Vi har alle opplevd det - de turene som blir bråbestemt, man har kanskje ikke alltid like trua men reiser ut allikevel. Kjenner du deg igjen?
Karl Johan ville på bursdagsfisketur og spurte om jeg og Marius ville være med. Vi er ikke sene og be, og sammen i bilen på tur til fjorden ble vi etter mye om og men enige om dagens strategi.
Målet med kvelden var og finne noen rognstinne tunger så derfor ble kveldens valg av plasser nøye utvalgt. Problemet vårt er ikke at vi ikke har plasser og velge mellom, problemet er at vi har for mange. Luksusproblem vil noen kalle det, men det er mest gøy!
Vi startet med og fylle en boks med børstemark mens det fremdeles var lyst, og deretter sjekket vi ut en liten strand vi har hatt ganske actionfylt tungefiske på om våren.
Her var det overraskende lite liv egentlig. Siste minuttene på stranda fant Karl Johan omsider ei tunge som så veldig fin ut, den måtte vekkes fra de døde før den bestemte seg for å ta børstemarken, men opp kom den.
Foto: Andreas Næristorp
Stinn hannfisk på 1165g\48cm
Derfra og ut skulle vi sjekke ut en annen plass, hvor vi har sett noen enorme flak tidlig på våren før. Vannet var fremdeles litt for høyt, men vi fikk sett noen fisk. Først fant jeg en stor fisk som ikke ville leke. Den var mer interessert i og leke gjemsel, og stappa huet inn i en tangklase. Karl Johan hadde litt mer flyt, og fikk nok en hannfisk, på 8-900g her. Ikke noe vits og true noe mer så vi reiste videre.
Ved neste stopp tok det faktisk ganske lang tid før vi fant noe fornuftig fisk. Det ble litt trasking fram og tilbake, det var tidvis mye ferskvann så sikten ned til bunn ble vanskelig. Men, etter og ha rundet et hjørne hvor jeg nesten druknet, gikk vi på våre sedvanlige plasser. Karl Johan vader alltid kamikaze langt ut, Marius i midten og jeg nærmest land. De siste par årene har jeg gått grunnest (også fordi jeg er lavest..) og har hatt grei flyt på det. Har funnet både fine slettvar, piggvar og tunger ved og surre rundt i fjæresteinene, men ikke denne kvelden. Jeg og Karl Johan gikk i hver vår retning, og Marius gikk i et behagelig tempo rett frem, og brått hører jeg med pipestemme "tunge!" fra Marius. Jeg og KJS stikker bort og titter, og begge to sier bare "eeeeeeeeh, vi går bort vi, så ikke vi forstyrrer..." Fisken var enorm. ENORM!
Marius slenger på den største børstemarken vi hadde tilgjengelig, og får plassert den. Jeg rekker og sveipe hele området for fisk, før han sier at fisken tok.. og vi andre spurter mot han for og bistå. Den er umulig og få løftet fra bunn, og når den omsider kommer seg oppover i vannet vil den bare ned, ned, ned.. mye hard stanging og surring før KJS står klar med håven. Men fremdeles etter det, så tok det noen minutter før den kom i håvnettet og vi jubler alle sammen. Fisken er bare sykt drøy!
Vi går på land, veier og målet den.. først måler vi den og tommestokken viser 53,5cm.. den lengste vi noensinne har sett! Min eneste kommentar er "grattis med nrek igjen, Marius!"
Fikk jeg rett? Ja! Ble det mye fnising og mye high fives? Ja!
La meg introdusere.. trommevirvel.. ny potensiell norgesrekord på tunge!
Foto: Andreas Næristorp
Heftig, bred og rognstinn tunge på 53,5cm.
Foto: Andreas Næristorp
1980g!
Foto: Andreas Næristorp
Denne tåler et bilde til - 1980g/53,5cm - C&R
At norgesrekorden på tunge skulle den ryke denne kvelden hadde vi ikke trodd. Og Marius skjønner vel fremdeles ikke hva som har skjedd - det er sjelden jeg har sett han så glad :-)
Endelig fikk vi bevist at fjorden har potensiale for fisk over 2kg og med et sånt eksemplar nærmer vi oss det potensielle maksmålet. Sinnsykt fett!
Det morsomme var at vi hele bilturen har snakket om potensialet i fjorden, og mimret tilbake på de enorme fiskene vi har sett, men aldri fått. Og da nevnt at vi må ha sett noen over 1,5kg.. vi fant ut at vi definitivt har sett fisk som er MYE større enn 1,5kg tidligere. Konklusjonen er at vi har blitt vanvittig "fartsblinde" når vi fisker tunge. Av alle vi ser fisker vi kanskje på 10% av fiskene, og jeg er overbevist om at vi har gått rett forbi fisk på 13-1400g flere ganger. Sykt, men sant.
Det tok litt tid før vi alle sammen landet etter denne fisken..men omsider kom vi oss ut i vannet igjen og sjekket ut en ny plass. Denne plassen var det urovekkende lite fisk og se, om ikke en tar med 11 gapeflyndrer i tellinga, da.
Plutselig kommer vi over i et nytt terreng, og Karl Johan prøver seg på en tunge. Han sier til oss "neida, det er bare en liten tass.." Tror han var høy på bløtkake fra bursdagsfeiringa, for når den omsider tok og fikk seg en tur på land var den alt annet enn liten.
De lengste fiskene vi har fått før denne turen har vært 50-51cm omtrent, og når vi måler denne og målebåndet viser 54cm skjønner vi lite. Hva er det som skjer?
KJS tipper vekta til 1200g siden det er en hannfisk, men jeg er uenig og gratulerer han med pers. En solid persøkning igjen viste det seg og være...
Foto: Andreas Næristorp
54cm...
Foto: Andreas Næristorp
Ny pers for oppfinneren av Tungevindu[Tm]
1540g/54cm!
Foto: Andreas Næristorp
1540g/54cm! - C&R
Og hva med meg? (Tenker du garantert ikke nå... :-)
Vel, jeg fant nesten ikke noen interessante fisk og prøve meg på. Testet i 12 sekunder på en snodig gapert, men jeg fant omsider en supertykk fisk jeg også som veide 12-1300g.
Foto: Karl Johan Sæth
For et par år siden hadde denne vært norgesrekord.
Og for og avslutte det hele fant jeg en grisestor slettvar. Vi kom nok litt for brått på den til at jeg hadde fått den, fordi den var særs lite interessert i agnfisken og rista på huet i irritasjon og seig lenger og lenger ut.. lett en fisk på 2,5 - 3kg. Det var forøvrig den ene varen vi så denne kvelden, merkelig nok. Slettvaren var av den brede typen, antageligvis en godt kondisjonert hunnfisk med rogn. Men hva den veide får vi finne ut senere - jeg vet hvor den bor nå ;-)
Gratulerer med ny norgesrekord igjen, Marius!
