En tur etter harr, med en noe uventet bifangst..

18.05.2014

Vilhelm var på besøk hos meg forrige helga hvor vi hadde en hel drøss med planer som dessverre ikke helt gikk etter boka.

Så på søndagen satt vi hjemme hos meg, litt nedpsyka av alt som ikke gikk etter planen så jeg kom opp med et forslag om å teste harren nordover.

Vilhelm var med på den, så rundt 1630 tia tok vi turen opp til plassen.

Vannstanden var perfekt, strømmen var rask og bra og harren var tilsynelatende tilstede med ørsmå sporadiske vak.

Etter å ha fått justert tacklet slik jeg ville ha det bommet jeg litt på første kastet, andre kastet gikk nesten bedre og det tredje kastet gikk helt perfekt, akkurat slik jeg ville. Det er visse strukturer på plassen hvor harren har en tendens til å stå bak, så det gjelder å treffe riktig.

Lot søkket sette seg fast litt i rullesteinen og følger med på tuppen. Får et heidundranes kakk i stangtoppen og lurer på om det var fisk eller noe annet.

Jeg klemmer til med et tilslag og det kjennes ut som alt sitter bom fast, så jeg klemmer til med enda et tilslag og da blir det brått tungt, veldig tungt..

Vi står i noen sekunder og lurer på om jeg drar på en stokk, eller om jeg har kroka ei lake. Brått så finner fisken ut av at den skal ta et slag med halen som avslører at det i det minste er fisk da..

Etter 5-6-7 minutter med forsiktig drakamp for å få fisken ut av strømmen får jeg den inn i ei bakevje og vi skjønner kjapt hva det dreier seg om da. Ikke noe gjedde eller lake, men ørret..

Når det brått blir flerret av 30 meter i første utraset så er det ikke noe tvil. Jeg var dog mest tvilende til om det "var nok en kjip to kilos skiftnøkkel" som jeg har fått litt for mange av de siste årene.

Vilhelm, som står med polaroidbriller ser fisken og sier den er fin og blank før den setter i gang med et utras igjen. Siden jeg fisker med braid som hovedline, har jeg 0.25 mono som fortom og jeg venter egentlig bare på at det skal ryke hvert sekund.

Litt begrenset med press man kan legge på tynn fortom, og med quiverstang, så det gjelder å ta tiden til hjelp.

Etter 6 lange utras til, hvor vi ser fisken ploger i overflaten begynner den endelig å bli mør nok, og Vilhelm er supersikker med håven og berger den.

Kroken sitter helt i kjevevinkelen, så litt flaks er det lov å ha :-) Agnet var for øvrig 2 passelig store mark til harr, og en Owner SSW #6. Utrolig at det holdt!

Var ingen tvil om at fisken var ny pers på ørret, og min nest eldste gjenlevende pers ble knust.

Den forrige persen min på ørret, var en sjøørret tatt på Vippetangen midt i Oslo og veide 3.2kg.

Foto: Vilhelm Skilhagen

Ny pers på ørret, 4380g/74cm

Foto: Vilhelm Skilhagen

Ny pers på ørret, 4380g/74cm

Foto: Vilhelm Skilhagen

74cm lang, og jeg var happy med at det ikke var et pokkers slips..

Foto: Vilhelm Skilhagen

Det ble etter hvert noen harr også, og Vilhelm var i flyten på den og fikk 5 stykker med tre fine, største var 1080g, 810g og 700g. Har ikke noen bilder av de fiskene, hvis ikke skulle jeg lagt de ut her..

Jeg fikk harr jeg også, dog bittesmå.

Så ble den halvveis improviserte turen ikke så verst alikevel. Kult å få ny pers på en art jeg ikke fisker etter i utgangspunktet, og all fisk er kule når de blir store (større).

Takk for turen og hjelpa med å få den i håven, Vilhelm!