For de som kjenner meg så vet de fleste at jeg har jaktet på hvitskate siden vi hadde første turen med Jera i juli 2010. Det har blitt noen turer til 10-graderen og mange forskjellige plasser der ute på jakt etter denne skata.
Jeg har ikke oversikt over hvor mange kilo med brosmer jeg har fått på jakt etter hvitskata, men at det begynner å bli noe 100 er jeg helt overbevist om.
For to år siden begynte vi å teste flere plasser mye lenger ut enn det har vært fisket før, og mye dypere. Noen har hatt mer hell enn andre og det har kommet opp ekstremt mye bra fisk fra disse helt nye, uprøvde og jomfruelige plassene. Det var i disse områdene jeg, Roger og Espen fra Trutta Raymarine skulle prøve denne dagen.
---
Ble vekket av Espen tidlig på morningen med en stor kopp kaffe, noe som ikke er å forakte når man hadde en hektisk tur dagen før, med mye fisk og generelt god stemning. Vi skulle møte Roger i båthavna klokka 0800. Etter å ha fått spist, pakket ut av bilen og kommet oss i båten dundret vi ut på Sirkusen for å fiske agnfisk. Det tok under 1 time for en gangs skyld, så var det bare å kjøre mot Danmark.
Dagen før hadde vinden dreid fra nord til sør, og fått blåst fra seg skikkelig så det var noe gammelsjø fra sør. Med vinden fra nord på morningen ble det et mareritt å kjøre over 15 knop i sjøen som var. Utrolig krapp og rotete sjø, så det tok litt lenger tid enn forventet, og vi var så mørbanka at vi måtte ta et par pauser underveis.
Vel fremme på den første plassen var det bare å rigge stengene og sjekke hvordan drifta var. Den var helt grei, så Espen vippa med Minnkotaen og vips så lå vi i ro. Fantastisk å ha elmotor på sjøen, så en slipper å styre med dregging og alt det som hører med.
Den første plassen var ei dyprenne med korall på den ene siden. Vi la oss i området hvor kanten flater ut. Jeg på jakt etter hvitskate, de andre gutta på jakt etter blålange. Det er noe blålange i Skagerak, men det er ikke mange av dem der ute. Etter to nedslipp og kun to små svarthå som resultat ble rastløstheten etter å få fisk så stor at vi valgte å kjøre til et av de nye områdene gutta har hatt sinnsykt hvitskatefiske på det siste året.
Her bruker det å nappe skate relativt kjapt (!!) men denne dagen skjedde det egentlig ikke en skjit. Jeg satt foran i baugen og niholdt i stanga mer eller mindre hele dagen, men etterhvert gikk jeg lei så jeg satt den i en stangholder og slappet av i det nydelige været som var denne dagen. På min tredje sei, registrerte jeg noe rart i stangtuppen. Kunne minne om et knykk, men avfeide det som svarthå, og fortsatte og slappe av litt. En halvtime senere kom det et lite knykk til, uten at jeg brød meg nevnverdig - men jeg tok opp stanga og løftet søkket for å kjenne om agnfisken hang på enda.
Da skjønte jeg at det var noe som foregikk, så jeg bestemte meg iløpet av 0,1 sekunder å bare sveive alt jeg klarte og kroke for moder og fedreland. Fisk!
Fisken oppførte seg som en skate, det merket jeg med en gang. Men etter å ha sveivet i 5 minutter, kjente jeg et knykk som jeg prøvde å formidle til Roger med at det var et "vingeslag" men jeg sa et "flaks". Skater flakser med vingene, gjør de ikke? :)
Rundt 300 meter senere må det ha vært en relativt tung strøm, for plutselig ble fisken helt latterlig tung og jeg hadde litt trøbbel med å pumpe den med 50-80lbs stanga jeg fisket med. Ikke trøbbel, men det gikk sakte. Og det var tungt.
Roger begynte å snakke om flabb og kveite, men jeg var fremdeles overbevist om at det var brosme til det motsatte var bevist. Samtalene en har når man sveiver opp over 600 meter med sene og har fisk på, kan etterhvert bli ganske interessante. Mye piss som skal ut!
Etter å ha sveivet i 21 minutter kom omsider topshoten gjennom ringene. Roger filmet og Espen gjorde seg klar for landing. Langt der nede skimtet vi konturene av ei skate, spørsmålet nå var om den var rett kroket.
Den satt heldigvis som ei klokke rundt underkjeven og Espen landet den perfekt.
Jeg jublet, og når jeg får target-fisken eller en bra fisk blir det alltid delt ut klemmer til alle som er i nærheten. Etter kos og klem fikk jeg veid og målt fisken, tatt ut kroken (som såvidt satt.. hullet hadde blitt noe større, så det hadde vært lett å miste den.)
ENDELIG!!!!!!!!!!!!!!
Foto: Andreas Næristorp
104cm lang.
Foto: Andreas Næristorp
Fin kroking.
Foto: Roger Nilsen
Endelig! 6,5kg og art nummer 118 i Norge.
At fisken var den minste skata de har fått der ute spiller ingen rolle. Endelig fikk jeg min største nemesis gjennom tidene og det var vanvittig herlig!
En stor takk sendes til Roger og Espen i Trutta Raymarine som leverte varene. Sjekk ut Facebooksiden deres her: https://www.facebook.com/Trutta-Raymarine-710862062369901/?fref=ts
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar