søndag 25. oktober 2015

To nye vadeturer - to nye perser og en brutt forbannelse?

Helt siden jeg mistet en enormt stor piggvar i september i fjor har tankene hver gang vi har vært ute og vadet for å kikkfiske med vindu alltid seilt innpå bildet av den store piggvaren som plutselig dukket opp foran meg på 1 meters dyp.



Det enorme hodet som plutselig dukket opp i vinduet, adrenalinet og hugget som fulgte. Skuffelsen når fisken steg av kroken etter noen sekunder kan ikke beskrives. Helt siden den gang har jeg alltid gått med "var-takkelet" i umiddelbar nærhet sammen med en boks med agnfisk.

De siste ukene har ikke tungetakkelet blitt brukt i noen stor grad og jeg har alltid startet med mitt trofaste tokroks treble takkel med håp om å finne store piggvarer og slettvarer. Problemet har vel ikke vært at jeg ikke har fått fisk jeg har funnet, problemet har stort sett vært i at jeg ikke har funnet noe særlig med piggvar her hjemme. Og når jeg først finner dem er de latterlig små..

Det er rart hvordan var-sjuken setter seg - og det er utrolig hvor mye antiflyt og stang ut en kan ha på en art..

For halvannen uke siden var jeg, Karl Johan og Marius ute på nye tokt. Planen var å primært vade etter piggvar og etter hvert kom også Jon kjørende. Håpet var at det skulle være noen piggvar å finne på noen store strender, men etter å ha gått i over to timer uten å finne annet enn skrubber så hele prosjektet mørkt ut. Det vil si, Marius fant en piggvar (og han manglet arten) men den tok selvfølgelig ikke. Etter litt rådslaging fant vi ut at vi skulle skifte strand og prøve noe helt nytt.

Etter å ha tuslet rundt i en times tid uten nok en gang å finne noe annet enn skrubber ble det litt dalende stemning. Jon som gikk foran meg ropte plutselig at det var en tangbrosme midt ute på sanda, så jeg gav den et forsøk for moro skyld. Den var ikke vanskelig å be en søt liten sak på 60 gram.

Foto: Jon Kolstad
 


Vi satt etter hvert nesa mot den første plassen igjen og håpet det hadde dukket opp noe mer fisk. Det hadde det heldigvis for etter å ha gått under 50 meter så jeg noe i sanden som var litt merkelig. Tenkte først at det var en kombinasjon av sandmarkhauger og skjell, men det var noe som ikke stemte. Piggvar! En riktig så fin piggvar også. Senket ned agnfisken og dimmet ned lykta så mye det lot seg gjøre og fisket på den ganske lenge før den etter hvert ble lei og svømte sin vei. Prøvde å følge etter den til ingen nytte. Dustefisk!

Jeg og Jon tok oss en ny runde før Jon snudde og jeg teamet opp med Marius og startet å gå igjen. Vi hadde kanskje vadet 100 meter før jeg nok en gang finner en piggvar. Denne er større enn den forrige, og jeg tipper at vekta ligger på en plass mellom 4 og 5kg. Det er dog litt vanskelig å bedømme når man finner en fisk som er halvveis nedgravd, man ser ikke tykkelsen på den og hvor bred den faktisk er.

Var ikke i nærheten av å trå på den, lyste ikke spesielt mye på den og hadde perfekt angrepsvinkel. Den lå med hodet fra meg, som jeg synes er optimalt. Etter å ha fisket på den i 15 minutter med stor og liten agnfisk og med jigg var jeg så kald at jeg trodde jeg skulle dø. Brått gjorde fisken et utfall og jeg trodde den kom til å ta, men neida. Hva gjør den? Jo den graver seg ut, snur på seg og svømmer rett i beina mine. Dustefisk #2!

En halvtime senere finner Karl Johan en liten piggvar som Marius fisker på og den tar! Godt fornøyd blir jeg med Marius på land for å ta bilder og assistere han litt, før jeg går utover igjen.

En liten runde til blir tilbakelagt, Marius finner en piggvar på rundt halvannen han fisker på en stund som ikke tar, og jeg går forbi han og finner en piggvar selv. Senker ned agnfisken og den tar etter 7 sekunder. Typisk er det, når de mindre fiskene tar med en gang.

Karl Johan finner også etter hvert en piggvar, helt nedgravd som tar nesten med en gang. Denne veies til 2,3kg og noe og virker til å være i veldig god kondisjon.

Resten av turen og inntil jeg sloknet i bilen på vei hjem var jeg oppgitt og ganske frustrert. Hvorfor skal aldri piggvaren gidde å bite når jeg fisker på dem?!

Foto: Marius Vikene
 
Piggvar på 1020g

Sååå over til en helt annen tur. Jeg og Karl Johan hadde en stund omsider fått satt spikeren i kista for kodeknekking på piggvaren. Nå skulle alle teorier settes ut i praksis, vi skulle vade mange plasser denne kvelden med et mål for kvelden - piggvar.

Etter å ha vadet noen timer spørr jeg KJS hvorfor vi plutselig har byttet roller på vadinga (Vanligvis går jeg grunnest og Karl Johan lengst ut mot dypere vann) og han lurer på det samme. Jeg pleier alltid å gå på grunnest vann av en eller annen grunn, sikkert fordi jeg er den lavest av oss ;-)

Akkurat i det vi skal "bytte bane" og KJS går to meter foran meg roper han "Stor slettvar!" så jeg stopper, går inn på siden og skrur av hodelykta mi. Vi ser på fisken i fem sekunder før jeg sier at det der må være en piggvar..

Karl Johan slipper ned agnfisken, gjør to rykk og bang! Den tar på direkten. Han spør om jeg kan ta løs håven fra sekken hans før han gjør tilslag, og etter noen sekunder sier jeg "-Klar!" Han kroker, og etter en noe udramatisk fight mellom beina på oss får jeg fisken i håven. Det er en absolutt fin piggvar som blir veid til 1920g. 20 gram over min pers, og jeg merker frustrasjonen fra den forrige turen tar meg nok en gang. Noe ufokusert vader vi et lite stykke før vi snur og går veien tilbake igjen.

Rett før vi bestemmer oss for å snu finner jeg en skrubbe som åpenbart prøver å spise en panserulke. Panserulke! Vi snakket om dem bare noen få minutter før jeg ser den, vi har kun sett en enslig en siden 2013 hvor vi fant flere. Får skremt vekk skrubba og låner et takkel av Karl Johan for å prøve. Mest for moroskyld. Setter på en liten rekebit og det tar bare ti sekunder før den kule lille ulka tar agnet og får seg en tur i vinduet.

Foto: Karl Johan Sæth
 
Dobling av pers på panserulke: 30g
 
 
Det går en liten stund før vi finner noe morsom fisk igjen. Jeg har funnet min plass innerst på grunt vann igjen og plutselig finner jeg en piggvar. Den er liten, faktisk så liten at jeg lurer på om det går an å fiske på den. Prøver noen minutter med ansjosen og den hugger og hugger og gang på gang bommer den og klarer ikke helt å få i seg agnfisken så jeg lar den være og går nesten helt opp på land. Der finner jeg en tunge som så ut som den hadde ligget på samme plass i 2 mnd. Den lå på sanda i sikksakk form og så helt forvirra ut. Prøver å fiske litt på den med reke, men den var ikke spesielt gira så jeg lar den være i fred. Karl Johan har nå gått langt forbi meg, og er nå på rope-avstand. Jeg rekker å gå ti meter på lårhøyt vann når plutselig en ganske stor piggvar plutselig ligger 10cm til høyre for venstrebeinet mitt. Jeg peker lykta rett i været og rygger noen meter bakover før jeg ber Karl Johan komme..

Det er ikke noe bra utgangspunkt å nesten trå på en piggvar før man skal fiske på dem akkurat. KJ kommer etter et par minutter og jeg står og skjelver og har ganske stor puls. Viser han fisken og han sier noe sånt som "Eehm, ja. Der ja.." og med det skjønte jeg at den var pen.

Senker ned ansjosen og jigger denne foran piggvaren. Vinduet trengs ikke, siden det var så rolig der vi nå stod. Karl Johan lyser veldig svakt med lykta si og jeg har skrudd av min.

Agnfisken hopper og spretter.. minuttene går.. jeg starter å fryse og blir litt utålmodig. Lurer på om jeg skal prøve med jiggen eller om jeg skal sette på den største agnfisken jeg har med meg. Skifter agnfisk, Karl Johan ber meg rigge agnfisken som en jigg på to-kroks takkelet mitt, så jeg gjør det. Nå har den en helt annen gange, og hopper rundt seg selv i stedet for å svinge fra side til side. Enda noen minutter går og jeg skjelver av kulde, nesa renner og når tankene begynner å tenke på at den aldri i verden kommer til å ta skjer det jeg ikke trodde kom til å skje.

Fisken rygger ti centimeter egentlig uten at jeg registrerer. Jeg la dog merke til at den nå lå litt lenger bak enn istad, fordi det var et blad fra et tre som lå rett ved siden av huet dens tidligere.

Plutselig skyter fisken opp og sluker agnfisken. Alt går liksom i saktefilm, kanskje fordi jeg igjen var så kald at jeg holdt på å stryke med. Den eneste responsen jeg har er å kline til i et mothugg og fisken sitter?! Skjønner egentlig ikke hva som akkurat har skjedd der jeg står og fighter den, den tar noen runder fram og tilbake mellom oss. Ser heldigvis at begge krokene sitter godt planta i kjeften på den før Karl Johan elegant håver den.

Den eneste responsen jeg klarer å få ut er "JAAAADA!" med hviskende hes stemme for så å hoppe fra der jeg står og opp på land. Seriøst, klarte jeg å finne en bra piggvar som faktisk tok?

Fisken blir avkroket, målt og veid og jeg klarer bare å gå rundt meg selv i glede med verdens største smil der og da!

Foto: Andreas Næristorp
 
Fisken ble målt til 56cm.

Foto: Karl Johan Sæth
 
Nesten dobling av pers på piggvar - 3700g!
 
Dette må definitivt være en av de segeste persene i år. Så utallig mange timer og så mye stang ut er det lenge siden jeg har hatt på en art foruten den forbaska hvitskata. Men når man lykkes er gleden desto større!

Så får jeg håpe at jeg har brutt en forbannelse og at det dukker opp flere piggvar utover høsten. En ting er i alle fall sikkert - jeg kommer ikke til å slutte å lete og fiske etter dem!

mandag 19. oktober 2015

Tre korte kveldsturer, tre nye perser

I mangel på klart vann i Oslofjorden for å kunne vade, har jeg de siste par ukene fått til noen korte kveldsturer når været har vært bra nok til å bevege seg utendørs.

Det er liten tvil om at den kalde årstiden nærmer seg og at det har begynt å bli kaldt ute om kveldene nå. Det er mange prosjekter man gjerne skulle ha drevet med i september, men med konstant flom og syndeflod har det ikke blitt noe av disse tingene.

Derfor er det greit å surre rundt og fiske etter mindre fisk for å få tilbake trua på det man driver med. Flyten min har jeg ikke klart å finne i år, og helt siden vinteren var her for 7-8 måneder siden har flyten vært så og si fraværende - med noen få unntak.

Hva passer vel bedre enn å gjennomføre noen lavterskelturer på jakt etter fisk som vanligvis er greie å ha med å gjøre?

Først ut var en tur med Morten i klubben. Vi hadde bare noen få timer til rådhet så valget falt på å ta en titt om dvergmallene fremdeles var våkne og ikke hadde gått i vinterdvale.

Vel fremme på plassen kunne vi konstantere etter tre timers fiske at de absolutt ikke var huggvillige, så vi flyttet oss til en annen plass som normalt sett bruker å levere på våren. Her tok det ikke lang tid før det begynte å nappe jevnt og trutt, og flere fisk kom på land. Det er litt utenom det vanlige, fisket på akkurat denne plassen. Duppen man vanligvis bruker funker ikke her, så man må ty til tradisjonelt bunnmeite.

Ila en og en halv time fikk vi 20 fisk, hvor jeg perset og av alle ting klarte å få specimen på dvergmalle.

Foto: Morten Mølster

Foto: Morten Mølster

Foto: Morten Mølster

Ny pers - 310g

Uka etter dvergmallefiskingen var det igjen jeg og Morten som skulle på tur. Denne kvelden kom vi avgårde såpass sent at jeg ikke hadde trua på hverken det ene eller det andre - men vi dro allikevel. Vi skulle sjekke ut som paddetorskene vi fant i våres bare var en blaff, eller om dette er en plass som kan levere steady. Det viste seg etter å ha lyst i det første hullet at de fremdeles var på plass, så jeg lot Morten fiske i hullet som fungerte fint tidligere i år. Han fikk raskt ny art - en finfin padde på 340g.

Jeg derimot løp rundt og lette etter et spesifikt hull jeg prøvde ut i våres, men jeg klarte ikke finne det igjen. Derimot testet jeg et annet hull som så lovende ut. 1,5 meter dyp, men inngangen til hullet var ekstremt liten så jeg var litt i tvil om det skulle la seg gjøre å få fisken ut av det.

Slapp ned, dunka to ganger med søkket og kjente et napp. Hodelykta var skrudd av, så hele feelingen foregikk i mørket på den lille skogseidstikka jeg brukte. Noen minutter gikk, så jeg dunket søkket noen ganger til i bunn. Det nappa igjen, og jeg konkluderte med at det bare var en krabbe så jeg løftet reka litt opp før jeg slapp ned igjen. Så dunka jeg enda mer og fikk etterhvert den samme feelingen man gjør når man dunker lake. Det "henger" igjen litt, så i ren refleks prøvde jeg meg på et tilslag og jaggu satt det ikke på fisk også!

Hodelykta kom på og jeg så brått at det hang paddetorsk pers på kroken min. Heldigvis satt den greit, for jeg hadde ikke med meg noe håv.

Et halvt minutt senere kunne jeg notere meg for en ny pers og enda en specimenfisk - to på ei uke. Skulle flyten plutselig være tilbake igjen nå? Totalt ble det ti minutter effektiv fisking, og etter 1,5 time så reiste vi hjem igjen. Det var kaldt, men rett før vi stakk noterte Morten seg også for enda en ny art. En dvergulke på 60g.

Foto: Morten Mølster

Paddepers - 520g. Begynner å bli bra størrelser å få i Oslofjorden også!

Forrige fredag var jeg og KJS ute for å vade i gjørma i Oslofjorden for å se om det var noen piggvar på plass. Vi hadde lagt opp en strikt plan på hvilke plasser  vi skulle besøke. Det eneste som manglet var faktisk at vi fant noe annen fisk enn SØ. Det var seriøst SØ overalt på grunt vann, som var det eneste vi kunne vade på. Sikten var ikke super, men vi kunne gå litt av strekkene i det minste.

På nest siste plass etter å først ha fisket på en enormt svær tunge igjen (Lett 1,5kg+) som selvfølgelig ikke ville ha, labba vi etterhvert inn på grunt vann for å gjøre et sveip. Der lå det en ulke, og KJS lot meg fiske på den siden jeg i flere år har mara om å perse på ulke. Den tok etter bare noen få sekunder heldigvis. Takk for den KJS!

Etter en runde på vekta kunne jeg notere meg nok en pers og turen var egentlig reddet for min egen del. Den manglet noen få titalls gram på specimengrensa, men det gjør ingenting.

Foto: Karl Johan Sæth

Ny pers på vanlig ulke - 460g. Tatt på en diger ansjos.


De neste turene jeg har hatt etter disse har derimot bare vært stang ut og lite bitevillig fisk, så flyten kommer kanskje tilbake igjen i 2016...

onsdag 7. oktober 2015

Art #114

Det er riktignok 10 dager siden jeg fikk denne arten nå, men grunnet stram kalender og generelt lite tid til overs for skriving har jeg ikke fått lagt ut noe enda, men here goes:

28.09.2015:

Her jeg jobber har vi mange forskjellige avdelingskontorer spredd rundt i Norge, og fra tid til annen får jeg klemt inn fisketurer i forbindelse med jobbturer.

De siste 2-3 årene har jeg snakket både med Bjørn og Sverre om å få til noe fisking på besøkene på høsten, jeg har hatt ved kontoret vårt i Trondheim, men som oftest har dette gått i vasken av flere årsaker - for det meste grunnet vær. Det har blitt diskutert havfiske med Bjørn og morte fiske med Sverre, men begge deler krever fine forhold og ikke akkurat orkan i kasta som har blitt gjengangeren de siste årene når jeg har besøkt byen.

Høsten er som kjent ikke akkurat vær stabilt i Norge, men denne gangen ville det seg annerledes. Jeg fikk brått en åpning i kalenderen for å besøke kollegaene mine på kontoret i Trondheim, og på forhånd spurte jeg Bjørn om han var gira på noe fisking. Etter en del frem og tilbake med datoer, sjekking av vær og tidevann ble vi etterhvert enige og etter å ha avklart med sjefen og de andre på avdelinga ble flybilletter bestilt og reiseplanen i boks.

På mandagen stakk jeg tidlig fra kontoret i Oslo, heiv meg på fly-toget med en bag og en ryggsekk proppet med kamerautstyr og pc og dundra opp til Gardermoen.
Bagen ble sjekket inn hos SAS, og i den var det kun klær og pakkelista jeg fikk av Bjørn:

"Du trenger bare å ta med 1 takkel, gjerne surra på en rigbin, deg sjøl og klær. Hodelykt er også kjekt."

Jeg hadde akkurat nok tid til at jeg rakk å hive i meg en kakebit og en diger vaffel med brunost på Gardermoen, før vi sprang inn på flyet som var 10min forsinket, satt meg ned i stolen og sovnet før 30% av passasjerene hadde fått satt seg. Våknet gjorde jeg når flyet traff bakken på Værnes, dog noe surrete i hodet og jeg lurte en stund på hvor jeg var.

For en gangs skyld kom bagasjen ganske raskt, jeg raska med meg en panini og to Rockstar energydrikker og løp til nærmest buss. Bussmannskapet nærmest kastet meg og bagasjen min inn og 15sekunder senere kjørte den mot Trondheim.

Videre var planen at Bjørn skulle plukke meg opp på stasjonen i byen. Jeg fikk selvfølgelig anledning til å gå meg vill som jeg pleier å gjøre i Trondheim og etter å ha ruslet rundt langs Nidelva i 10minutter dukket Bjørn opp i sin sorte BMW og neste plan var å kjøre til båten og dundre ut på Trondheimsfjorden.

Glemte jeg å nevne at jeg aldri har sett fjorden så speilblank tidligere? Det var 15 grader i lufta, ikke noe vind å spore og alt var generelt bare velstand.

Foto: Andreas Næristorp

OK forhold på Trondheimsfjorden


Målet med dagen var å treffe rett på tidevannsskiftet for å fiske etter skolest.
Skolest er en av artene hvor det har blitt knukket noen koder på de siste par årene, som flere av våre arter som var utopiske for bare kort tid siden.

Jeg så min første skolest for 4-5 år siden, når Irvin fikk sin første av arten midt ute på Hjørundfjorden etter å ha fisket i omtrent 2 minutter. Vi prøvde mye den aktuelle dagen uten å få annet enn brosme, så for egen del gikk den i kategorien den gangen over "arter jeg aldri kommer til å få".

Med et sportsfiske og artsfiske- Norge med mange nytenkende og innovative hoder er dette noe som flere og flere får oppleve stor glede av. Idag var det jeg som forhåpentligvis skulle få glede av Bjørn og NKML sin kodeknekking på skolest, som har vist seg å fungere ikke bare i Trondheimsfjorden men generelt over hele fjøla på de plassene det har blitt forsøkt.

Foto: Andreas Næristorp

Dagens skipper og guide, ute av fokus


Vel fremme på plassen merket med "SKOO" var det bare å prøve å få sluppet ut det milevis lange takkelet jeg hadde forberedt til anledningen uten å miste hele stasen på sjøen. Det er slik at det lønner seg å først slippe ut søkkefortommen som er jævlig lang, for deretter å koble denne på delen hvor takkelet er for så å koble takkelet på stanga uten å miste alt i sjøen. Krokene agnes etterhvert som de slipper over ripa på båten. Alt gikk heldigvis greit..

Det eneste som var litt kjedelig var at det fremdeles var ganske mye strøm, så vi ble den første halvannen timen liggende å bakke mot strømmen for å kunne ikke bare ligge nogenlunde i ro, men også ligge på rett plass rett i nærheten av en bratt kant.

Etterhvert som strømmen roet seg, noe den gjorde med ganske store forsinkelser grunnet ekstremt store tidevannsforskjeller denne dagen ble det finfint å ligge stille.

Det skjedde ikke veldig mye, så når 1,5 time av antatt 2-2,5 time fisketid var over, sveivet vi opp for å sjekke agn og riste av eventuelle svarthå. Jeg manglet et agn, mens Bjørn fikk en hå.

Vi flyttet oss tilbake til "SKOO" og slapp ned på nytt. Det begynte å skumre og målet jeg faktisk hadde trua på begynte å falme etterhvert som det ble mørkere og mørkere. Det skal sies - det var uansett tusen ganger triveligere å sitte ute på en blikkstille fjord og prate om fisk, fisking og generelt mye skjit enn å ligge på sofaen og gjøre ufornuftige ting og spise seg feit på øl og potetgull. Selvom det til tider er det mest fornuftige man kan gjøre i verden..

Klokka begynte etterhvert å nærme seg "Tid for å sveive opp og dra hjem" men siden jeg satt så behagelig og strømmen fremdeles var ganske rolig så spurte jeg om vi kunne tyne den et kvarter til. Vanligvis tyner jeg turene i det lengste når jeg er ute på egenhånd, men jeg vil ikke være til for mye bry når Bjørn hadde lagt til rette for en satsing litt sånn på sparket en mandags ettermiddag, men det var helt greit for guiden denne dagen.

Og bra var det...

Jeg tror det gikk sånn ca 14min og 47 sekunder før jeg så en bra bevegelse i stangtuppen min, jeg skøyt opp og stod klar for å gjøre mothugg. Først var det nesten som et løftenapp før tuppen ble dratt rolig ned mot vannflaten. Jeg sveiva meg ned til jeg kjente motstand og klemte til i et kraftig mothugg og startet å sveive. Etter å ha sveivet de første femten meterene sa jeg bare "dette er bare hågjel.. hurra!"

Etter å ha kommet litt lenger oppover i vannsøyla fikk jeg plutselig görtrua på at jeg hadde kroket rett art, jeg sa ikke stort mens jeg sveivet jevnt og rolig oppover - annet enn at det hadde vært utrolig fett å få skolest i siste minutt. Noen minutter senere kommer topshoten skliende gjennom stangringene og svivelen til takkelet kommer til syne. Om jeg hadde kroket en skolest hadde jeg nesten forventet at den skulle være på en av de to øverste krokene, men etter å ha dratt inn krok nummer 4 mista jeg litt forhåpninger på hva det kunne være.

Vi hadde tidligere snakket om at hågjelen på den utvalgte plassen er nesten fraværende, men jeg nevnte havmus og selvfølgelig når en fisk kom spinnende rundt takkelet med sin lange hale og store øye var det havmus hjernen min tolket det som først.

"Faaan, der har du an joo! SKOOO!" roper Bjørn når han ser fisken og kaster seg etter håven for å berge fisken. Og opp kom den!

Foto: Andreas Næristorp

Klokkerent kroka på Mustad Big Gun 6\0 agnet med reke og makrell


Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Hjernen min tenkte på 10 000 forskjellige ting jeg "burde gjøre nå" men jeg klarte å få ut et slags jubelrop og gav Bjørn den vanlige fniselatter klemmen og oppførte meg generelt som en fjortiss på rusbrus. Det skjer noe med alle og enhver når de får en jækla kul fisk som de fisker etter på det aktuelle tidspunktet. Tror bl.a. Karl Johan kan skrive under på hva som skjer når jeg kroker bra fisk eller plukker nye arter.. haha.

Alle foto under: Bjørn Florø-Larsen


Andreas i fnisehumør med art nr 114 - skolest


Skolesthue og turgubbehue


Etter mye highfives, lovnader om øl til Bjørn og store mengder fnising hiver Bjørn fisken på vekta og den blir veid til 1800g prikk, noe som er en solid skolest og en bra specimenfisk for egen del. Utrolig kult å lykkes, og all æren til suksessen skal selvfølgelig Bjørn ha.

Å stille opp på kort varsel, med båt, agn og fiskestang er utrolig hyggelig og snilt gjort og jeg er evig takknemmelig for det. Du skal få betaling i form av øl på Gullkroken som avtalt :D

En annen ting som er utrolig kult og som må nevnes - å dra ut for å fiske i 3 timer på en art  som de færreste har på artslista si kan nå, fiskes en ettermiddag målrettet - er egentlig helt sinnsykt. Kan vel trygt si at Black Pearl leverer varene! :-)


Skolest på BP


Skolest i havna. Utrolig kule fisker!


Det eneste jeg ikke var så fornøyd med var at min nyinnkjøpte optikk til kameraet sviktet meg litt. De er kjente for å ha litt trøbbel med fabrikksinnstillingene når det kommer til autofokus, så bildene ble ikke helt i fokus. Dette er nå heldigvis fikset, og det ble ikke så himla gærnt allikevel.

Etter å ha tømt båten var det bare å dundre hjem til Bjørn for lån av bedchair, spising av skolest og noen timer med fiskeskjitsnakk før morgendagens jobbeøkt skulle gjennomføres.

Takk igjen for turen, lån av bedchair og øl - helt konge!



torsdag 1. oktober 2015

Fiskefilm på Rb.no

Tidligere i sommer ble jeg spurt av Anders Stensås som går andre året media og kommunikasjon på Sørumsand VGS, om jeg ville være med å filme en episode til en fiskeserie han har laget for Rb.no.

Selvfølgelig sa jeg ja til dette, men etter hvert som ukene gikk og både dårlig vær og ekstreme mengder nedbør ble dette utsatt i det lengste for å kunne ha et ørlite håp om å vise meitefiske på film.

Til slutt var det ikke mer tid igjen før episoden måtte filmen, og da falt valget på Vorma for å fiske etter harr.

Anders filmer og lager en del videoproduksjoner for Romerikes Blad og har en egen blogg som du finner her: https://funflyfishing.wordpress.com

Episoden hvor jeg er med ble lagt ut igår og den kan sees her:




Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com