mandag 3. august 2015

Art nummer #111 - Stripet pelamide (Bonito)

Først og fremst - dette er en art jeg aldri trodde jeg skulle få, noensinne i Norge. Og i hvert fall ikke i Oslofjorden!

Før helga snakket jeg en god del med Carl og  vi diskuterte alle fangstene som dukket opp i nettaviser, på Facebook og hit og dit av stripet pelamide. Vi konkluderte vel egentlig med at det blir som å lete i høystakken, men at det hadde vært morsomt å gitt det et forsøk.

Carl gikk rett i modus og skulle prøve etter dem hele helga, så jeg lurte på om jeg kunne være med han ut på lørdagen. Det gikk dessverre ut i sanden, siden jeg har sittet med en deadline på en sak som skulle til Alt om Fiske i noen dager pluss at jeg har forberedt og pakket til Langesund Fiskefestival og det medfører en del forberedelser.

Snakket med Carl midt på lørdagen, hvor de kun hadde fått noen makrell og sjøørreter. Ikke noen targetfisk altså.

Vel hjemme etter alle dagens gjøremål på lørdag og etter en natt med lite søvn, våkner jeg rett før klokken 0800 og sjekker mobilen som ligger på nattbordet.
Først en snap fra Eivind med bilde av en bonito. WTF var den første reaksjonen.

Slumrer et kvarter, så får jeg melding fra Carl. Enda to bonitoer i båten og alle om bord har fått arten. Spretter opp av senga, rimelig urolig og stressa i kroppen. Sender en melding og lurer på hvor mye han skal ha for å plukke meg opp langs Oslofjordens bredder. Dessverre var båten full, så det går dårlig.

Med mysende øyne setter jeg meg ned foran pcen for å se hva som foregår, og når jeg ser at Erik Grimsøen er i Oslofjorden..

Sender en melding til Erik og stiller det samme spørsmålet til han.
"- Hvor mange tusenlapper skal du ha for å plukke meg opp et tilfeldig sted langs Oslofjorden?!"
"-Null." får jeg til svar. Jøss tenker jeg, hva foregår nå. Hiver og en melding til og spør om han har fått arten. I retur får jeg et bilde av en pelamide og i løpet av sekund er jeg plutselig klar til å dra.

"-Seriøst, kan du plukke meg opp en plass?" "Selvfølgelig. Kan hente deg på begge sider av posisjonen min her." og sender et bilde av hvor han er.

Dundrer avgårde i bilen og kommer meg på plass, og samtidig som jeg rusler ned til brygga kommer Erik kjørende. Hopper om bord og takker og bukker så mye for at han kunne hente meg, og er generelt ikke våken, og veldig veldig ydmyk.

De to første timene skjer det ingen verdens ting. Tester litt forskjellige plasser, før vi etter hvert bestemmer oss for å teste det strekket som leverte tidlig, tidlig på morningen.
Plutselig smeller det til i en av utløserklypene og knarren skriker av full hals.

FISK ERIK, FISK! "Ta den du!" sier Erik.

Klemmer til i et slags mothugg så langt det lar seg gjøre med mono, og etter å ha strammet opp slakken merker jeg noen særs merkelige bevegelser i lina. Fisken svømmer med båten og gjør først ikke så veldig mye ut av seg, før jeg brått ser den i vannet og det er arten. Pulsen går i to hundre, bremsen slakkes og fisken gjør 10-15 utras ved siden av båten når jeg begynner å presse den mot håven. Nervøs som et helvette! Fisken kommer seg omsider i håven, og vel oppe i båten faller den ene kroken på treblen som den satt i, ut.

JAAAAAAAADDA! Hopper rundt og klemmer Erik og fniser som en fjortiss på rusbrus. Dæven det var lenge siden både en ny art, og en art som hopper laaangt opp på lista for egen del. SJUKT FETT!

Foto: Erik Grimsøen
 
Art nummer 111 - tatt på en IMA wobbler. 1260g\50cm
 
 
Det tar en time før jeg klarer å roe meg såpass at jeg er menneskelig igjen, og ikke før jeg har fått i meg en kvikklunsj hugger det til igjen. Det er Erik sin tur, og hugget og utraset som følger er bruuutalt, men dessverre faller fisken plutselig av.. ingen av oss skjønner helt hva som skjedde, men det er ikke noe å gjøre noe med så vi setter ut stanga igjen og dorger videre.

Rett før vi begynner å tenke på at vi skal pakke sammen og reise hjem grunnet to innkommende tordenfronter både fra nord og fra sør klasker det nok en gang til igjen og denne gangen er det min tur.

Skjønner med en gang at det er enda en bonito, får stramma opp monoen så jeg har god kontakt med fisken og den svarer med et 20 meter langs utras. Vi har litt trøbbel med de andre stengene, så jeg holder press på fisken samtidig som Erik sveiver inn og retter opp i trøbbelet med potensielt kaos.

Denne fisken fighter en god del mer enn den første før den ser båtsiden, og når den først kommer inntil båten går den rett i håven. Sjukt fett #2!

Å først få en slik art og deretter perse på den, ila en 4,5 timers fiskeøkt er helt absurd. Jeg har ikke ord for hvor fett dette er!

Foto: Erik Grimsøen
 
Ny pers på stripet pelamide / bonito: 1420g\51cm

Foto: Erik Grimsøen

Foto: Andreas Næristorp

Foto: Andreas Næristorp
 
 
Men det slutter ikke der.. Før jeg kom om bord som tidligere nevnt, fikk også Erik en bonito.

Foto: Andreas Næristorp
 
Fisken var 1160g og 47cm lang.
 
 
Først og fremst må jeg sende en stor takk til Carl Stiegler som delte plassen med Erik, som igjen førte til at både jeg og Erik fikk arten. Og helt til slutt - Mange tusen millioner takk til Erik som plukka meg opp og tok meg med ut på dette fisket. Jeg skylder deg en kasse øl!

Hele opplegget er sjukt og det kommer til å ta litt tid før det synker inn hva vi akkurat har opplevd. Sportsfiske er heftige greier!

2 kommentarer:

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com