Det er morsomt å se litt av detaljene på denne merkelige og mystiske lille arten, som i vannet bærer preg av å være overlesset med vekt i form av skikkelig rustning.
Når vi satt ut fisken så sank den som en stein rett til bunn og ble liggende helt i ro.
En annen ting som er verdt å merke seg er hvor dårlig fisken faktisk svømmer.
Det går ikke spesielt fort og den vrikker stortsett på hele kroppen når den skal bevege seg i et utrolig sakte tempo. De store finnene den har skulle tilsi at den kanskje kunne svømme skikkelig, men neida...
Foto: Karl Johan Sæth
Heavy armor..
Den gjør ikke akkurat mye ut av seg
Greit med reseptorbarter
Kjs med sin panser
Det første vi skjønte etter at vi fikk disse, var hvor mange vi faktisk hadde avfeid som sortkutling.
Vi hadde ingen anelse om at arten visstnok er så vanlig som den er..
De ligger på dyp på rundt 1 meter og gjerne på rullestein, grus etc. Vi har ikke sett dem ofte rett på vanlig sand.
Den lille som jeg fikk klarte å få i seg en aberdeen #6 krok, optimalt er nok hakket mindre. Nøkkelen er at fisken må få god tid på seg siden de er ekstremt trege til å få i seg agn.
Munnen er ikke kjempestor, men den er stor nok til å få i seg feks en liten haug med børstemark, da dette er veldig myke agn og fisk generelt svelger de ganske raskt.
Når panserulka ligger på bunn så er det første man ser hvite tverrstriper, så ser man noe som virker litt rart - stopp og ta en ekstra titt. Det ligger ofte mange på samme plassen :-)
Lykke til!
Bra tips! En drömfisk!!
SvarSlett