Art #114

Det er riktignok 10 dager siden jeg fikk denne arten nå, men grunnet stram kalender og generelt lite tid til overs for skriving har jeg ikke fått lagt ut noe enda, men here goes:

28.09.2015:

Her jeg jobber har vi mange forskjellige avdelingskontorer spredd rundt i Norge, og fra tid til annen får jeg klemt inn fisketurer i forbindelse med jobbturer.

De siste 2-3 årene har jeg snakket både med Bjørn og Sverre om å få til noe fisking på besøkene på høsten, jeg har hatt ved kontoret vårt i Trondheim, men som oftest har dette gått i vasken av flere årsaker - for det meste grunnet vær. Det har blitt diskutert havfiske med Bjørn og morte fiske med Sverre, men begge deler krever fine forhold og ikke akkurat orkan i kasta som har blitt gjengangeren de siste årene når jeg har besøkt byen.

Høsten er som kjent ikke akkurat vær stabilt i Norge, men denne gangen ville det seg annerledes. Jeg fikk brått en åpning i kalenderen for å besøke kollegaene mine på kontoret i Trondheim, og på forhånd spurte jeg Bjørn om han var gira på noe fisking. Etter en del frem og tilbake med datoer, sjekking av vær og tidevann ble vi etterhvert enige og etter å ha avklart med sjefen og de andre på avdelinga ble flybilletter bestilt og reiseplanen i boks.

På mandagen stakk jeg tidlig fra kontoret i Oslo, heiv meg på fly-toget med en bag og en ryggsekk proppet med kamerautstyr og pc og dundra opp til Gardermoen.
Bagen ble sjekket inn hos SAS, og i den var det kun klær og pakkelista jeg fikk av Bjørn:

"Du trenger bare å ta med 1 takkel, gjerne surra på en rigbin, deg sjøl og klær. Hodelykt er også kjekt."

Jeg hadde akkurat nok tid til at jeg rakk å hive i meg en kakebit og en diger vaffel med brunost på Gardermoen, før vi sprang inn på flyet som var 10min forsinket, satt meg ned i stolen og sovnet før 30% av passasjerene hadde fått satt seg. Våknet gjorde jeg når flyet traff bakken på Værnes, dog noe surrete i hodet og jeg lurte en stund på hvor jeg var.

For en gangs skyld kom bagasjen ganske raskt, jeg raska med meg en panini og to Rockstar energydrikker og løp til nærmest buss. Bussmannskapet nærmest kastet meg og bagasjen min inn og 15sekunder senere kjørte den mot Trondheim.

Videre var planen at Bjørn skulle plukke meg opp på stasjonen i byen. Jeg fikk selvfølgelig anledning til å gå meg vill som jeg pleier å gjøre i Trondheim og etter å ha ruslet rundt langs Nidelva i 10minutter dukket Bjørn opp i sin sorte BMW og neste plan var å kjøre til båten og dundre ut på Trondheimsfjorden.

Glemte jeg å nevne at jeg aldri har sett fjorden så speilblank tidligere? Det var 15 grader i lufta, ikke noe vind å spore og alt var generelt bare velstand.

Foto: Andreas Næristorp

OK forhold på Trondheimsfjorden

Målet med dagen var å treffe rett på tidevannsskiftet for å fiske etter skolest.
Skolest er en av artene hvor det har blitt knukket noen koder på de siste par årene, som flere av våre arter som var utopiske for bare kort tid siden.

Jeg så min første skolest for 4-5 år siden, når Irvin fikk sin første av arten midt ute på Hjørundfjorden etter å ha fisket i omtrent 2 minutter. Vi prøvde mye den aktuelle dagen uten å få annet enn brosme, så for egen del gikk den i kategorien den gangen over "arter jeg aldri kommer til å få".

Med et sportsfiske og artsfiske- Norge med mange nytenkende og innovative hoder er dette noe som flere og flere får oppleve stor glede av. Idag var det jeg som forhåpentligvis skulle få glede av Bjørn og NKML sin kodeknekking på skolest, som har vist seg å fungere ikke bare i Trondheimsfjorden men generelt over hele fjøla på de plassene det har blitt forsøkt.

Foto: Andreas Næristorp

Dagens skipper og guide, ute av fokus

Vel fremme på plassen merket med "SKOO" var det bare å prøve å få sluppet ut det milevis lange takkelet jeg hadde forberedt til anledningen uten å miste hele stasen på sjøen. Det er slik at det lønner seg å først slippe ut søkkefortommen som er jævlig lang, for deretter å koble denne på delen hvor takkelet er for så å koble takkelet på stanga uten å miste alt i sjøen. Krokene agnes etterhvert som de slipper over ripa på båten. Alt gikk heldigvis greit..

Det eneste som var litt kjedelig var at det fremdeles var ganske mye strøm, så vi ble den første halvannen timen liggende å bakke mot strømmen for å kunne ikke bare ligge nogenlunde i ro, men også ligge på rett plass rett i nærheten av en bratt kant.

Etterhvert som strømmen roet seg, noe den gjorde med ganske store forsinkelser grunnet ekstremt store tidevannsforskjeller denne dagen ble det finfint å ligge stille.

Det skjedde ikke veldig mye, så når 1,5 time av antatt 2-2,5 time fisketid var over, sveivet vi opp for å sjekke agn og riste av eventuelle svarthå. Jeg manglet et agn, mens Bjørn fikk en hå.

Vi flyttet oss tilbake til "SKOO" og slapp ned på nytt. Det begynte å skumre og målet jeg faktisk hadde trua på begynte å falme etterhvert som det ble mørkere og mørkere. Det skal sies - det var uansett tusen ganger triveligere å sitte ute på en blikkstille fjord og prate om fisk, fisking og generelt mye skjit enn å ligge på sofaen og gjøre ufornuftige ting og spise seg feit på øl og potetgull. Selvom det til tider er det mest fornuftige man kan gjøre i verden..

Klokka begynte etterhvert å nærme seg "Tid for å sveive opp og dra hjem" men siden jeg satt så behagelig og strømmen fremdeles var ganske rolig så spurte jeg om vi kunne tyne den et kvarter til. Vanligvis tyner jeg turene i det lengste når jeg er ute på egenhånd, men jeg vil ikke være til for mye bry når Bjørn hadde lagt til rette for en satsing litt sånn på sparket en mandags ettermiddag, men det var helt greit for guiden denne dagen.

Og bra var det...

Jeg tror det gikk sånn ca 14min og 47 sekunder før jeg så en bra bevegelse i stangtuppen min, jeg skøyt opp og stod klar for å gjøre mothugg. Først var det nesten som et løftenapp før tuppen ble dratt rolig ned mot vannflaten. Jeg sveiva meg ned til jeg kjente motstand og klemte til i et kraftig mothugg og startet å sveive. Etter å ha sveivet de første femten meterene sa jeg bare "dette er bare hågjel.. hurra!"

Etter å ha kommet litt lenger oppover i vannsøyla fikk jeg plutselig görtrua på at jeg hadde kroket rett art, jeg sa ikke stort mens jeg sveivet jevnt og rolig oppover - annet enn at det hadde vært utrolig fett å få skolest i siste minutt. Noen minutter senere kommer topshoten skliende gjennom stangringene og svivelen til takkelet kommer til syne. Om jeg hadde kroket en skolest hadde jeg nesten forventet at den skulle være på en av de to øverste krokene, men etter å ha dratt inn krok nummer 4 mista jeg litt forhåpninger på hva det kunne være.

Vi hadde tidligere snakket om at hågjelen på den utvalgte plassen er nesten fraværende, men jeg nevnte havmus og selvfølgelig når en fisk kom spinnende rundt takkelet med sin lange hale og store øye var det havmus hjernen min tolket det som først.

"Faaan, der har du an joo! SKOOO!" roper Bjørn når han ser fisken og kaster seg etter håven for å berge fisken. Og opp kom den!

Foto: Andreas Næristorp

Klokkerent kroka på Mustad Big Gun 6\0 agnet med reke og makrell

Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Hjernen min tenkte på 10 000 forskjellige ting jeg "burde gjøre nå" men jeg klarte å få ut et slags jubelrop og gav Bjørn den vanlige fniselatter klemmen og oppførte meg generelt som en fjortiss på rusbrus. Det skjer noe med alle og enhver når de får en jækla kul fisk som de fisker etter på det aktuelle tidspunktet. Tror bl.a. Karl Johan kan skrive under på hva som skjer når jeg kroker bra fisk eller plukker nye arter.. haha.

Alle foto under: Bjørn Florø-Larsen

Andreas i fnisehumør med art nr 114 - skolest

Skolesthue og turgubbehue

Etter mye highfives, lovnader om øl til Bjørn og store mengder fnising hiver Bjørn fisken på vekta og den blir veid til 1800g prikk, noe som er en solid skolest og en bra specimenfisk for egen del. Utrolig kult å lykkes, og all æren til suksessen skal selvfølgelig Bjørn ha.

Å stille opp på kort varsel, med båt, agn og fiskestang er utrolig hyggelig og snilt gjort og jeg er evig takknemmelig for det. Du skal få betaling i form av øl på Gullkroken som avtalt :D

En annen ting som er utrolig kult og som må nevnes - å dra ut for å fiske i 3 timer på en art  som de færreste har på artslista si kan nå, fiskes en ettermiddag målrettet - er egentlig helt sinnsykt. Kan vel trygt si at Black Pearl leverer varene! :-)

Skolest på BP

Skolest i havna. Utrolig kule fisker!

Det eneste jeg ikke var så fornøyd med var at min nyinnkjøpte optikk til kameraet sviktet meg litt. De er kjente for å ha litt trøbbel med fabrikksinnstillingene når det kommer til autofokus, så bildene ble ikke helt i fokus. Dette er nå heldigvis fikset, og det ble ikke så himla gærnt allikevel.

Etter å ha tømt båten var det bare å dundre hjem til Bjørn for lån av bedchair, spising av skolest og noen timer med fiskeskjitsnakk før morgendagens jobbeøkt skulle gjennomføres.

Takk igjen for turen, lån av bedchair og øl - helt konge!