Artsfiske med Ski Havfiskeklubb i Drøbaksundet

16.03.2014

Da jeg så at det var flere ledige plasser på Ski HK sin Facebookgruppe så sendte jeg avgårde en melding til Jonas for å høre om han var gira på ny pers på øyepål og litt annet. Selvsagt var han det, så vi ble med.

Klar for litt luft på havet

Disse artsfisketurene i Drøbaksundet er ikke min favoritt, da det som oftest går i små torsk, hvitting og mikro sandflyndrer om man er heldig. Ikke det at området er spennende på mange forskjellige arter, men det er såpass lite variasjon i bruken av forskjellige plasser, så enten er de overfisket eller så er det primært småfallen fisk man får.

Dro egentlig ut uten noen forventninger, annet enn et par timer på Mølla.

Vi startet med å gå nordover, til en plass jeg har sett på sjøkartet flere ganger ifm lyr og litt annet. Dvs, vi fisket ikke på de plassene jeg har kikket på men vi fisket på dypere vann hvor det kunne være ymse arter.

Utstyrt med det letteste utstyret og en agnet hekle ble det mye fisk, stortsett sei, sild, knurr, torsk og en haug av sypiker.

På den første plassen fikk også Jonas en øyepål over den gamle persen sin og den veide 70-80g så han var fornøyd allerede da.

Vi brukte en time- halvannen på den plassen uten at det skjedde noe spennende, og etter hvert tøffet vi avgårde mot en plass jeg har fisket veldig mye på, fra land.

Etter 5 min droppet jeg å fiske her og tok meg en matpause, og tok meg litt tid til å ta en del bilder. Det er alltid morsomt å ha bilder fra båt, av flere av plassene vi bruker til annet fiske, just in case.

Både folka på bådet og skipperen mistet trua her etter kort tid, så vi satte nesa på vei sørover i sundet og etter hvert mot Mølla.

Et stopp som ikke leverte noe fisk seinere så lå vi på Mølla og øyepålheklene ble funnet frem og vi lot det stå til.

Forholdene var superperfekte, Lars Hellum, som var skipper for oss denne dagen kjørte båten helt perfekt i den relativt harde strømmen.

Etter noen få sekunder flekker Jonas opp en øyepål på om lag 150 gram og dobler persen sin på nytt, og like etterpå får jeg et fint napp og fiske nblir med hele veien opp.

Det viser seg at det er en hvitting, som jeg var helt sikker på kom til å bryte kiloen. Dessverre får en si, det var pers, men fisken veide 950g og manglet litt på lengden til en kilosfisk. Den evige forbannelsen på den fisken, som er arten jeg har fått mest av de siste fire årene totaltsett.

Fin fasong

En liten halvtime går, og Jonas er uten tvil øyepålkongen i dag. Jeg derimot, tester en hekle med noe blekkspruttjafs på, og ikke de vanlige sabikiheklene jeg normalt sett bruker der ute. Det virket nesten som om store attraktorer skremte en del av fisken, og slike ting er greit å vite til senere.

Men siden man er tom for riktig krokstørrelse så får man bare bruke det man har. (En konvolutt med hekler kom dagen etter vi fisket der.. typisk nok.)

Når Jonas tar seg en pause får jeg også dagens første øyepål, en double med to fisk på 120g. Semifornøyd slipper jeg ned på nytt, og nok en gang kommer hvittinghel****te å ødelegger. Er bombesikker på at jeg har øyepål napp, før det brått napper totalt mongo.. hvittingen.

Hvitting. Hvitting. Hvitting.

Jonas har nå fått 10-15 øyepål godt i blandet med hyse, hvitting og sypiker.

Den største øyepålen til Jonas ser latterlig drøy ut når den kommer opp i det klare vannet og jeg står parat når fisken skal heises over rekka for at den ikke skal ramle av og falle i vannet.

En latterlig lang fisk, faktisk den lengste veldokumenterte øyepålen jeg har hørt om!

Fisken klokker inn på 170g og måler latterlige 29.3cm! Synd den var utgytt, for da tror jeg den kunne luktet på langt drøyere vekt... (Til sammenligning veide julegrisen jeg fikk i fjor 230 og var 27cm)

Dessverre virker det som om mesteparten av fiskene vi får har gytt allerede, noe som er 2 uker før gytingen fra fjoråret. Det har antagelig litt  å gjøre med vanntemperaturen som i fjor var permafrost til langt ut i mai, mens årets vinter stortsett har vært varm.

..før det endelig løsner hos meg også! På de to siste nedslippene for dagen får jeg endelig en brukbar fisk, som ender på 160g\26g.

Foto: Jonas Botilsrud

Tiden renner dessverre ut for oss. Litt kjipt, for det var helt tydelig at fisken var skikkelig i støtet og det tok ikke mange sekundene før det nappet for hver gang vi slapp ned.

170g/29cm

Vel inne i havna tok vi bilder, gjorde opp matfisken vi hadde og snakka litt med folket.

Foto: Jonas Botilsrud

Fin øyepål, 160g\26cm

Foto: Jonas Botilsrud

Drittingpers - 950g

Dagens vinner av artskonkurransen, Robin Ødegaard kommer bort til meg og sier han har fått to fisk som garantert vil gjøre meg misunnelig.

Nysgjerrig lurer jeg på hva i heite han har fått, for fyren bruker jo å få store kolmuler, vassild og kloskate der ute.

Etter litt roting i bøtta drar han fram en latterlig lang, tynn, utgytt og ekkel kolmule som jeg veier til 660g og rett etter viser han stolt fram sin første lomre - en fisk på 910g og en av de får jeg har hørt om fra Drøbaksundet og Oslofjorden.

Robin med fin lomre på 910g

Robin med slips på 660g

Fra tid til annen overrasker fjorden, dessverre, er det lenge mellom hver slik fisk. Det virker som tettheten og fangstene av kolmule er litt på vei opp igjen uten at jeg har noe datagrunnlag for å kunne si det, annet enn at de blir tatt litt oftere enn før. (Er mitt inntrykk...)

Takk for turen Jonas og Ski havfiskeklubb. Alltid trivelig -  som vanlig!