30lbs stang av Øyvind for anledningen så det er uvant å kjenne etter om det er grei eller stor fisk jeg driller..
Foto: Øyvind Høier
Steinbiten er av den rampete typen som vil rase fra seg rett under båten, akkurat langt nok ned til at jeg ser den, så jeg sier til Øyvind at det er greit å se den før jeg mister den.. (det seriøst verste som finnes er å se fisk før man mister de..)
Miste den gjør jeg ikke, og etter noen minutter kåling ligger steinbiten i håven og jeg har økt persen med nesten 3.5kg.Bra start!
Foto: Øyvind Høier
Gråsteinbit - 8700g / 92cm
Utrolig kjekt å kunne være totalt avslappet etter å ha fått ny pers på første nedslippet og konse uten stress på fiskingen!
Utover dagen er fisket "urtregt" som de kaller det, men vi plukker litt fisk i ny og ne. Torsken er seriøst hissige og fisk fra noen få hundre gram opptil flere kilo herper og herjer med agnene våre.
I ren frustrasjon blir det mange flytt ila dagen og fisket løsner litt etter litt for alle sammen. Ikke bare fordi noen av plassene er veldig små, men på denne plassen endrer strømforholdene seg konstant og når vinden kommer i ujevnt tempo blir det vanskelig å fiske effektivt med lite avdrift.
Foto: Øyvind Høier
Kjøring av steinbit på 7650g..
Så det er viktig å hele tiden fiske der det er forhold, selv om det kan innebære litt kort flytting i blant.
For å gjøre en lang historie kort så får jeg 4 stykker, Kim får 2stk og Øyvind får 2stk. I tillegg til enorme horder med torsk selvfølgelig..
Foto: Øyvind Høier
Steinbitkubbe på 7650g
Foto: Kim-Eirik Johansen
5550g
Foto: Øyvind Høier
5950g
Foto: Øyvind Høier
Kim med en fin fisk på 7300g
Foto: Andreas Næristorp
Åååh den er fin! 8100g
Yr.no har rett i vindvarslelet, så når vinden begynner å øke på retter vi nesa hjemover igjen sånn omtrent midt på dagen.
Foto: Øyvind Høier
Bye bye steinbiten...
På hjemturen stopper vi og tester en god del plasser, hvorpå jeg mister en fin fisk, mest sannsynlig ei rødspette. Vi tester også noen tøffe "groper" hvor det konstant smånapper. Skjønte jo greia når jeg sveiver opp double på ulke, den ene fisken var forøvrig ny pers med +10g i margen.
Foto: Kim-Eirik Johansen
Foto: Kim-Eirik Johansen
Pers er pers.. den kryper sakte oppover..
Foto: Øyvind Høier
Moro for unga!
Etter å ha testet litt forskjellig nytt og gammelt kommer vi oss i havn, hvor vi har et par fisk å gjøre opp før vi skal kjøre hjemover.
Når jeg står og fileterer fisken dukker det opp en gjeng med tyskere som har hatt en grei dag, med stamper fulle av torsk, kveite og steinbit.
Kveita er for øvrig i ekstremt god kondisjon, og når jeg ser de står og lurer på hvordan de skal filetere den så spør jeg vennlig om de trenger hjelp. Etter å ha fått av fire feite fileter fra fisken, får jeg takk for hjelpa og blir tilbudt vodka som takk. Siden huet er "ferdig" takker jeg nei, og vi durer hjem.. med et 12 timers pass unnagjort, tok det ikke lang tid før jeg og Øyvind snorket i hvert vårt sete i bilen..
Vi diskuterte de nye potensielle plassene i forkant og studerte de på et utall forskjellige sjøkart for å kunne plotte inn de mest interessante områdene. På den måten slapp vi å kaste bort tid, og arten vi hadde planlagt å teste en del etter på våren var rødspette, både på nye og gamle godplasser.
Værmeldingen for den kommende fiskedagen var meldt til å være relativt drit, med en god del vind og med muligheter for nedbør.
Derfor tok vi oss litt god tid på morningen til å få i oss skikkelig frokost og så litt mer på sjøkart før vi kjørte utover mot Kattfjorden hvor vi skulle leie båt for dagen.
Da vinden gjør mye av fiskingen i det heteste området bestemte vi oss for å kjøre innover mot Malangen for å teste etter storseien, som hadde dukket opp. Etter gode 45 minutters kjøring med båten var vi på plass og startet å "lodde" for å se om vi kunne finne noen stimer med sei.
Sei fant vi noe av, men de var absolutt ikke bitevillige. Ikke er det spesielt lett å fiske etter de når de står på 100-150 meters dyp i skråninger og strøm og vind gjør det vanskelig nok å holde seg på bena...
Etter noen nedslipp får jeg en sei, som ikke er spesielt stor på noen måte, så vi bestemmer oss etterhvert for å stikke fra plassen for å prøve et par timer med kveitetrolling og et par nye rødspetteplasser.
Foto: Øyvind Høier
Sei..
Kveitetrollingen leverer ingen fisk med unntak av en torsk og et mulig hugg hos Kim, som kan ha vært rette sorten.
Men naturen er det ingenting å utsette på...
Strøm..
På vei til rødspetteplassene.
Vel fremme på den nye spetteplassen har vi perfekte drift, det eneste som ikke var så perfekt var de enorme mengdene med torsk, så vi var nødt for å droppe det første område og gå direkte til neste, og her gikk det mye bedre.
Foto: Øyvind Høier
Det tar ikke lange tiden før jeg får et spettenapp, og gir den sene og litt tid før jeg setter mothugget. Blir møtt med bra motstand men fisken sitter desverre ikke. 2 minutter senere skjer det samme igjen, og denne gangen sitter fisken, en nydelig rødspette. Dette er faktisk min første rødspette fra fylket, og dette til tross for at jeg har fisket et utall timer etter rødspette her oppe tidligere. Tror jeg har fått alt som er mulig å få foruten rødspette på forsøkene (minus kloskate selvsagt..) så det var en liten suksess bare det i seg selv.
Foto: Øyvind Høier
Rødspette på 1100g.
På de neste driftene er vi borti flere spetter og flere av dem med bra tyngde. Torsken er ikke på langt nær så slitsomt som tidligere på dagen, til tross for at vi må avkroke noen fisk på 5-6 kilo en gang iblant.
Etter enda flere drift, får også Kim ei lita rødspette og vi har kontakt med flere fine fisk som ikke blir med opp til båten.
Når strømmen roer seg og vinden starter å dra på bestemmer vi oss for kjøre innover mot Lauklines igjen for å avslutte dagen med noen drift etter gapeflyndre.
Der inne er det latterlig mye vind, så driftene blir litt "all over the place" i rundt 1 knop, så det blir ikke helt optimalt, men vi klarer å få noen fisk.
Gapeflyndre
Så var dagen kommet, dagen hvor alle værmeldinger sa det samme - finvær og vindstille!
Endelig hadde nordøst kulingen reist tilbake til Russland for å plage noen andre og lot oss være i fred (for en gangs skyld..)
Planene var mange og tiden var knapp så vi kom oss avgårde relativt tidlig. Det er litt gange ut fra Kvaløyvågen ut mot en av plassene på yttersia, men i vindstille vær, sol og flatt hav var det nesten bare strøkent å kjøre båt og nyte naturen og den fine naturen. Jeg har vært i Troms flere ganger og under hvert besøk blir jeg mer og mer fasinert over hvor fantastisk skuet er.
Etter å ha kludret litt for å få ekkolodd\kartplotter til å fungere ble utstyret rigget vi slapp greiene ned i ei skråning på passe dypt vann.
150 meter under båten ble dagens første fisk en tullete torsk for så å bli avbrutt av en agnsei kvarteret senere.
Stor hvitting er kanskje ikke synonymt med Troms, men nå lå vi i en bratt vegg som strekker seg fra omlag 100 meter og ned til 300m. I denne skråningen står det litt av hvert av fisk og greia er å fiske pelagisk for å unnslippe brosmer og annet tull. Stort sett brosme. Bare brosme. Og litt torsk.
..og hvittingen er en av artene som blir storvokste på denne plassen og det skal visst finnes mange av dem, så jeg hadde store forhåpninger om å knuse min årelange forbannelse som innebærer å få en hvitting over kilos grensa.
Med Oslofjorden som utgangspunkt for mye av fisket mitt er ikke det en spesielt enkel oppgave forsåvidt. Med sikkert 5000 hvitting de siste årene, så har den største stoppet opp på 950g som var persen før denne turen.
Heldigvis tok det ikke mange nedslippene før jeg knuste gamlepersen med denne fisken:
Foto: Kim-Eirik Johansen
Ny hvittingpers på 1230g!
På det samme driftet klarte jeg å få en grei brosme også, som desverre var syltynn med sine 92cm. Den burde i grunn ha veid over 10kg før gyting.
Foto: Kim-Eirik Johansen
Lubbjävel på 7350g
Etter å ha pumpet hvitting, torsk, brosme og diverse annet i noen timer begynner vi å snakke på å teste noen plasser litt grunnere, og på et av de aller siste driftene får jeg en hvitting som havner høyt på topplisten min for året.
60cm, tynn dessverre..
Foto: Øyvind Høier
1560g og drømmefisk for mitt vedkommende.
I tillegg til disse får også Øyvind og Kim noen pene fisker, Kim perser bl.a. på lusuer og er nogenlunde fornøyd etter å ha tauet brosmer og mindre hvittinger hele dagen. Øyvind får også pen hvitting, og avslutter dagens hvittingfiske med denne:
Øyvind med hvitting på 1270g
Kim hadde litt stang ut hele dagen, men var litt småfornøyd med ny pers på lusuer på 440g.
Når vi gav oss på dypet gjorde vi et raskt stopp for å se om det var noen hyser på plass innover, de var dessverre ikke hjemme, men jeg fikk tatt litt naturbilder, bl.a. dette:
Håja som speiler seg i havet..
Resten av dagen var planen å drifte etter rødspette før vi skulle ta fatt på den lange turen hjem.
Rødspettefisket tok ikke akkurat av, men vi rakk å få noen greie fisker før vi skulle hjemover igjen.
Først ut var Øyvind med denne kilosen:
Foto: Kim-Eirik Johansen
Nesten oppe..
Foto: Kim-Eirik Johansen
Jeg strekker meg etter fisken..
Foto: Kim-Eirik Johansen
..i håven!
Fin fisk.
På de neste driftene ble det en og annen rødspette og jeg plukke to stykker på fem minutters fiske før vi bestemte å avslutte dagen og kjøre den timen det tok hjem igjen.
Litt bilder:
Kim sikrer fisken
Foto: Øyvind Høier
Fine farger.
Foto: Øyvind Høier
Nok en kilos
En salig blanding av matfisk.
Så var vi nesten ved veis ende og den siste fiskedagen lå foran oss. Denne dagen snakket vi om å fiske utelukkende etter kloskate, dregget opp med fire stenger. Men aller først var planen å gjøre noen drift etter rødspetta på et par av plassene vi testet dagen i forveien.
Kim var ikke med oss ut denne dagen, da han hadde andre ting å gjøre enn å være på havet, så det var bare meg og Øyvind som dro ut denne gangen. Været hadde skiftet fra tropevarme til utelukkende striregn og tett tåke. Ikke at det var noe problematisk, før baggen min begynte å bli særdeles full av vann.. noe som ikke er optimalt før man skal fly hjem igjen.
Vi testet en smal sandrenne på en relativt "ny" og lite fisket plass og etter at vi klarte å finne strømmen på denne plassen dukket det etter hvert også opp noen fisk.
Først ut fikk jeg endelig sneket meg over halvannen kilo med denne fisken:
Foto: Øyvind Høier
Rødspette på 1580g
Flotte fisker disse rødspettene..
Etter å ha blitt plaget med noen mikrosteinbiter og litt annet flyttet vi oss til en ny plass.
Forholdene var helt perfekte, med flatt hav og drift på rundt 0.4-0.5 så vi hadde store forhåpninger til at spettene kunne "være i bettet".
De var for så vidt i bett, men det var jaggu ikke lett å kroke de så et eller annet var det. Vi mistet flere enn vi fikk og det er ikke optimalt.
Så løsner det endelig for Øyvind. Han kroker på et pirkenapp som viser seg å være flatt, og når fisken nærmer seg båten ser vi med en gang at det dreier seg om en ganske fin rødspette.
Blid Øyvind med rødspette på 2130g.
Vi gjør mange drifter men de produserer ikke noe interessant fisk og når torsken blir i overkant plagsom bestemmer vi oss for å sette nesa innover mot Lauklines igjen for å teste etter kloskate.
Vel på plass hiver vi dreggen over bord og jeg rigger et knippe stenger jeg skal fiske med. Får de ut, og starter å fiske aktivt med den ene i håp om å lure opp en fin gapeflyndre eller to.
Kort fortalt så blir forsøket litt amputert når vinden og strømmen øker drastisk, og vi begynner å slepe dreggen etter båten. Kloskatene er ikke i området, så det blir nok en blanketur etter den i notatblokka, men som plaster på såret får vi et knippe med gapeflyndrer.
Foto: Øyvind Høier
Halvkilos gapert
Så gjenstår det bare å pakke ut og vaske ned båten, for klokka nærmer seg midnatt og jeg hadde et fly å rekke dagen etter..
Turen til Troms var fantastisk på mange måter, som alltid. Og med selskap av gode fiskekompiser var den uten tvil en stor suksess. At det ble noen bra fisk er heller ikke å forakte.
Tusen takk for et trivelig opphold Kim og Øyvind og takk for lånet av båt Ingemar!
Hvis du vil lese mer om fisket deres i Tromsø og omegn så finner du bloggen HER
Drömfiske!! Coolt med kveite från land i den sizen ;) grymma katter också å fantastiska spättor ;)
SvarSlett