Foreløpig oppsummering av 2015

Etter en kjapp tur til Spania i jula kom jeg hjem igjen til iskalde Norge, med skrotten full av dvitaminer og et hode proppet full av ideer og planer. Samtidig satt jeg meg noen ganske hårete mål for sesongen..

Specimen jaget var sterkere enn noensinne, og samtidig som jeg kom inn døra etter en seks timers flytur gikk jeg i gang med å knyte nye takler og rigge et hav av stenger..

Abbor:

Et av målene var å perse på abbor, og helst med en over halvannen kilo. For å gjøre en lang historie kort, så har det gått rett til hel***e.. det har blitt noen turer med balansen på et par sjøer hvor jeg har mistet de største fiskene og kun fått småtasser.

Har testet et par turer med agnfisk, uten noe særlig hell, det var ikke før på tur nummer 5 etter abboren i 2015 at jeg endelig fikk en kilosfisk..

 

Bilde fra en god gammeldags blanketur.

 

Vind

 

Endelig en brukbar fisk, 45cm.

Foto: Frederik Mortvedt

 

1120g/45cm

 

750-grammer..

 

 

Gjedde:

Året startet med to elendige turer etter abbor, for deretter å gå helt over til gjeddemeite. Tre sjøer skulle besøkes og hvis jeg husker rett har det blitt totalt 8 turer etter gjedde på isen.

Den første turen fikk jeg gnudd opp en gjedde jeg er ganske fornøyd med, fra en ny sjø for meg.

Foto: Andreas Johansen

 

Finfin gjedde på 8700g og 108cm.

 

 

De neste turene har nappvarslerene nesten vært helt stille.. foruten to firekiloser på agnfisk og en firekilos på balanse har det ikke blitt en eneste gjedde! Godt man kan bruke tiden på å fiske agnfisk..

Foto: Jonas Botilsrud

 

Firekilos balansetyv.. morsomt å håndkjøre på stikke

Foto: Marius Vikene

 

Firekilos tatt på agnfisk.

 

 

Lake:

Så over til det fisket som faktisk har gitt bra resultater.
Det har blitt 9 pass etter lake her på hjemmebane. Egentlig hadde jeg planer om å roe ned litt på lakefiskingen, men etter at jeg perset på lake i fjor har egentlig motivasjonen blitt langt større for å drive på mer her hjemme.

Lakene er utrolig fascinerende, men samtidig utrolig frustrerende. Det fikk jeg merke de fire første turene, hvor jeg på annenhver tur hadde tak i flere store fisk, som enten ikke ville sitte skikkelig eller falt av etter kort tids kjøring. Det var ingen tvil om at de var store heller...

Det har foreløpig i år bare blitt fisket på plasser jeg aldri har besøkt tidligere. En av årsakene til det er at de plassene jeg vanligvis fisker på har bedriten bunn, eller har blitt fisket regelmessig av andre folk. Og lakefiske på denne tiden kan enten være gørbagging, eller total blanking siden fiskene flytter seg en del rundt før gytinga, så det har vært veldig spennende 9 fiskedager etter den.

På en av turene løsnet det omsider og opp kom fisken jeg egentlig ikke turte å drømme om engang. At fisken var over et av målene jeg hadde satt meg for 2015, som i utgangspunktet ikke bør snakkes om gjorde det enda litt sjukere for min egen del.

Vel fremme på plassen møtte jeg og Andreas et kjent fjes. Det er ikke ofte man treffer folk når man skal fiske lake, men denne kvelden var Audun tidlig i gang med fiskingen. Det ble en trivelig kveld med mye fiskeprat og lite action, før den vanlige stillheten plutselig ble avbrutt av en nappvarsler..

På en kveld hvor det ikke skjedde en skjit ble det plutselig liv i en av nappvarslerne og etter kroking var en relativt tung og drøy fight i gang. Fisken kjentes først ikke spesielt stor ut til å begynne med, så jeg avfeide den som en to-kilos. Det var før monoen fikk strekt seg skikkelig..
Når den plutselig bestemmer seg for å ta flere meter med sene rett før landing begynte jeg å ane ugler i mosen, og etter en del kål under landing kom den omsider på land. Takk for strøken landingshjelp, Audun! Vel oppe på matta skjønte egentlig ingen av oss et kvekk. For en fisk!

 

83cm lang..3cm lenger enn fjorårspersen på 4440g

Foto: Audun Skjølberg

 

Drømmefisken på 4700g.. og min første specimenlake

 

 

Det var egentlig ikke annet å gjøre enn å pakke sammen den kvelden..

Videre ble det enda noen ganske resultatløse turer og noen takler mindre. Fikk min hittils største hannlake, om det teller for noe.. mørk og kul var den i alle fall.

Foto: KJS

 

Hannlake på 1560g / 63cm.. slips!

 

 

 

Forrige uke var det dags for å prøve en sagomsust plass, hvor strømmen er stri, bunnen er forferdelig men den skal være stinn av lake. Denne plassen ble også fisket noen dager i forveien, med veldig mye laker på land, så etter å ha plukket opp Karl Johan og labba ned til elva hadde jeg skikkelig spent feeling for kvelden.

Vannet og strømmen hadde roet seg ganske mye siden sist Karl Johan var der så taklene våre fikk ligge ganske stille. Kvelden startet ekstreeemt treigt, urovekkende tregt i følge kjentmannen. Etter en times fiske begynte det å smånappe litt og flere små hannfisk kom på land i tur og orden. Men fisket tok på ingen måte av..

Etter å ha klemt nedpå en Twix og en brus ser jeg det napper på venstrestangen og når jeg løfter stanga skjønner jeg at det er en større fisk enn det vi har fått tidligere på kvelden. Jeg lar fisken få et par meter sene, og når den snur for å stikke av med agnet klinker jeg til og blir møtt med bra tyngde. På denne plassen er det ikke åpning for å gi fisken en centimeter med slakk, så det blir tung pumping for å hindre at den går seg fast i stein. Karl Johan er som vanlig sikker med håven, og jeg hopper av glede og roper "Det der må være en fire-plusser, vel?!"

Det var det ikke, men det var en bra fisk likevel:

 

Fisken var "bare" 70cm og sprekkfull av rogn..

Foto: KJS

 

Kompakt klubbe!

Foto: KJS

 

3720g / 70cm stinn lake

Foto: KJS

 

..og ut med seg! På dette bildet ser man virkelig hvor bred den faktisk var.

 

 

Det er den desidert råeste laka jeg har fått kondisjonsmessig, om den hadde vært 10-15cm lenger, hvem vet hvor mye den hadde veid..

Nå er lakene godt i gang med gytinga og forduftet fra de fleste plassene, så da var det over for denne gang.

På blokka står det fremdeles en god del planer som skal gjennomføres, så får vi se hvordan det går. Det er ingen tvil om at jeg kommer til å kjøre på fremover, det er spådd bra føre fremover også, så prioriteringen blir predatorfisk en stund til..

Med 21 pass foreløpig i 2015 får en være fornøyd med innsatsen og håpe de neste turene også gir resultater.

Takk for hyggelige turer, Andreas, Jonas, Karl Johan, Jon, Marius, Edvard, og OP! Fiskeopplevelser blir best når de deles med gode kompiser! :-)

Konkurranseåret 2014 oppsummert - Del 1

Det er sjeldent jeg legger ut andre ting enn fangstrapporter og fra tid til annet litt annet fjas, men at det i fjorårets NM konkurranse gikk såpass bra tenkte jeg å skrive noen ord om.

Jeg har fisket på laget Team Storfisker som har bestått av Marius Vikene, Vilhelm Skilhagen og meg selv.

Målet med året var egentlig ganske beskjedent for min egen del, det eneste konkrete målet jeg hadde var å komme opp på 110 arter. Det klarte jeg på håret, etter at jeg fikk to skjellbrosmer på høstens Frøya-tur.

Foto: Tom Ole Holth

Skjellbrosme ble art nummer 110.

Videre hadde jeg egentlig bare sagt til meg selv at jeg skulle fiske det jeg hadde lyst til, perse på noen arter og gjøre mer pioneervirksomhet enn året før. Og i tillegg vade mange nye plasser.. Disse målene ble sakte men sikkert nådd, fisk ble meldt inn  og utover sommeren begynte jeg å ane et par ting:

- Etter å ha ledet ferskvannskonken i noen uker, mistet jeg ledelsen og måtte starte å fiske taktisk for å beholde ledelsen. Taktisk fiske er egentlig mest stress fordi du bortprioriterer ting du egentlig har lyst til å fiske. Heldigvis, gikk det ganske bra store deler av året med de fleste tingene jeg prøvde på, så det var ikke veldig mye jeg følte jeg gikk glipp av. Men å stå ute i det mest sinnsyke tordenværet vi hadde i fjor, i oktober i pissregn for å fiske dvergmalle - det tror jeg at jeg glatt hopper over i år :-)

I løpet av første halvår ble det pers på lake (4440g) som jeg hadde jaget i flere år, pers på ørret (4380g), pers på stam som jeg også hadde prøvd å bikke 2 på i flere år (2220g+2420g). I tillegg ut av det blå dukket det også opp en brasme på 4180g som blir satt høyt. Ny pers og specimen på flire ble det også, 5 år etter jeg fikk min første specimenflire.(730g)

Jeg fikk også en sørv over kiloen fra et nytt vann, og pers på dvergmalle, bekkerøye og sik.

Hadde mange planer for å knekke nye vann på flere forskjellige arter, men etter å ha fått, sett og mistet mye bra i en spesifikk sjø fortsatte jeg å fiske der. Rakk en ukes fiske totalt, og jeg tror såvidt det er skrapt på overflaten hva potensiale angår i denne sjøen. Det blir spennende å se hva som skjer der i år..

Foto: Jon Kolstad

Foto: Jon Kolstad

Foto: Jon Kolstad

Foto: Vilhelm Skilhagen

Foto: Andreas Johansen

Foto: Jon Kolstad

Omtrent samtidig fikk jeg det for meg at jeg skulle gjøre enda mer pioneervirksomhet på et par av ferskvannsartene med håp om nye arter og nye perser. Det sistnevnte gikk ganske greit, selv om jeg ikke fikk has på de aller største. I tillegg ble det forøvrig myyye bomturer etter arter som bruker å være ganske greie å få på hjemmebane. En mistet fisk, som mest sannsynlig hadde vært ny art var også notert.

Ble etterhvert ganske lei av å kjøre på etter mindre fisk for å perse, så da gikk jeg over i pioneermodus igjen. Ikke at det leverte noe spesielt, men det ble kartlagt i flere vann og jeg var borti noen potensielt spennende fisk.

En tur utpå høsten løsnet det i et par dager og det ble endelig noen fine fisk på matta igjen, omsider:

Gjeddefiske med Andreas

Resten av ferskvannssesongen er oppsummert her:

Oppsummering av ferskvanns sesongen

Med noen små fisker for å sanke noen få stusselig poeng og med gjeddene tok jeg til slutt en knepen ledelse i sammendraget. På en av årets siste fisketurer etter røye fikk jeg nok en "listefylls fisk" som også gav noen poeng. Og det holdt jaggu helt til mål! Min første individuelle klasse seier i NM konkurransene er et faktum.

Lag konkurransen gikk også vår vei, og begge disse to er oppsummert hos Hooked.no - skrevet av Endre Hopland.

Vinner av NM i ferskvannsfiske

Vinnere av NM ferskvannsfiske, lag


Håper 2015 blir minst like bra på ferskvannsfisket, det gjenstår å se hva værgudene har planlagt for oss i år. Foreløpig har det blitt fisket veldig mye og resultatene står så langt ikke til innsatsen men noe har det blitt. Mer om det kommer senere.

Takker til alle fiskekompiser, folk på nett og andre bekjente som er med å motivere og bidrar til å motivere og inspirere til dette morsomme fisket. Og takk for alle turer gjennom 2014!

Nyttårsfiske - som endelig løsnet!

Nyttårsuken, full av fridager og gode værmeldinger måtte selvfølgelig brukes fornuftig.

31.12: Klubbkonkurranse etter abbor. Abboren var absolutt ikke i støtet, klarte å true opp noen få men små abbor og endte på 3. plass med en abbor på voldsomme 300g..

01.01: Prøve å perse på abbor. Dro med meg Frederik ut, og sammen satt vi og truga på en velkjent plass på en av de mellomstore sjøene på Østlandet. Jeg fikk en kilosgjedde, Frederik fikk 4 abbor fra 800g-1070g i samme hullet. Godkjent!

 

Abbor på 1070g

02.01: Jobb, og rett hjem og gjøre klart isfiskeutstyret og det tok en god del timer...

03.01: Samme plass som første nyttårsdag. Med denne dagen var Andreas, Karl Johan, Stein og Marius. Marius fikk en abbor på 1040g som var hans første over kiloen. Gratulerer med den!
Umulig å få mengder av agnfisk, og abboren spiste hverken det ene eller det andre. Fikk småmort og abbor, blanka på fisk over 50g..

03.01, kveld: Laka skulle til pers. Jeg og Andreas spiste et heller jævlig måltid på McDonals på tur hjem, og plukka opp Jonas på veien. Vi fikk ingenting. Jeg sovna i stolen og ble stivfrossen..

04.01: Litt rådville over hva vi skulle finne på, men Andreas og Jonas var gira på å teste en sjø jeg ikke har vært på før. Kjent for sine enorme mengder smågjedder og relativt ok abborfiske gjorde vi et forsøk. Nærmere 2 km å gå fra parkeringa, men med strøken blank is var det ikke noe problem. Vi satt ut 4 stenger hver etter gjedda og løp rundt med balanse.

Etter at jeg fikk satt ut stang nr 4 og fiska etter abbor i omkring 10minutter drar det avgårde på den stanga jeg alltid setter ut på en plass jeg ikke har trua på. Rart med det, oftest er det de stengene som leverer de beste fiskene.. Omtrent 2.7m dyp der, agnfisken stod på 1.5m.

Fisken runner kjapt, men jevnt så jeg går rolig mot hullet. Når gjedda plutselig stopper er det ikke annet å gjøre enn å spurte til hullet for å unngå dyp kroking. Ved at jeg løper skremmer jeg gjedda igjen og når jeg plukker opp stanga gjør jeg ikke tilslag engang jeg bare bremser fisken med tommelen på spolen og sveiver på til jeg får tyngde i stanga.

Var ganske sikker på at det var ei snipe i starten siden den oppførte seg helt fullstendig koko med flere lange utras og generelt mye energi, men når fisken kommer opp til hullet første gang er det en pen fisk.

Andreas og Jonas kommer bort til hullet for å assistere og etter noen minutter får vi avkroka gjedda i hullet og lagt den over i pulken min som er bygget om til svømmebasseng for anledningen. Fisken var perfekt kroka og alt var bare velstand.

Alle foto: Andreas Aanerud Johansen

8700g og 108cm stutt gjeddemadam. Godt fornøyd.

Kult å lykkes på årets første skikkelige gjeddemeitetur, på en helt ny plass. Vannet skal nok besøkes flere ganger, med litt ferskere agnfisk!

Godt nyttår!

Så var det på tide å runde av fiskeåret 2014 og hvilken bedre anledning til å gjøre det er det ikke å fiske klubbkonkurranse etter abbor?

Årets siste fisketur med balansefiske etter abbor er ikke feil i lag med trivelige klubb kompiser.


Vil takke alle som har fulgt med på bloggen i år og håper mange vil lese neste år også. Snart er det på tide å oppsummere året og det  blir litt av en jobb..

Godt nyttår!

En liten oppdatering

Det har vært litt stillere på fiskefronten enn normalt, men jeg har alikevel fisket de siste helgene.
Resultatene har dessverre ikke stått til innsatsen, og mye av grunnen til det er kanskje min egen feil.

De siste turene har det vært mest fokus på pioneervirksomhet hvor vi har sjekket ut noen nye vann,  på isen og da regner jeg ikke akkurat med å få masse stor fisk på første tur..
Den første sjøen var et vann som skulle huse røye og et par andre arter.

På den andre turen nå i helgen nappa det plutselig og jeg fikk min første fisk på et par uker. En utgytt og tynn hunnrøye, men alikevel greit å få bevist at det finnes fisk i sjøen. Under kikkfiske timen før, så jeg en hannrøye på mellom 1,5 og 2kg, så de finnes der.

Foto: Carl Stiegler

Hunnfisk på 570g.

Ellers er det mye prospecting etter flere arter i ferskvann som står på planen fremover og igår var vi og testet det ene vannet. Artssammensetningen i denne sjøen er litt merkelig, så jeg var spent på om abborene ville ha balanse. Etter å ha fisket noen timer får jeg det første nappet, etter å ha borret nærmere 30 hull for å finne ut hvor strukturene var og hvor de dypere partiene befant seg.

Fikk dog ikke opp abborene i det ene hullet, og når jeg flytter meg 10 meter og slipper ned kroker jeg en veldig tung fisk som selvfølgelig detter av etter kort tid.

Spennende og interessant var det, og på slutten av dagen finner vi en veldig liten grunnrygg ut fra land, hvor jeg har kontakt med flere fisk. Får tilslutt en 100-grammer, men det er egentlig uinteressant i denne sammenheng. Sjøen har potensiale for fisk godt over 1500g+ så det blir spennende å gjøre flere forsøk i løpet av vinteren. Forhåpentligvis med bedre forhold og sol, og ikke snø og nordavind som igår..

Varetur

Vanntempen er fremdeles levbar så jeg og Karl Johan pønsket på å vadelitt igjen, med fokus på piggvar og slettvar. På veien skulle vi sjekke noen av de beste tungeplassene vi har for å sjekke ståa der nå som vanntempen nærmer seg 10 grader.

For å gjøre en lang historie kort, det var lite spennende å se med unntak av 1 enslig piggvar. Den lå akkurat der jeg forhåndsannonserte at den kom til å ligge. (Har vært piggvar der siste turene..)

Karl Johan gikk rett på den, fiska i 3 min før den satt på agnfisken. Utrolig kult at vi begynner å nærme oss noe kodeknekking her nå..

Karl Johan med ny pers - 2470g/49cm

Mon tro hva som kan skje mot juletider, vi har i alle fall trua.

Årets gjeddefiske løsnet omsider.

Jeg, sammen med gode kompiser som innehar noe som kalles båt, har siden sensommeren satset mye etter gjedde.

Satsingen har ikke vært slik som man normalt gjør, det har vært snakk om mye pelagisk trolling, spinnfiske på nye potensielle plasser i forskjellige sjøer, og til dels nye metoder (for meg i alle fall). I tillegg har vi startet å satse gjedde på flere sjøer jeg ikke har fisket i tidligere med mål å knekke noen koder både her og der.

Forsøkene har ikke akkurat båret veldig med frukter for min egen del, med unntak av Carl sin supre 12 kilos fra Øyeren som vi fikk i juli. At plassen den tok wobbleren hans på kom til å levere var vi helt sikre på, bare ikke helt akkurat når. Jeg har blogget om denne turen tidligere og det kan leses HER.

Men over til nåtid. For en liten stund siden avtalte jeg og Andreas en fiskehelg med gjedde som mål. En dag med trolling og meite og en dag vi holdt litt åpen mtp sted og metode.

Når jeg og Andreas drar på tur bruker det å skje at fisken faktisk stiller opp. De aller fleste turene vi har fisket sammen i år har det kommet opp bra fisk og jeg hadde görtrua for en gang skyld.

Fiskedag 1 fortonet seg som følger: Stå opp alt for tidlig, helle nedpå en liter kaffe, prøve å våkne, få båten på vannet, logge sjøkart. Og det endte egentlig der. Tre napp på en hel fiskedag fra båt, med følgende resultat: 1 defekt agnfisk.

 

Andreas har trua. Det blev ikke.

Dagen etter derimot..


Står opp tidlig, jeg skjønner ingenting. Kjører mot dagens destinasjon, skjønner fremdeles ingenting. Vi skal bunnmeite denne dagen, så stenger og nappalarm blir rigget i en fei. Agnfisken har ikke tint skikkelig, så det blir å kjøre litt udd agnfisk formet som en banan i starten.

Jeg får ut en stang, Andreas 3. Jeg overveier stengene til Andreas en periode og rusler bort til sekken for å finne noe å tygge på, stopper ved den ene stanga jeg har ute for å sjekke at alt er som det skal. Stopper med et tramp ved siden av stanga og hører tre pip. Var det vinden som dro i sena? Tydeligvis ikke, stangtuppen gir fra seg et knykk til, så jeg tar opp stanga og gir fisken litt slakksene.

Andreas dukker opp og jeg forklarer at det er noe som tygger på agnfisken. Brått strammer sena seg på et sekund så jeg sveiver meg ned til fisken og klemmer til i et hardt mothugg. Fisken sitter!

3.25lbs stanga fra Milo kneler mer og mer og det blir snart klart at det er en tung fisk det er snakk om. Heldigvis gjør ikke gjedda noe som helst ut av seg, og Andreas håver fisken sikkert på første forsøk og jeg kommenterer "ser ut som ei sjukilos det der vel?"

Får fisken på matta og det er klart at det dreier seg om noe langt tyngre:

 

111cm

Foto: Andreas Johansen

 

10440g!

 

Foto: Andreas Johansen

 

C&R

 

Jeg går kjapt inn i fnisemodus og skjønner fremdeles ingenting. Etter en halvtimes fiske med ei stang ute og brått har jeg fått min første ti kilos på bunnmeite fra land? Det var ikke annet å gjøre enn å sette seg ned i stolen, ta seg en kaffekopp og en sjokoladebit og bare nyte øyeblikket. Det er deilig når ting endelig klaffer!

Kvarteret senere blir jeg avbrutt av en to kilos snipe som blir kroket av i vannet, og agnfisken finner sin plass på bunn igjen.

Så skjer det som som oftest skjer når man fisker etter store gjedder med agnfisk, det blir stille. Virkelig stille. Vi sitter i hver vår stol og prater piss som vi alltid gjør, og legger noen planer for neste år. Stillheten blir fort avbrutt av en nappvarsler, og denne gangen er det Andreas sin agnfisk som har blitt plukket opp. Mothugget sitter, fisken viser grei tyngde før den av en uforklarlig grunn stiger av kroken.. ikke noe annet å gjøre med det enn å få agnet ut igjen og fortsette å slappe av. Det samme gjentar seg på samme stang to ganger til og jeg merker at Andreas blir litt frustrert - noe jeg skjønner veldig godt.

Stillheten blir nok en gang avbrutt, denne gangen av en annen type lyd. De polyfoniske Fox varslerne mine gjorde meg forvirret et sekund før jeg skjønte at det var på tide å sette fra seg kaffekoppen og springe bort til venstrestangen min. Er raskt ute med å gi fisken slakk, og dette er noe vi gjør når store agnfisker brukes. Vi fisker med såpass små kroker i forhold til agnet at det er greit å gi fisken litt tid.

Jeg tenker på rutinen som har fungert bra for meg på ismeite, fisken tar agnfisken - svømmer avgårde med den, stopper en liten stund og når den drar avgårde igjen kroker jeg. Dette går som oftest på ren rutine og jeg venter aldri så lenge at jeg lar fisken svelge agnfisken.

Denne fisken gjør "alt etter boka" og når den setter opp farten sveiver jeg meg ned til jeg kjenner motstand og klinker til i to harde mothugg. Denne gangen er det 2.75lbs stanga som skal få kjenne motstang og den står som et kjerrehjul når jeg fighter fisken. Først er den snill som et lam og kommer greit inn, men jeg merker at den går opp mot overflata og det betyr en ting: at den kommer til å hoppe. Den hopper først en gang og deretter enda en gang. Jeg står der med hjertet i halsen, for når den hopper for andre gang ser jeg virkelig hvor svær den er.
"Denne kommer jeg til å miste, garantert!" sier jeg til Andreas mens jeg presser den mot land og unna ei busk som henger utover vannet.

Når fisken nærmer seg bredden hopper den nok en gang to-tre ganger og setter avgårde i noen heftige lange rusninger. Pulsen går i taket og Andreas står bare og flirer av meg - som tydelig ser rimelig stressa ut. Første håvingsforsøk går i dass når fisken merker håven i haletuppen, og jeg blir stående å fighte med stanga nesten opp ned for å unngå at den tar med seg stang nr 2 som står ved siden av. Håvingsforsøk 2 går og dårlig og nok en gang setter den av gårde i et hinsides utras.

Jeg bestemmer meg for å gå fisken til et mer egnet sted for håving og når den ligger på grunt vann finner den endelig veien i håvmaskene. JADDA!!!!
Andreas mumler noe om 14 kilo men jeg nekter å tro på hva han sier. Vel på matta var ble det fort klart at det dreide seg om en nok en bra fisk:

 

119cm.

Foto: Andreas Johansen

 

13280g og fniselatter!

 

 

Jeg skjønner fremdeles ikke hva som foregår og lener meg tilbake i stolen med et stort smil, finner meg noe mat og drikker enda mer kaffe. Andreas er uheldig et par ganger til, hvor fiskene ikke sitter skikkelig, og jeg begynner å merke at jeg nesten får dårlig samvittighet for å få ha fått to bra fisk, mens Andreas foreløpig ikke har fått noe som helst.

Vi starter etter hvert å snakke om returen og at det nå ikke kommer til å skje noe mer. Jeg sitter dypt begravd i mailen på mobilen når det nok en gang kommer to pip fra en varsler - og den første tanken er at jeg håper det er Andreas sin stang det er fisk bortpå. Det var det dessverre ikke. Fisken får litt slakk, gir den femten sekunder før jeg klinker til igjen og denne er også tung. Den kommer først greit inn, før den bestemmer seg for å ta 15 meter sene avsluttet i et latterlig kult hopp. Etter litt klabb og babb med et par andre stenger kommer denne også i håven, og denne gangen er jeg sikker på at det er en syvkilos. Og nok en gang tok jeg feil.

Fotograf: Andreas Johansen

 

9440g

 

 

109cm.

 

Denne som alle andre gjedder får svømme fint og uskadet videre, før mørket etter hvert tar oss igjen. Jeg har fremdeles litt dårlig samvittighet for at Andreas ble uten fisk, men det er vanskelig å gjøre noe med. Vi var enstemmige i at dagen hadde vært helt sinnsyk - uavhengig av hvem som hadde fått fiskene.

Takk for en av de desidert råeste turene i år Andreas, jeg håper du får din revansje neste gang! Og nei, jeg skjønner fremdeles ingenting...