mandag 8. september 2014

Min største nedtur som sportsfisker

Det er rart med det, hvordan fiske og fisking påvirker humøret og følelsene. Lykkes man er man "over the top" og mislykkes man er frister det mest å låse seg inn i en mørk kjeller full av alkohol.

Det sistenevnte passer best akkurat nå..

Turen i går startet som den gjør, med å finne børstemark. I tillegg hadde vi en plan om å se etter diverse småfisk for å se om vi kunne bekrefte eller avkrefte et par arter vi har i kikkerten på akkurat denne plassen.

Vannet var rimelig grumsete, så det var vanskelig å finne noe særlig til flatfisk, men noen små tunger og slettvarer er det alltids.

Plutselig fant jeg en merkelig liten fisk, som stod og gravde nedi sanden. Tydelig at den hadde funnet en fjæremark og jobba fælt med den. Jeg bad KJS komme bort for å ta en titt, og da den tok huet opp igjen så vi at det var ei mulle! Med skjelvende hender rigga jeg om til liten krok, men selvsagt var den borte når alt var klart...

Etter en liten flytt fant vi klart og varmt vann, og også en haug av tunger. Ingen av de ville spise børstemark, og da er det bare å flytte seg videre, selv om den ene bikka kiloen.

Plukka en liten tunge på neste stopp, og Karl Johan fikk en fin en som hadde gjemt seg under et skjær. på 910g.

Den neste plassen bruker alltid å huse store tunger men her hadde det varme vannet gjort det vanskelig for oss å fiske ved at alt vadbart var dekket i tykk vegetasjon.

Etter en liten flytt igjen, fant vi også endelig fiskbart vann. Karl Johan gikk først, og jeg etter. Fisket på noen tunger, men det virket som de ikke var i humør for å spise så da er det ikke annet å gjøre enn å bare la de være.. Fant en ulke jeg hadde på, som antagelig veide 5-600g. Den falt av etter et par sekunder.. pokkers uflyt jeg skulle ha denne kvelden.

Fant en tunge som så bra ut, den også måtte lurkes litt på. Etter å ha dunket søkket nesten i huet på den et uttal ganger tar den omsider, og det viser seg å være en god kondisjonert fisk.
Foto: Kjs
 
Tunge på 1260g.





Etter en liten stund kom vi inn på ukjent terreng og bunnen gikk fra stein og vegetasjon med sandrenner i mellom til å bli mer og mer ren sand.
Inne på denne plassen gikk jeg kanskje 10 meter, før et hode åpenbarer seg i vinduet mitt, og jeg mister nesten pusten. Ber Karl Johan komme bort for å ta en titt, og når han også får puls over det som er anbefalt av legen, er det ingen tvil om at det dreier seg om en stor fisk.

Vi har sett de før, men sjelden fått fisket på dem, eller gjort det riktig. Etter litt grubling er det agnfisken som får et forsøk først, og med jiggen som backup i tilfelle.

Å forvente å få et hugg hadde vi ikke. Vi trodde ikke det kom til å skje noe som helst, som det sjeldent gjør.
Men når det går 15-20 sekunder og den enorme fisken løfter seg og hugger i agnfisken skjønte vi lite.

Jeg kjente hugget, fikk tyngde i stangtuppen og gjorde et mothugg. Fisken hang på med massiv tyngde i noen sekunder før den forsvant avgårde.

"Hva var det som egentlig skjedde nå?" var reaksjonen hos oss begge. Ingen skjønte en dritt.

Vi fant igjen fisken 10m lenger ut, og først da så vi hvor svær den var. Fikk fisket på den igjen, uten at den brydde seg nevnverdig før den rolig svømte ut på dypet, jeg prøvde å følge den med det resultatet at jeg fylte vaderne med vann. Topp.

Å ha hatt på en slik fisk gjør noe med psyken. Piggvaren var over 10kg og enormt massiv, lang og bred. Vi har sett dem før, men generelt ser vi utrolig lite piggvar kontra slettvar og aldri har noen av oss fått fisket skikkelig på en.

At jeg fikk en slettvar kvarteret senere ble kun en fattig trøst i dette tilfellet, selv om man egentlig ikke har lov til å klage..

Foto: Kjs
 
Slettvar på 970g.
 

 


Følelsene jeg sitter igjen med er ganske blandede. For det første er det skamkult å finne sånne fisker, og faktisk se at vi har dem her hos oss. For det andre er jeg fullstendig knust av å miste den. Det er mye tanker og følelser som svirrer rundt i huet når ting går som det går, og jeg tror aldri jeg kommer til å være nærmere igjen, noensinne. Så begynner tankene å gå mot ting som "hva kunne jeg gjort annerledes?" - "hadde jeg klart å holde den igjen med utstyret jeg bruker?" Vel, tankene blir mange.

Har man ikke opplevd opp- og nedturer som sportsfisker har man virkelig gått glipp av noe. Det er tidvis sinnsyke greier.



Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com