Tre korte kveldsturer, tre nye perser

I mangel på klart vann i Oslofjorden for å kunne vade, har jeg de siste par ukene fått til noen korte kveldsturer når været har vært bra nok til å bevege seg utendørs.

Det er liten tvil om at den kalde årstiden nærmer seg og at det har begynt å bli kaldt ute om kveldene nå. Det er mange prosjekter man gjerne skulle ha drevet med i september, men med konstant flom og syndeflod har det ikke blitt noe av disse tingene.

Derfor er det greit å surre rundt og fiske etter mindre fisk for å få tilbake trua på det man driver med. Flyten min har jeg ikke klart å finne i år, og helt siden vinteren var her for 7-8 måneder siden har flyten vært så og si fraværende - med noen få unntak.

Hva passer vel bedre enn å gjennomføre noen lavterskelturer på jakt etter fisk som vanligvis er greie å ha med å gjøre?

Først ut var en tur med Morten i klubben. Vi hadde bare noen få timer til rådhet så valget falt på å ta en titt om dvergmallene fremdeles var våkne og ikke hadde gått i vinterdvale.

Vel fremme på plassen kunne vi konstantere etter tre timers fiske at de absolutt ikke var huggvillige, så vi flyttet oss til en annen plass som normalt sett bruker å levere på våren. Her tok det ikke lang tid før det begynte å nappe jevnt og trutt, og flere fisk kom på land. Det er litt utenom det vanlige, fisket på akkurat denne plassen. Duppen man vanligvis bruker funker ikke her, så man må ty til tradisjonelt bunnmeite.

Ila en og en halv time fikk vi 20 fisk, hvor jeg perset og av alle ting klarte å få specimen på dvergmalle.

Foto: Morten Mølster

Foto: Morten Mølster

Foto: Morten Mølster

Ny pers - 310g

Uka etter dvergmallefiskingen var det igjen jeg og Morten som skulle på tur. Denne kvelden kom vi avgårde såpass sent at jeg ikke hadde trua på hverken det ene eller det andre - men vi dro allikevel. Vi skulle sjekke ut som paddetorskene vi fant i våres bare var en blaff, eller om dette er en plass som kan levere steady. Det viste seg etter å ha lyst i det første hullet at de fremdeles var på plass, så jeg lot Morten fiske i hullet som fungerte fint tidligere i år. Han fikk raskt ny art - en finfin padde på 340g.

Jeg derimot løp rundt og lette etter et spesifikt hull jeg prøvde ut i våres, men jeg klarte ikke finne det igjen. Derimot testet jeg et annet hull som så lovende ut. 1,5 meter dyp, men inngangen til hullet var ekstremt liten så jeg var litt i tvil om det skulle la seg gjøre å få fisken ut av det.

Slapp ned, dunka to ganger med søkket og kjente et napp. Hodelykta var skrudd av, så hele feelingen foregikk i mørket på den lille skogseidstikka jeg brukte. Noen minutter gikk, så jeg dunket søkket noen ganger til i bunn. Det nappa igjen, og jeg konkluderte med at det bare var en krabbe så jeg løftet reka litt opp før jeg slapp ned igjen. Så dunka jeg enda mer og fikk etterhvert den samme feelingen man gjør når man dunker lake. Det "henger" igjen litt, så i ren refleks prøvde jeg meg på et tilslag og jaggu satt det ikke på fisk også!

Hodelykta kom på og jeg så brått at det hang paddetorsk pers på kroken min. Heldigvis satt den greit, for jeg hadde ikke med meg noe håv.

Et halvt minutt senere kunne jeg notere meg for en ny pers og enda en specimenfisk - to på ei uke. Skulle flyten plutselig være tilbake igjen nå? Totalt ble det ti minutter effektiv fisking, og etter 1,5 time så reiste vi hjem igjen. Det var kaldt, men rett før vi stakk noterte Morten seg også for enda en ny art. En dvergulke på 60g.

Foto: Morten Mølster

Paddepers - 520g. Begynner å bli bra størrelser å få i Oslofjorden også!

Forrige fredag var jeg og KJS ute for å vade i gjørma i Oslofjorden for å se om det var noen piggvar på plass. Vi hadde lagt opp en strikt plan på hvilke plasser  vi skulle besøke. Det eneste som manglet var faktisk at vi fant noe annen fisk enn SØ. Det var seriøst SØ overalt på grunt vann, som var det eneste vi kunne vade på. Sikten var ikke super, men vi kunne gå litt av strekkene i det minste.

På nest siste plass etter å først ha fisket på en enormt svær tunge igjen (Lett 1,5kg+) som selvfølgelig ikke ville ha, labba vi etterhvert inn på grunt vann for å gjøre et sveip. Der lå det en ulke, og KJS lot meg fiske på den siden jeg i flere år har mara om å perse på ulke. Den tok etter bare noen få sekunder heldigvis. Takk for den KJS!

Etter en runde på vekta kunne jeg notere meg nok en pers og turen var egentlig reddet for min egen del. Den manglet noen få titalls gram på specimengrensa, men det gjør ingenting.

Foto: Karl Johan Sæth

Ny pers på vanlig ulke - 460g. Tatt på en diger ansjos.

De neste turene jeg har hatt etter disse har derimot bare vært stang ut og lite bitevillig fisk, så flyten kommer kanskje tilbake igjen i 2016...