mandag 16. november 2015

Søndagstur på Øyeren

08.11.2015


Forrige helg hadde jeg og Robin en tur på Øyeren på jakt etter storgjedda. På denne tiden kan man oppleve bra fiske etter gjedde, men det kan også være det motsatte. Denne dagen ble en slags mellomting..


Vi var tidlig på plass på sjøen og etter at transportetappen ned til dagens utvalgte område var unnagjort hadde vi agnfisken i vannet. Dagens metode var dupptrolling med sild, en metode som vanligvis er effektiv på de store fiskene og luker unna en del sniper.

Etter å ha fått tredje stanga i vannet gikk duppen min under og dagens første fisk ble kroket og etter en morsom fight under båten lå det en brukbar gjedde i håven.

Foto: Robin Lystad Olsen
 
Ok gjedde på 6320g/94cm.
 
 
Med en fisk etter fem minutter hadde vi trua på at dagen kom til å bli en baggedag, men den gang ei. Resten av dagen var det seigt, rett og slett dritseigt. Vi testet en god del andre plasser som etter boka bør levere fisk, men det var ikke snakk om. Etter å ha tøffet rundt noen timer, ble vi enige om å bare gnu på i området som leverte den første fisken og fiske der til sola gikk ned.

Vel fremme på plassen tok det kanskje ti minutter før en fisk tok agnfisken brutalt på stanga til Robin og den flekka av sene i en drøy fart før mothugget ble satt og det som møtte Robin var massiv tyngde.

Fisken ville absolutt ikke gi seg for alt i verden og det ble en relativt lang og strevsom fight med mange dype utras rundt båten, men etter hvert måtte gjedda gi opp.

Jeg håvet sikkert og Robin slapp jubelen løs!

Foto: Andreas Næristorp
 
Praktfull gjedde på 10940g/112cm

Foto: Andreas Næristorp
 
Det er alltid majestetisk å se ei stor gjedde svømme avgårde.
 
 
 
Resten av turen skjedde det faktisk litt, bl.a. en svær gjedde som var oppe og beit i stangparavanen, jeg hadde noen hugg som ikke satt og vi fikk prata masse skjit. Stemningen i båten var i alle fall på topp før vi måtte kaste inn håndkleet og komme oss hjem igjen. Det blir fort mørkt om dagen...

 
Fisker i solnedgang.




søndag 1. november 2015

To nye vadeturer med mer piggvar og panserulke

Denne uken hadde jeg satt av tre dager til vading for å se om vi klarte å rote frem noe mer piggvar. Den tredje turen måtte jeg hoppe av da jeg hadde latterlig mye på timeplanen, men onsdag og torsdag ble det anledning til å vade litt.

Første dagen var det jeg og Jonas som var på tur, og med to mål for dagen: Panserulke og piggvar.

Vi startet på plassen hvor jeg og KJS fikk panserulker i 2013 og skulle vade et ganske langt strekke derfra. For å oppsummere det ganske kort, så var det ikke noe som helst annet enn skrubber å se. På tilbakeveien rett før bilen stopper Jonas og roper ut at han ser en merkelig ulke, men avfeier det nesten som dverg. Jeg ber han stå stille og går bort og tar en titt. Panser!

Etter en bomkroking hvor fisken datt av, får Jonas etter hvert plassert rekebiten så den tar noe annet enn splitthaglene og vips - art nummer 110 for Jonas var i boks.

Foto: Andreas Næristorp
 
Endelig satt panserulka for Jonas, en art han har brukt mye tid på de siste årene.
 
 
 Vi kommer oss opp til bilen og tester en annen plass hvor vi har funnet piggvar tidligere i år. Jeg har grisetrua, vannet er lavt og krystallklart og det hopper og spretter tobis overalt. Det er ikke før vi kommer oss nesten av plassen at jeg finner en var. Lar Jonas fiske på den, er det slettvar er det ny art for han og er det piggvar er det ny pers.

Fisken tar ikke mindre enn tre (!) ganger før Jonas har perset på piggvar. Den falt av de to første gangene, og var åpenbart veldig gira på å spise agnfisk denne kvelden. Fisken blir veid til 480g og får svømme rolig ut for å spise mer kutlinger og kreps.

Vi rekker ikke gå spesielt langt før jeg finner enda en piggvar som jeg også lar Jonas fiske på. Denne er litt større enn den første, men også denne faller av etter at den tar og siger ut mot dypere vann. Noe mer ser vi egentlig ikke denne kvelden, og etter å ha fylt vaderne med vann fra en forbigående båt er det på tide å gi seg..


Dagen etter skal jeg og KJS teste noen plasser vi ikke har fisket etter annet enn tunge på. Vi rusler ut på sanden og etter fem minutter ser jeg 1 1\2 øye i sanden og jeg aner ikke hva jeg står og titter på. Noe er seriøst nedgravd og kun øynene stikker opp. Magefølelsen sier piggvar med en gang, så jeg bare prøver med agnfisk for å se om jeg har rett. Det tar 5 sekunder så skyter det en diger varkjeft opp og tar agnfisken, men den tok den på midten hvor det ikke er noen kroker, så jeg må dra den forsiktig ut av kjeften på den og samtidig ikke feilkroke den.

Justerer litt på agnfisken og senker den ned på ny. Nå er det i alle fall ingen tvil at jeg fisker på en piggvar - den tar på direkten nok en gang. Kuleste huggene ever!

Fisken viser seg å være i ganske rå kondisjon, kort og butt.

Foto: Andreas Næristorp
 
Kun 41cm
 

Foto: Karl Johan Sæth
 
 
..og vekta var 1480g.
 
Resten av kvelden finner vi ingen flere piggvar, men vi ser litt ymse forskjellige arter men ingenting vil bite. Fisker faktisk på en skrubbe jeg etter hvert får som veies til 860g og er grisetykk. Øyemålet sa typ 650g, så det var greit å gi den en runde på vekta. Min nest største skrubbe noensinne.

Nå virker det som om fisket dabber av mer og mer, fordi så og si all byttefisk har forsvunnet fra grunna og vanntemperaturen har stupt den siste uka. Vi får se hva som skjer, piggvar er fremdeles litt lotto her hos oss på tross av kodeknekkingen. Vi vet hvor vi finner dem, spørsmålet er om de ligger grunt nok til at vi kan fiske på dem, samt om vi klarer å time det perfekt så vi faktisk finner dem. Det er litt "Rett sted til rett tid på rett plass" fiske i Oslofjorden dette her.




søndag 25. oktober 2015

To nye vadeturer - to nye perser og en brutt forbannelse?

Helt siden jeg mistet en enormt stor piggvar i september i fjor har tankene hver gang vi har vært ute og vadet for å kikkfiske med vindu alltid seilt innpå bildet av den store piggvaren som plutselig dukket opp foran meg på 1 meters dyp.



Det enorme hodet som plutselig dukket opp i vinduet, adrenalinet og hugget som fulgte. Skuffelsen når fisken steg av kroken etter noen sekunder kan ikke beskrives. Helt siden den gang har jeg alltid gått med "var-takkelet" i umiddelbar nærhet sammen med en boks med agnfisk.

De siste ukene har ikke tungetakkelet blitt brukt i noen stor grad og jeg har alltid startet med mitt trofaste tokroks treble takkel med håp om å finne store piggvarer og slettvarer. Problemet har vel ikke vært at jeg ikke har fått fisk jeg har funnet, problemet har stort sett vært i at jeg ikke har funnet noe særlig med piggvar her hjemme. Og når jeg først finner dem er de latterlig små..

Det er rart hvordan var-sjuken setter seg - og det er utrolig hvor mye antiflyt og stang ut en kan ha på en art..

For halvannen uke siden var jeg, Karl Johan og Marius ute på nye tokt. Planen var å primært vade etter piggvar og etter hvert kom også Jon kjørende. Håpet var at det skulle være noen piggvar å finne på noen store strender, men etter å ha gått i over to timer uten å finne annet enn skrubber så hele prosjektet mørkt ut. Det vil si, Marius fant en piggvar (og han manglet arten) men den tok selvfølgelig ikke. Etter litt rådslaging fant vi ut at vi skulle skifte strand og prøve noe helt nytt.

Etter å ha tuslet rundt i en times tid uten nok en gang å finne noe annet enn skrubber ble det litt dalende stemning. Jon som gikk foran meg ropte plutselig at det var en tangbrosme midt ute på sanda, så jeg gav den et forsøk for moro skyld. Den var ikke vanskelig å be en søt liten sak på 60 gram.

Foto: Jon Kolstad
 


Vi satt etter hvert nesa mot den første plassen igjen og håpet det hadde dukket opp noe mer fisk. Det hadde det heldigvis for etter å ha gått under 50 meter så jeg noe i sanden som var litt merkelig. Tenkte først at det var en kombinasjon av sandmarkhauger og skjell, men det var noe som ikke stemte. Piggvar! En riktig så fin piggvar også. Senket ned agnfisken og dimmet ned lykta så mye det lot seg gjøre og fisket på den ganske lenge før den etter hvert ble lei og svømte sin vei. Prøvde å følge etter den til ingen nytte. Dustefisk!

Jeg og Jon tok oss en ny runde før Jon snudde og jeg teamet opp med Marius og startet å gå igjen. Vi hadde kanskje vadet 100 meter før jeg nok en gang finner en piggvar. Denne er større enn den forrige, og jeg tipper at vekta ligger på en plass mellom 4 og 5kg. Det er dog litt vanskelig å bedømme når man finner en fisk som er halvveis nedgravd, man ser ikke tykkelsen på den og hvor bred den faktisk er.

Var ikke i nærheten av å trå på den, lyste ikke spesielt mye på den og hadde perfekt angrepsvinkel. Den lå med hodet fra meg, som jeg synes er optimalt. Etter å ha fisket på den i 15 minutter med stor og liten agnfisk og med jigg var jeg så kald at jeg trodde jeg skulle dø. Brått gjorde fisken et utfall og jeg trodde den kom til å ta, men neida. Hva gjør den? Jo den graver seg ut, snur på seg og svømmer rett i beina mine. Dustefisk #2!

En halvtime senere finner Karl Johan en liten piggvar som Marius fisker på og den tar! Godt fornøyd blir jeg med Marius på land for å ta bilder og assistere han litt, før jeg går utover igjen.

En liten runde til blir tilbakelagt, Marius finner en piggvar på rundt halvannen han fisker på en stund som ikke tar, og jeg går forbi han og finner en piggvar selv. Senker ned agnfisken og den tar etter 7 sekunder. Typisk er det, når de mindre fiskene tar med en gang.

Karl Johan finner også etter hvert en piggvar, helt nedgravd som tar nesten med en gang. Denne veies til 2,3kg og noe og virker til å være i veldig god kondisjon.

Resten av turen og inntil jeg sloknet i bilen på vei hjem var jeg oppgitt og ganske frustrert. Hvorfor skal aldri piggvaren gidde å bite når jeg fisker på dem?!

Foto: Marius Vikene
 
Piggvar på 1020g

Sååå over til en helt annen tur. Jeg og Karl Johan hadde en stund omsider fått satt spikeren i kista for kodeknekking på piggvaren. Nå skulle alle teorier settes ut i praksis, vi skulle vade mange plasser denne kvelden med et mål for kvelden - piggvar.

Etter å ha vadet noen timer spørr jeg KJS hvorfor vi plutselig har byttet roller på vadinga (Vanligvis går jeg grunnest og Karl Johan lengst ut mot dypere vann) og han lurer på det samme. Jeg pleier alltid å gå på grunnest vann av en eller annen grunn, sikkert fordi jeg er den lavest av oss ;-)

Akkurat i det vi skal "bytte bane" og KJS går to meter foran meg roper han "Stor slettvar!" så jeg stopper, går inn på siden og skrur av hodelykta mi. Vi ser på fisken i fem sekunder før jeg sier at det der må være en piggvar..

Karl Johan slipper ned agnfisken, gjør to rykk og bang! Den tar på direkten. Han spør om jeg kan ta løs håven fra sekken hans før han gjør tilslag, og etter noen sekunder sier jeg "-Klar!" Han kroker, og etter en noe udramatisk fight mellom beina på oss får jeg fisken i håven. Det er en absolutt fin piggvar som blir veid til 1920g. 20 gram over min pers, og jeg merker frustrasjonen fra den forrige turen tar meg nok en gang. Noe ufokusert vader vi et lite stykke før vi snur og går veien tilbake igjen.

Rett før vi bestemmer oss for å snu finner jeg en skrubbe som åpenbart prøver å spise en panserulke. Panserulke! Vi snakket om dem bare noen få minutter før jeg ser den, vi har kun sett en enslig en siden 2013 hvor vi fant flere. Får skremt vekk skrubba og låner et takkel av Karl Johan for å prøve. Mest for moroskyld. Setter på en liten rekebit og det tar bare ti sekunder før den kule lille ulka tar agnet og får seg en tur i vinduet.

Foto: Karl Johan Sæth
 
Dobling av pers på panserulke: 30g
 
 
Det går en liten stund før vi finner noe morsom fisk igjen. Jeg har funnet min plass innerst på grunt vann igjen og plutselig finner jeg en piggvar. Den er liten, faktisk så liten at jeg lurer på om det går an å fiske på den. Prøver noen minutter med ansjosen og den hugger og hugger og gang på gang bommer den og klarer ikke helt å få i seg agnfisken så jeg lar den være og går nesten helt opp på land. Der finner jeg en tunge som så ut som den hadde ligget på samme plass i 2 mnd. Den lå på sanda i sikksakk form og så helt forvirra ut. Prøver å fiske litt på den med reke, men den var ikke spesielt gira så jeg lar den være i fred. Karl Johan har nå gått langt forbi meg, og er nå på rope-avstand. Jeg rekker å gå ti meter på lårhøyt vann når plutselig en ganske stor piggvar plutselig ligger 10cm til høyre for venstrebeinet mitt. Jeg peker lykta rett i været og rygger noen meter bakover før jeg ber Karl Johan komme..

Det er ikke noe bra utgangspunkt å nesten trå på en piggvar før man skal fiske på dem akkurat. KJ kommer etter et par minutter og jeg står og skjelver og har ganske stor puls. Viser han fisken og han sier noe sånt som "Eehm, ja. Der ja.." og med det skjønte jeg at den var pen.

Senker ned ansjosen og jigger denne foran piggvaren. Vinduet trengs ikke, siden det var så rolig der vi nå stod. Karl Johan lyser veldig svakt med lykta si og jeg har skrudd av min.

Agnfisken hopper og spretter.. minuttene går.. jeg starter å fryse og blir litt utålmodig. Lurer på om jeg skal prøve med jiggen eller om jeg skal sette på den største agnfisken jeg har med meg. Skifter agnfisk, Karl Johan ber meg rigge agnfisken som en jigg på to-kroks takkelet mitt, så jeg gjør det. Nå har den en helt annen gange, og hopper rundt seg selv i stedet for å svinge fra side til side. Enda noen minutter går og jeg skjelver av kulde, nesa renner og når tankene begynner å tenke på at den aldri i verden kommer til å ta skjer det jeg ikke trodde kom til å skje.

Fisken rygger ti centimeter egentlig uten at jeg registrerer. Jeg la dog merke til at den nå lå litt lenger bak enn istad, fordi det var et blad fra et tre som lå rett ved siden av huet dens tidligere.

Plutselig skyter fisken opp og sluker agnfisken. Alt går liksom i saktefilm, kanskje fordi jeg igjen var så kald at jeg holdt på å stryke med. Den eneste responsen jeg har er å kline til i et mothugg og fisken sitter?! Skjønner egentlig ikke hva som akkurat har skjedd der jeg står og fighter den, den tar noen runder fram og tilbake mellom oss. Ser heldigvis at begge krokene sitter godt planta i kjeften på den før Karl Johan elegant håver den.

Den eneste responsen jeg klarer å få ut er "JAAAADA!" med hviskende hes stemme for så å hoppe fra der jeg står og opp på land. Seriøst, klarte jeg å finne en bra piggvar som faktisk tok?

Fisken blir avkroket, målt og veid og jeg klarer bare å gå rundt meg selv i glede med verdens største smil der og da!

Foto: Andreas Næristorp
 
Fisken ble målt til 56cm.

Foto: Karl Johan Sæth
 
Nesten dobling av pers på piggvar - 3700g!
 
Dette må definitivt være en av de segeste persene i år. Så utallig mange timer og så mye stang ut er det lenge siden jeg har hatt på en art foruten den forbaska hvitskata. Men når man lykkes er gleden desto større!

Så får jeg håpe at jeg har brutt en forbannelse og at det dukker opp flere piggvar utover høsten. En ting er i alle fall sikkert - jeg kommer ikke til å slutte å lete og fiske etter dem!

mandag 19. oktober 2015

Tre korte kveldsturer, tre nye perser

I mangel på klart vann i Oslofjorden for å kunne vade, har jeg de siste par ukene fått til noen korte kveldsturer når været har vært bra nok til å bevege seg utendørs.

Det er liten tvil om at den kalde årstiden nærmer seg og at det har begynt å bli kaldt ute om kveldene nå. Det er mange prosjekter man gjerne skulle ha drevet med i september, men med konstant flom og syndeflod har det ikke blitt noe av disse tingene.

Derfor er det greit å surre rundt og fiske etter mindre fisk for å få tilbake trua på det man driver med. Flyten min har jeg ikke klart å finne i år, og helt siden vinteren var her for 7-8 måneder siden har flyten vært så og si fraværende - med noen få unntak.

Hva passer vel bedre enn å gjennomføre noen lavterskelturer på jakt etter fisk som vanligvis er greie å ha med å gjøre?

Først ut var en tur med Morten i klubben. Vi hadde bare noen få timer til rådhet så valget falt på å ta en titt om dvergmallene fremdeles var våkne og ikke hadde gått i vinterdvale.

Vel fremme på plassen kunne vi konstantere etter tre timers fiske at de absolutt ikke var huggvillige, så vi flyttet oss til en annen plass som normalt sett bruker å levere på våren. Her tok det ikke lang tid før det begynte å nappe jevnt og trutt, og flere fisk kom på land. Det er litt utenom det vanlige, fisket på akkurat denne plassen. Duppen man vanligvis bruker funker ikke her, så man må ty til tradisjonelt bunnmeite.

Ila en og en halv time fikk vi 20 fisk, hvor jeg perset og av alle ting klarte å få specimen på dvergmalle.

Foto: Morten Mølster

Foto: Morten Mølster

Foto: Morten Mølster

Ny pers - 310g

Uka etter dvergmallefiskingen var det igjen jeg og Morten som skulle på tur. Denne kvelden kom vi avgårde såpass sent at jeg ikke hadde trua på hverken det ene eller det andre - men vi dro allikevel. Vi skulle sjekke ut som paddetorskene vi fant i våres bare var en blaff, eller om dette er en plass som kan levere steady. Det viste seg etter å ha lyst i det første hullet at de fremdeles var på plass, så jeg lot Morten fiske i hullet som fungerte fint tidligere i år. Han fikk raskt ny art - en finfin padde på 340g.

Jeg derimot løp rundt og lette etter et spesifikt hull jeg prøvde ut i våres, men jeg klarte ikke finne det igjen. Derimot testet jeg et annet hull som så lovende ut. 1,5 meter dyp, men inngangen til hullet var ekstremt liten så jeg var litt i tvil om det skulle la seg gjøre å få fisken ut av det.

Slapp ned, dunka to ganger med søkket og kjente et napp. Hodelykta var skrudd av, så hele feelingen foregikk i mørket på den lille skogseidstikka jeg brukte. Noen minutter gikk, så jeg dunket søkket noen ganger til i bunn. Det nappa igjen, og jeg konkluderte med at det bare var en krabbe så jeg løftet reka litt opp før jeg slapp ned igjen. Så dunka jeg enda mer og fikk etterhvert den samme feelingen man gjør når man dunker lake. Det "henger" igjen litt, så i ren refleks prøvde jeg meg på et tilslag og jaggu satt det ikke på fisk også!

Hodelykta kom på og jeg så brått at det hang paddetorsk pers på kroken min. Heldigvis satt den greit, for jeg hadde ikke med meg noe håv.

Et halvt minutt senere kunne jeg notere meg for en ny pers og enda en specimenfisk - to på ei uke. Skulle flyten plutselig være tilbake igjen nå? Totalt ble det ti minutter effektiv fisking, og etter 1,5 time så reiste vi hjem igjen. Det var kaldt, men rett før vi stakk noterte Morten seg også for enda en ny art. En dvergulke på 60g.

Foto: Morten Mølster

Paddepers - 520g. Begynner å bli bra størrelser å få i Oslofjorden også!

Forrige fredag var jeg og KJS ute for å vade i gjørma i Oslofjorden for å se om det var noen piggvar på plass. Vi hadde lagt opp en strikt plan på hvilke plasser  vi skulle besøke. Det eneste som manglet var faktisk at vi fant noe annen fisk enn SØ. Det var seriøst SØ overalt på grunt vann, som var det eneste vi kunne vade på. Sikten var ikke super, men vi kunne gå litt av strekkene i det minste.

På nest siste plass etter å først ha fisket på en enormt svær tunge igjen (Lett 1,5kg+) som selvfølgelig ikke ville ha, labba vi etterhvert inn på grunt vann for å gjøre et sveip. Der lå det en ulke, og KJS lot meg fiske på den siden jeg i flere år har mara om å perse på ulke. Den tok etter bare noen få sekunder heldigvis. Takk for den KJS!

Etter en runde på vekta kunne jeg notere meg nok en pers og turen var egentlig reddet for min egen del. Den manglet noen få titalls gram på specimengrensa, men det gjør ingenting.

Foto: Karl Johan Sæth

Ny pers på vanlig ulke - 460g. Tatt på en diger ansjos.


De neste turene jeg har hatt etter disse har derimot bare vært stang ut og lite bitevillig fisk, så flyten kommer kanskje tilbake igjen i 2016...

onsdag 7. oktober 2015

Art #114

Det er riktignok 10 dager siden jeg fikk denne arten nå, men grunnet stram kalender og generelt lite tid til overs for skriving har jeg ikke fått lagt ut noe enda, men here goes:

28.09.2015:

Her jeg jobber har vi mange forskjellige avdelingskontorer spredd rundt i Norge, og fra tid til annen får jeg klemt inn fisketurer i forbindelse med jobbturer.

De siste 2-3 årene har jeg snakket både med Bjørn og Sverre om å få til noe fisking på besøkene på høsten, jeg har hatt ved kontoret vårt i Trondheim, men som oftest har dette gått i vasken av flere årsaker - for det meste grunnet vær. Det har blitt diskutert havfiske med Bjørn og morte fiske med Sverre, men begge deler krever fine forhold og ikke akkurat orkan i kasta som har blitt gjengangeren de siste årene når jeg har besøkt byen.

Høsten er som kjent ikke akkurat vær stabilt i Norge, men denne gangen ville det seg annerledes. Jeg fikk brått en åpning i kalenderen for å besøke kollegaene mine på kontoret i Trondheim, og på forhånd spurte jeg Bjørn om han var gira på noe fisking. Etter en del frem og tilbake med datoer, sjekking av vær og tidevann ble vi etterhvert enige og etter å ha avklart med sjefen og de andre på avdelinga ble flybilletter bestilt og reiseplanen i boks.

På mandagen stakk jeg tidlig fra kontoret i Oslo, heiv meg på fly-toget med en bag og en ryggsekk proppet med kamerautstyr og pc og dundra opp til Gardermoen.
Bagen ble sjekket inn hos SAS, og i den var det kun klær og pakkelista jeg fikk av Bjørn:

"Du trenger bare å ta med 1 takkel, gjerne surra på en rigbin, deg sjøl og klær. Hodelykt er også kjekt."

Jeg hadde akkurat nok tid til at jeg rakk å hive i meg en kakebit og en diger vaffel med brunost på Gardermoen, før vi sprang inn på flyet som var 10min forsinket, satt meg ned i stolen og sovnet før 30% av passasjerene hadde fått satt seg. Våknet gjorde jeg når flyet traff bakken på Værnes, dog noe surrete i hodet og jeg lurte en stund på hvor jeg var.

For en gangs skyld kom bagasjen ganske raskt, jeg raska med meg en panini og to Rockstar energydrikker og løp til nærmest buss. Bussmannskapet nærmest kastet meg og bagasjen min inn og 15sekunder senere kjørte den mot Trondheim.

Videre var planen at Bjørn skulle plukke meg opp på stasjonen i byen. Jeg fikk selvfølgelig anledning til å gå meg vill som jeg pleier å gjøre i Trondheim og etter å ha ruslet rundt langs Nidelva i 10minutter dukket Bjørn opp i sin sorte BMW og neste plan var å kjøre til båten og dundre ut på Trondheimsfjorden.

Glemte jeg å nevne at jeg aldri har sett fjorden så speilblank tidligere? Det var 15 grader i lufta, ikke noe vind å spore og alt var generelt bare velstand.

Foto: Andreas Næristorp

OK forhold på Trondheimsfjorden


Målet med dagen var å treffe rett på tidevannsskiftet for å fiske etter skolest.
Skolest er en av artene hvor det har blitt knukket noen koder på de siste par årene, som flere av våre arter som var utopiske for bare kort tid siden.

Jeg så min første skolest for 4-5 år siden, når Irvin fikk sin første av arten midt ute på Hjørundfjorden etter å ha fisket i omtrent 2 minutter. Vi prøvde mye den aktuelle dagen uten å få annet enn brosme, så for egen del gikk den i kategorien den gangen over "arter jeg aldri kommer til å få".

Med et sportsfiske og artsfiske- Norge med mange nytenkende og innovative hoder er dette noe som flere og flere får oppleve stor glede av. Idag var det jeg som forhåpentligvis skulle få glede av Bjørn og NKML sin kodeknekking på skolest, som har vist seg å fungere ikke bare i Trondheimsfjorden men generelt over hele fjøla på de plassene det har blitt forsøkt.

Foto: Andreas Næristorp

Dagens skipper og guide, ute av fokus


Vel fremme på plassen merket med "SKOO" var det bare å prøve å få sluppet ut det milevis lange takkelet jeg hadde forberedt til anledningen uten å miste hele stasen på sjøen. Det er slik at det lønner seg å først slippe ut søkkefortommen som er jævlig lang, for deretter å koble denne på delen hvor takkelet er for så å koble takkelet på stanga uten å miste alt i sjøen. Krokene agnes etterhvert som de slipper over ripa på båten. Alt gikk heldigvis greit..

Det eneste som var litt kjedelig var at det fremdeles var ganske mye strøm, så vi ble den første halvannen timen liggende å bakke mot strømmen for å kunne ikke bare ligge nogenlunde i ro, men også ligge på rett plass rett i nærheten av en bratt kant.

Etterhvert som strømmen roet seg, noe den gjorde med ganske store forsinkelser grunnet ekstremt store tidevannsforskjeller denne dagen ble det finfint å ligge stille.

Det skjedde ikke veldig mye, så når 1,5 time av antatt 2-2,5 time fisketid var over, sveivet vi opp for å sjekke agn og riste av eventuelle svarthå. Jeg manglet et agn, mens Bjørn fikk en hå.

Vi flyttet oss tilbake til "SKOO" og slapp ned på nytt. Det begynte å skumre og målet jeg faktisk hadde trua på begynte å falme etterhvert som det ble mørkere og mørkere. Det skal sies - det var uansett tusen ganger triveligere å sitte ute på en blikkstille fjord og prate om fisk, fisking og generelt mye skjit enn å ligge på sofaen og gjøre ufornuftige ting og spise seg feit på øl og potetgull. Selvom det til tider er det mest fornuftige man kan gjøre i verden..

Klokka begynte etterhvert å nærme seg "Tid for å sveive opp og dra hjem" men siden jeg satt så behagelig og strømmen fremdeles var ganske rolig så spurte jeg om vi kunne tyne den et kvarter til. Vanligvis tyner jeg turene i det lengste når jeg er ute på egenhånd, men jeg vil ikke være til for mye bry når Bjørn hadde lagt til rette for en satsing litt sånn på sparket en mandags ettermiddag, men det var helt greit for guiden denne dagen.

Og bra var det...

Jeg tror det gikk sånn ca 14min og 47 sekunder før jeg så en bra bevegelse i stangtuppen min, jeg skøyt opp og stod klar for å gjøre mothugg. Først var det nesten som et løftenapp før tuppen ble dratt rolig ned mot vannflaten. Jeg sveiva meg ned til jeg kjente motstand og klemte til i et kraftig mothugg og startet å sveive. Etter å ha sveivet de første femten meterene sa jeg bare "dette er bare hågjel.. hurra!"

Etter å ha kommet litt lenger oppover i vannsøyla fikk jeg plutselig görtrua på at jeg hadde kroket rett art, jeg sa ikke stort mens jeg sveivet jevnt og rolig oppover - annet enn at det hadde vært utrolig fett å få skolest i siste minutt. Noen minutter senere kommer topshoten skliende gjennom stangringene og svivelen til takkelet kommer til syne. Om jeg hadde kroket en skolest hadde jeg nesten forventet at den skulle være på en av de to øverste krokene, men etter å ha dratt inn krok nummer 4 mista jeg litt forhåpninger på hva det kunne være.

Vi hadde tidligere snakket om at hågjelen på den utvalgte plassen er nesten fraværende, men jeg nevnte havmus og selvfølgelig når en fisk kom spinnende rundt takkelet med sin lange hale og store øye var det havmus hjernen min tolket det som først.

"Faaan, der har du an joo! SKOOO!" roper Bjørn når han ser fisken og kaster seg etter håven for å berge fisken. Og opp kom den!

Foto: Andreas Næristorp

Klokkerent kroka på Mustad Big Gun 6\0 agnet med reke og makrell


Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Hjernen min tenkte på 10 000 forskjellige ting jeg "burde gjøre nå" men jeg klarte å få ut et slags jubelrop og gav Bjørn den vanlige fniselatter klemmen og oppførte meg generelt som en fjortiss på rusbrus. Det skjer noe med alle og enhver når de får en jækla kul fisk som de fisker etter på det aktuelle tidspunktet. Tror bl.a. Karl Johan kan skrive under på hva som skjer når jeg kroker bra fisk eller plukker nye arter.. haha.

Alle foto under: Bjørn Florø-Larsen


Andreas i fnisehumør med art nr 114 - skolest


Skolesthue og turgubbehue


Etter mye highfives, lovnader om øl til Bjørn og store mengder fnising hiver Bjørn fisken på vekta og den blir veid til 1800g prikk, noe som er en solid skolest og en bra specimenfisk for egen del. Utrolig kult å lykkes, og all æren til suksessen skal selvfølgelig Bjørn ha.

Å stille opp på kort varsel, med båt, agn og fiskestang er utrolig hyggelig og snilt gjort og jeg er evig takknemmelig for det. Du skal få betaling i form av øl på Gullkroken som avtalt :D

En annen ting som er utrolig kult og som må nevnes - å dra ut for å fiske i 3 timer på en art  som de færreste har på artslista si kan nå, fiskes en ettermiddag målrettet - er egentlig helt sinnsykt. Kan vel trygt si at Black Pearl leverer varene! :-)


Skolest på BP


Skolest i havna. Utrolig kule fisker!


Det eneste jeg ikke var så fornøyd med var at min nyinnkjøpte optikk til kameraet sviktet meg litt. De er kjente for å ha litt trøbbel med fabrikksinnstillingene når det kommer til autofokus, så bildene ble ikke helt i fokus. Dette er nå heldigvis fikset, og det ble ikke så himla gærnt allikevel.

Etter å ha tømt båten var det bare å dundre hjem til Bjørn for lån av bedchair, spising av skolest og noen timer med fiskeskjitsnakk før morgendagens jobbeøkt skulle gjennomføres.

Takk igjen for turen, lån av bedchair og øl - helt konge!



torsdag 1. oktober 2015

Fiskefilm på Rb.no

Tidligere i sommer ble jeg spurt av Anders Stensås som går andre året media og kommunikasjon på Sørumsand VGS, om jeg ville være med å filme en episode til en fiskeserie han har laget for Rb.no.

Selvfølgelig sa jeg ja til dette, men etter hvert som ukene gikk og både dårlig vær og ekstreme mengder nedbør ble dette utsatt i det lengste for å kunne ha et ørlite håp om å vise meitefiske på film.

Til slutt var det ikke mer tid igjen før episoden måtte filmen, og da falt valget på Vorma for å fiske etter harr.

Anders filmer og lager en del videoproduksjoner for Romerikes Blad og har en egen blogg som du finner her: https://funflyfishing.wordpress.com

Episoden hvor jeg er med ble lagt ut igår og den kan sees her:




onsdag 30. september 2015

Bryggemeite i Oslofjorden

Vi er ikke bortskjemte med mange fine flytebrygger hvor det er lov å oppholde seg i lengre perioder uten å bli skjelt ut og kastet på land i Oslofjorden, men vi har en god del større kaier her og der som ofte er dype og huser litt forskjellig fisk.

Plassen vi skulle til denne dagen fisket jeg for første gang fra i 2010, og etter at vi klarte å snuse frem noe kul info for et år eller to siden har vi til stadighet snakket om plassen og potensialet der. Det var endelig anledning for å gjøre et lite forsøk der igjen og denne gangen skulle jeg, Silje og Karl Johan teste det ut.

Målet med dagen var berggylte og kanskje paddetorsk om vi ble lenge nok. Jeg fikk en paddetorsk her sist jeg testet, så vi vet at dem er der i alle fall.

Vel fremme på plassen fikk vi lempet ut kroker agnet med reke og startet å fiske. Det tok ikke veldig lang tid før vi skjønte hva slags dag dette kom til å bli, for makan til bergnebb race er det lenge siden jeg har vært med på. De renset kroker på under fem minutter, men vi klarte etter hvert å knipe en og annen fisk også.

Førstemann ut var Karl Johan som fikk noen berggylter:


De startet i det små..



Foto: Andreas Næristorp

Silje med ny art


Foto: Silje Gran

Turgubbe som ikke fikk en drit denne dagen..

Foto: Silje Gran

Etter hvert løsnet det, Kjs med denne strøkne gylta på 1400g blank


Foto: Andreas Næristorp

Silje lempa takkelet under brygga etter å ha hatt masse napp klarte hun å kroke denne fine saken. En paddetorsk på 420g! En av dagens tre nye arter.

søndag 27. september 2015

Foreløpig vadetur oppsummering høst

Det har ikke blitt mange vadeturer i høst av flere årsaker. Det hele startet med at vannet var grisevarmt og ekstremt farget så det var vanskelig å se noe som helst. Deretter ventet det tre uker med sammenhengende styrtregn som resulterte i mer brunt vann og masse, masse ferskvann..

Det har dog blitt noen turer og kort oppsummert har de gått sånn her:

22.08.2015:

Jeg og KJS ute på tur. Vi skulle gå et langt strekke jeg tidligere aldri har gått før. Ganske høyt vann og kjipe forhold, så det ble mye trasking og balansering inne i fjæra på glatte stein og områder med mye tang.

På plassene med ren sand og fiskbare forhold lå det tunger strødd overalt, så vi fisket opp et par middagsfisk. Ganske lavt snitt på fiskene vi så, med unntak av en monstertunge - og da mener jeg virkelig monstertunge. Med riktig kondisjon må den ha snust på 2 kilos merket. KJS fant den, fisket på den men den var uinteressert og svømte til slutt ut på dypere vann og ut av rekkevidde.

På endestasjonen for dagen kom vi til en strand vi besøkte for første gang i 2013 - den gang fant vi piggvar og slettvar der. Denne kvelden var det 1 enslig og lite bitevillig piggvar som lå nede i ei sandrenne. Jeg fant den, fisket på den lenge før den til slutt gav opp og tok agnfisken min. Utrolig slapp og i veldig dårlig kondisjon, men piggvar er piggvar!

Foto: KJS
 
Piggvar på 1480g/47cm - skrall kondisjon
 
 
23.08.2015:

Dagen etter var det dags for Oslo Fiskefestival og etter å ha trasket rundt og pratet med masse trivelige mennesker kom jeg, Endre og Roger på en plan om å ta en vindustur. Jonas slang seg også med.

Etter å ha tenkt mye på hvilke områder og hva de andre gutta ønsket å få, så endte vi opp på et strekke jeg favoriserer og det er nesten bare jeg som går der. Vi har fått 3 nrek tunger der, i tillegg har vi sett masse annet morsomt på dette strekket. Deriblant en god del slettvar som Roger og Jonas manglet. Endre manglet også arten, men var mer interessert i å perse på tunge(?!) :-)

Vel fremme på plassen etter å ha sanket børstemark først, gikk jeg rett på en tunge. Endre fikk fiske på den, den ville ikke ta. Den neste tunga fant jeg også, og den fikk Endre omsider til å ta, men så klarte jeg av alle ting å miste den ut av vinduet etter generelt kaos hvor tunga hoppa (!) 30cm opp i lufta og ble borte.

Følte meg som en dust der jeg stod, så da var det bare en ting å gjøre - finne fler tunger. Men først fant jeg en slettvar på 7-800g som jeg lot Roger fiske på. Den tok ikke. Gikk så 10 meter og fant to tunger som Endre kunne fiske på. Den ene tok heldigvis og var soleklar pers (skulle ikke så mye til) for Endre.

Foto: Andreas Næristorp
 
Fornøyd gjest med tungepers som fikk en flytur hjem til Bergen.
 
 
Etter å ha gått strekket ned og snudd, fant jeg flere slettvar. Roger fikk fiske på den første, og den var helt sinnsyk ivrig etter å spise to trebler og en hel ansjos og vips ny art på mannen fra Telemark.

Foto: Andreas Næristorp
 
Liten og søt slettvar, men art er art
 
30.08.2015:

Jeg og KJS på tur igjen. Vi gikk samme strekke som sist og vi fant latterlige mengder fisk. Veldig fint føre, lavt og krystallklart vann denne gangen så vi fikk dekket mer vann og sand.
Det var nå tunger og slettvar bokstavelig talt overalt. På hver nye plass lå det stablet med begge deler og vi fant mye fisk, men veldig mye var smått denne gangen også - på dette strekket.

Vi tok oss tid til å fiske på litt ymse, spesielt på slettvarene. Huggene deres er helt avhengighetsskapende, de hugger knallhardt!

Jeg plukket to slettvar og to tunger og mistet ei diger skrubbe. KJS fikk også slettvar og tunge.

Alle foto under: Karl Johan Sæth

Liten søt slettvar
 

Tunge på kiloen blank

Tunge på 1020g

Denne så mye større ut. 680g
 
08.09.2015:

Denne gangen skulle jeg være guide for Jonas på slettvar siden han manglet arten. Planen denne dagen var å besøke en plass som alltid huser slettvar, og etter hvert bevege oss nedover mot der jeg mistet den grisestore piggvaren i fjor.

Vi kom oss litt sent avgårde, men fikk plukket litt børstemark på kort tid og farta videre mot dagens utvalgte strekke.

På den første plassen gikk jeg rett på en ganske pen slettvar, tipper 1-1,2kg som jeg lot Jonas fiske på. Den nekta selvfølgelig å spise agnfisk, og seig etter hvert avgårde mot dypere vann.

Videre gikk vi ganske langt uten å se noe annet enn skrubbe, før vi kom til en plass jeg har funnet en 5+ piggvar og en god del slettvar. Der var det bare tunge å finne, så vi trasket videre ned mot piggvarplassen fra fjoråret. Her fant jeg noen slettvar, mange tunger men ingen piggvar. Lot Jonas fiske på alle slettvarene, men de ville ikke ha her heller. Vi plukka med oss en tunge hver før vi etter hvert trasket hjemover. Veldig merkelig, tungene ser ut til å ligge mye mer på stein på utvalgte plasser og skifter farge til nesten kølsvarte. Kule fisker, men hvorfor de ligger for det første veldig grunt og så langt inn i steinene kan en bare lure på. Sikkert lite børstemark på sanda så de går inn for å spise reker og kutlinger, hvem vet.

Dagens eneste fisk for min del ble denne tunga på 800 gram blank.

Foto: Jonas Botilsrud
 
Synes den fortjente et pent, klart bilde i skogen. Nuvel.
 
 
Håper det snart blir anledning til å vade mer, hele fjorden ser ut som en suppe om dagen. Kanskje det rolige været de siste dagene gjør en forskjell på det og at det blir superføre fremover. Vanntempen om dagen er perfekt for både det ene og det andre, så jeg håper virkelig vi får tatt noen turer før det blir totalt vinter igjen...

onsdag 12. august 2015

Langesund Fiskefestival 2015

Så var endelig tiden for årets definitive høydepunkt kommet - Langesund festivalen!

Naturlig nok blir det ikke tatt spesielt mye bilder disse dagene hvor vi både testfisker og fisker konkurransen, men noe har det blitt. Tenkte det var greit å tømme hodet nå som det er ganske ferskt.

Planen i år var å testfiske tirsdag tom fredag i forkant av konkurransedagene. Det er ikke alltid ting går som planlagt, men vi hadde en del ting vi måtte finne ut av fiskemessig og det synes jeg vi klarte relativt bra. Vi fikk noe fersk info om stor fisk, som ikke helt leverte til forventningene, men sånn er det jo alltids.



Skal man ha noe gjort, får man prøve å gjøre det selv..

Nytt av året var tredjefender på laget, Jon Kolstad. Nytt av året var også at vi har fått til en samarbeidsavtale med Olex, som er kanskje verdens råeste kart system (I alle fall i mine øyne.)




Planen var i utgangspunktet å bruke mye av tiden på å kjøre opp nye potensielle plasser som ikke finnes på de vanlige sjøkartene som er lett tilgjengelige. Og gjerne utaskjærs. Mer om det kommer.

Vi ble plukka opp av Lars i Langesund sent på mandagen siden planene ble litt fremskyndet. Den opprinnelige planen var at Lars skulle komme kvelden på tirsdag men grunnet et helsikes vær som var på vei inn på tirsdag var det ikke noe poeng å kjøre i det været.

Mandagen brukte vi tiden på kvelden både nyttig men også trivelig. Det er aldri feil med litt snellesjekk og noen halvlitere, før vi etter hvert slokna sittende.

Tirsdagen traff værmeldingene som de skulle, med et lite opphold en god bit utpå ettermiddagen. Hele dagen ble brukt til å rydde i flere titalls takkelmapper og knyte nye takler vi skulle bruke under konkurransen. Alltid digg å få gjort det, spesielt når en ikke får vært ute og fisket.

Nå syndefloden etter hvert gav seg, ble vi enige om å ta et par timer og prøvefiske etter diverse gylter. Vi testet 4 nye plasser, men jeg fikk en følelse av at føret for gylte ikke var spesielt hett, så den eneste bra fisken som dukka opp kom på første driftet på en ny plass, hvor jeg fikk en fin blåstål.

Foto: Lars Holte
 
Blåstål på 680g/38cm
 
 
Onsdag var vi litt mer optimistiske. Været var veldig fint, men det var meldt relativt mye vind så planen var å prøvefiske innaskjærs. Samtidig fant vi ut at skjermen vi hadde ordnet til Olexen viste seg å ha for svakt lys, slik at det ble vanskelig å bruke den når sola stod på. Lars tok noen ringerunder og vi kom etter hvert i kontakt med den lokale Olex forhandleren i området. (http://www.seebox.no/)
Makan til serviceinnstilt type skal man lete lenge etter!
 
Vi fikk prøve en 15" marin skjerm med fem ganger så sterkt bakgrunnslys som den vi hadde fra før og det viste seg å gjøre underverker. Vi gikk også til innkjøp av bakgrunnskartene for Sør-Norge slik at vi hadde referansene på sjøkartet til Olexen. Det gjør jobben med å lete etter potensielle plasser en god del enklere, da de vanlige dybdemarkeringene ligger på kartet.
 
Samme dagen ble det også lagt opp til å fiske etter berggylte og blåstål, og vi prøvefisket etter mange av de flate artene samt fikk prøvet og feilet litt med duppen som forhåpentligvis skulle sikre oss horngjel under konkurransen.
 
Horngjelen var null og niks trøbbel og de beit jevnt og trutt. De fleste plassene vi fikk testet leverte bra med fisk, bl.a. en sandflyndre på Jon som veide 490g tatt i "Drittvika". En plass vi brukte for mange år siden men som ikke har levert noe som helst siden. Her inne fikk vi også rødspette over minstemålet, noen knurr og enda flere horngjel.
 
 
Foto: Jon Kolstad
 
Horngjel på 380g.

Foto: Andreas Næristorp
 
Jon fikk også horngjel, for første gang på mange år.
 
 
Senere samme kvelden kjørte vi også testfiske etter sild, som viste seg å være enklere enn vi trudde. Vi fant noen enorme stimer med sild, og fikk etter hvert markert en god del kryss på plotteren som vi forhåpentligvis skulle finne dem under konkurransen også. Sild er en utrolig viktig art som vi ikke har veid inn de siste årene, og med suksess under testfiske håpet vi at det skulle gå veien denne gangen.
Foto: Jon Kolstad
 
Vi fant "litt" sild..
  

 
 

Foto: Jon Kolstad
 
Sild på 290g, hadde vært en kanonfisk på konkurransen.
 

 
Torsdag fikk vi prøvd oss litt mer utaskjærs, men denne dagen måtte vi også avbryte fiske omtrent midt på dagen, så vi kunne ikke reise for langt ut. Vi hadde nemlig problemer med strøm til skjermen, som etter hvert vise seg å være at voltregulatoren vi installerte var manuelt skrudd opp og volten justert til 9v. Noe som gjorde at vi mistet skjermen støtt og stadig, så etter litt feilsøking i land fant vi ut av dette i samarbeid med karen fra SeeBox.
 
Uansett, testfiske denne dagen bar også fruktet. Vi fikk se at det fantes to ukjente og ikke markerte grunner på Olexen som vi kjørte opp skikkelig og prøvefisket på.
De første nedslippene leverte lyr på alle tre, fisk fra 600-1200g som hadde vært en fin fisk å få under konkurransen. I tillegg leverte kantene på toppene også fine brungylt, og annen fisk som knurr, hvitting, hyse og torsk. Også arter som trengs på festivalen.
 
Foto: Andreas Næristorp
 
Lars med stor brungylt, 240g

Foto: Jon Kolstad
 
Jeg med en latterlig rognsprengt brungylt på 200g
 
 
Fredag var det endelig på tide å komme oss ut på havet. Planen var å prøvefiske for å finne stor lusuer, nye plasser for blåkjeft og få plotta ut noen bra plasser for svarthå.
 
I noen områder i Langesundsbukta finnes det rimelig mye grunner som ligger på halvdypt vann på omlagt 100m. Vi fikk testet fire slike topper, og de aller fleste leverte interessant fisk i konkurransesammenheng.
 
En annen ting som er verdt å nevne, etter å ha kjørt opp og driftet over flere av plassene fikk vi virkelig sett fordelene ved Olex. På de vanlige sjøkartene omtrent uten koter, er det vanskelig å se små detaljer som kan være utslagsgivende for å finne helt ufiskede plasser som holder mye fisk av en art.
 
Lusueren fant vi relativt kjapt, foruten å at vi sleit som pokker med syv tusen makrell for hver gang vi kom til bunn. Fikk kjapt 3 lusuer på en plass, og to på neste plass med snittvekt over 300g. Konge! På den samme plassen fant vi også en liten flekk hvor det stod noen sypiker, hvor Lars fikk en sypike som vi veide til over 200g.
 
Foto: Andreas Næristorp
 
Stor sypike.
 
 
I mellom disse toppene tegnet etter hvert Olexen at det var små raviner med dypere vann, som var åpne lenger ut mot dypt vann. Dette gir pekepinn for at artene som vanligvis lever litt dypere finner veien til gode biotoper som de trives på, derfor endret vi fra lusuer og pillefiske til blåkjeft.
 
I en bitteliten ravine mellom to topper fant vi en ny blåkjeftplass, som leverte to trippel hugg hvor vi fikk 5 blåkjeft i båten. Rimelig heftig! Vi døpte plassen for 1100grams plassen, siden snittvekten på blåkjeftene var omtrent der.
Denne plassen skulle også vise seg på konkurransedagene å være gull for oss.
 
Foto: Andreas Næristorp
 
Dobbel blåkjeft

Foto: Andreas Næristorp
 
Lars med 1100+

Foto: Andreas Næristorp
 
Jon med 1100g+

Foto: Lars Holte
 
Merkelig blåkjeft. Må ha fått en trål i huet som liten.
 
 
Etter å ha flyttet oss en liten bit, gjorde vi noen nedslipp etter svarthå hvor jeg fikk to stykker ganske kjapt, og nok et merke ble satt på plotteren, før vi etter hvert fant veien hjem for å gjøre de siste forberedelsene, handle og fylle fuel.
 
 
Lørdag og konkurransedag nummer 1. Vi hadde igjennom hele uka fått utarbeidet en plan som skulle vise seg å fungere veldig bra de første timene..
 
Foto: Andreas Næristorp
 
 
Kontra i fjor hadde vi snudd planen vår på huet, så først ut var et stopp etter knurr. Lars la båten rett på spoten, og på de første tre nedslippene fikk vi en bråta med knurr hvor den største ville gi oss 50p+. I tillegg fikk vi også hvitting over minstemålet og relativt bra makrell på rett under 700g. Gode poeng i konkurransen.
 
Neste ut på planen var så og dorge oss 10-15minutter sørover før vi skulle prøve sandflyndra, med håp om sjøørret. Jon kastet ut en stang først, jeg kasta ut den neste stanga. Jeg rakk ikke noe særlig mer enn å vurdere å tenke på å sette fra meg stanga før det dro til på den første stanga, og etter en heller udramatisk fight lå det en 1100 grams sjøørret i kassa. Snakk om suksess! Under et halvt minutt på 70p+ lar seg høre!
 
Den neste halvtimen bomma vi fullstendig på sandflyndra. En plass som har levert bankers de siste årene var nesten helt død, og bunnen var dekket med ymse nedfall i form av tang og drit. Vi fikk tre små sandflyndrer og noen små knurr, før vi etter hvert gav beng og kjørte mot fjesing og rødknurr plassen. Vel fremme kjørte vi et par runder for å få tegnet litt mer sjøkart på Olexen og startet å drifte. 0.1-0.2 knop! Alt for lite. Ikke annet å gjøre enn å kline båten i gir, og fiske i 1-1.2 knop. Når det var gjort fikk vi også fisk, og fjesingene kom på løpende bånd. Mest bittesmå, men når vi fikk en på 250-300g sa vi oss fornøyde og flyttet oss noen hundre meter for å prøve på rødknurr.
 
Det første driftet leverte ikke mindre enn 3 rødknurr, hvor vi satt ut de to minste, gav oss med fisket og kjørte ut på dypet.
 
Foto: Andreas Næristorp
Rødknurr, 240g

Foto: Jon Kolstad
Rødknurr, 140g
 
Foto: Andreas Næristorp
Jon med etterlengtet ny art - rødknurr på 350g.
 
 
Vel fremme på plassen som skulle levere både det ene og det andre var spenningen i taket. I fjor fisket vi veldig bra på denne plassen. Denne gangen skulle det vise seg å bli alt annet enn fart i fisken.. etter 2 timer og kun en 2-kilos lange i båten måtte vi gjøre noen grep. Jeg tok styringen og fikk oss på et annet område hvor det kjapt hugg både hos Lars og Jon, men begge fiskene datt av. Det var ikke før Lars endelig kroket noe tungt som svarte med å ta 20 meter i første utraset at stemningen om bord gikk opp noen knepp. Fisken gav seg heldigvis der, og opp kom det en sei til stor jubel hos alle i båten. Jadda!
 
Vi gav det to nedslipp til, men med lite drift og feil driftretning fant vi etter hvert ut at vi måtte finne på noe annet.
 
På neste plass gikk drifta fra 0.3 til over 2knop! Fisking her ute ble et hinsides mas uten like.. rett før vi ble enige om å gi beng skulle jeg ha de siste berømte 5 minuttene, nappet kom, tilslaget satt og opp kom det en brukbar svarthå. Dobbel jadda!
 
Foto: Jon Kolstad
 
En art vi ikke har veid inn på flere år.
 
Blåkjeften som vi i utgangspunktet fisket etter var helt fraværende, men med svarthå i båten kunne vi droppe å stoppe der vi i utgangspunktet hadde tenkt å fiske og heller plukke blåkjeften på "1100-grams plassen" vi fant dagen i forveien.
 
Først ut på planen var blåkjeft, jeg slapp ned, traff bunn og rakk knapt mer enn å spise en bolle og stramme opp sena før det nappa. Vips - blåkjeft i båten. Etter high five og topp stemning prøvde vi på lusuer.
 
Foto: Jon Kolstad
 
 
Problemet var ikke at det ikke var fisk, problemet var at vi lå å bakket mot 2 meter høye bølger på en liten flekk vi skulle fiske på, med 100 000000 makrell under båten som nekta å la oss være i fred. Den siste timen endte i total fiasko før vi måtte komme oss på land for å veie inn og levere båtnøkkel.
 
 
Vi hadde fått alt foruten sandflyndre og lusuer som stod på planen våres denne dagen, og vi var egentlig godt fornøyde. Vi havnet på over 600 poeng etter dag 1, og lå på en foreløpig 16. plass.
 
Foto: Andreas Næristorp
 
Bøtta etter dag 1.
 
 
 
Planen for søndagen ble lagt samtidig som vi fisket på lørdagen. Vi hadde rett og slett for mange plasser å velge mellom, så vi måtte ta noen valg.
 
Først ut var silda. Den traff vi på andre nedslipp etter noen få minutter, så vi fortsatte å fiske etter den til vi hadde en fisk som ville gi oss 50 poeng. Det tok nye fem minutter, derfra var planen å få sandflyndre og prøve på fløyfisk. Sandflyndra fikk vi, problemet var at den var bitteliten. Fløyfisken så vi ingenting til..
 
Turen gikk derfra til "Drittvika" hvor vi igjen skulle prøve på horngjel, sandflyndre og rødspette. Vi så horngjel overalt, men de nekta å ta agnet. Jon fikk en veldig fin sandflyndre her på 460g som ville gi oss gode poeng i konkurransen.
 
Foto: Lars Holte
 
 
Lars fikk også en brukbar blåstål som veide nesten 400 gram i båten på denne plassen, så neste stopp ble derfra berggylte. Den var absolutt ikke våken, og alt virket dødt som i grava. Jeg klarte etter 20 minutter å true opp en halvkilos fisk, så vi gav oss med den og fokuserte på "resten" av artene vi måtte ha lenger ut i fjorden.
 
Første stopp ble brungylt. Den fikk jeg etter et par minutter, og den var helt grei så vi gikk for å prøve lusueren. Her bomma vi totalt igjen, og tre brungylt senere var planen å fiske etter øyepål. Vi fikk masser av øyepål på testfiske, så vi regna med at det skulle være plankekjøring, men neida. Sypike, sypike, sypike.. pokker.
 
Etter å ha flyttet oss et par hundre meter til en annen plass vi fant som leverte bra hyse på testfiske, dukket det opp en del viktige fisk for oss. Først fikk vi brukbar hvitting, deretter fikk jeg double med lusuer over 300g. Konge! Så dukket omsider øyepålen opp, dessverre bittesmå, men art er art. Planen var videre å fiske mer på "de nye toppene" og her fikk Jon brukbar torsk, Lars enda større hvitting og ut av det blå fikk jeg en bitteliten gapeflyndre. På hekla selvsagt. :)
 
Etter å ha fått artene vi skulle begynte panikken å legge seg litt i båten. Vi hadde enda to timer igjen av konkurransen, og vi måtte ha horngjel. Den første plassen vi prøvde leverte ingenting som helst, så vi dundra avgårde inn i drittvika nok en gang, denne gangen hadde vi bra med drift og fikk fisket effektivt. Det tok ikke lang tid før Lars fikk lempa en horngjel over 250g i båten, og nok en 50 poengs fisk. Vi gjorde noen flere forsøk etter enda større horngjel samtidig som vi fisket etter rødspette. Plutselig lander jeg en sandflyndre som er noen få gram større enn den Jon allerede hadde i bøtta i tillegg til knurr og torsk.
 
Foto: Lars Holte
 
Sandflyndre 475g - 15g fra plate..
 
Helt avslutningsvis gjorde vi et par drift etter skrubbe og fløyfisk, uten at det gav resultater.
 
Vi rakk å levere båtnøkkel uten problemer, og denne gangen gikk innveingskøen unna på under halve tiden av dagen før. Vi visste at snittet kom til å ligge på rundt 50 poeng på alle fiskene våre i dag, så vi burde ha fisket veldig bra. 12 arter ble veid inn, hvor 11 var nye.
 
Foto: Andreas Næristorp
Kaotisk bøtte på dag 2.
 
Vel tilbake i båten viste det seg at vi hadde nådd foreløpig 2 av 3 mål denne helgen. Det ene målet vårt var å få 20 arter, som vi klarte med 21 innveide arter. I tillegg hadde vi et håp om for første gang å bikke 1000 poeng. Vårt tredje, men relativt tynne håp var å komme på topp 10.
 
Det viste seg at vi hadde klart å karre til oss 1103 poeng og det holdt til en 7. plass. Suksess!
Alle på laget er veldig fornøyde både med egen innsats, og hvordan det gikk under festivalen. Vi sliter fremdeles med en god del innaskjærsarter som vi må trene mer på til neste år, vi vet hvor vi finner dem men har ikke lykkes å få dem. I tillegg bør vi bli flinkere til å flakse opp bonusfisker, det har det vært lite av det siste året. I år var det kun 1 - gapeflyndre som var festivalens minste.
 
Foto: Andreas Næristorp
Veiekortet etter begge dager.
 
 
Takk for en superkul uke til Jon og Lars, tusen takk til Trutta og alle andre frivillige som jobber for å gjennomføre konkurransen!
 
Og et kjempestort takk til Olex som valgte å samarbeide med tre sportsfiskere!
 
Foto: Andreas Næristorp / Selvutløser
 
Olex rules! Vi sees til neste år!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com