fredag 25. oktober 2013

Langesund - en artsfiskers drøm - del 1

For et år siden avtalte jeg med Roger om å komme nedover til samme helgen i år som ifjor, men denne gangen var planen å utvide fisketiden med en dag for litt pillemeite til havs Langesundsbukta.





Når det nærmet seg, fikk vi med oss Espen ut for å prøve etter litt forskjellige flatfisk, rødknurr og andre spennende fisker.

Etter en hektisk uke var endelig helgen foran oss, så jeg kjørte direkte ned etter jobb på fredagen. Det kunne jeg egentlig spart meg for.. Å sitte to timer i kø etter en dag på jobb et absolutt ikke min favorittsyssel å innlede helgen på.

Vel nede i Langesund pissregnet det sidelengs, så fredagens forsøk etter diverse fisk i mørket utgikk med høye kneløft.

Planen den påfølgende dagen var å fiske berggylte. En av mine favorittfisker å fiske etter. Berggyltene er for det meste enkle å få, men de har også en fightervilje sammenlignet med en abbor og suter krysset og putta i sjøen.




I strøkent vær og i totalt fraværende vind blanket vi så det sang! Plassen vi fant og fisket bra på ifjor viste seg å være totalt utslitt i år. 
Dagens eneste fisk som er verdt å nevne er paddetorsken Roger flekka opp på vanlig vis. Har blitt en tradisjon, det.






Etter å ha pyntet litt på solbrilleskillet dro vi hjem. Skuffa. Sykt skuffa. Det var ikke dette jeg så for meg når jeg dro nedover dagen før, men sånn er nå fiske. :)

Etter en bedre middag i Langesund stakk vi hjemover til Roger for å lage litt tackler, legge en plan og komme oss avgårde så tidlig som mulig.

Opp 0700, hive i seg mat og komme seg på sjøen i skumringa. Det klarte vi, og vi tøffa utover bukta på vei mot plassene.


Litt av noen soloppganger på denne tiden av året...



Planen var først å skaffe noe fersk agnfisk i form av sild og makrell og deretter fiske litt brungylt. Sild fikk vi ikke, makrellen stilte velvillig opp - og jaggu klarte vi å få noen brungylter også. 5 stykker for å være nøyaktig, og jeg perset med denne fisken:


Klarte å lure opp en sypike på greie 190g også.

Foto: Roger Nilsen

Brungylt 230g - pers!


Og hva fikk Roger? Roger fikk en blekksprut..

<Her skulle det vært et bilde av Roger>




 
Videre var planen å fiske etter slettvar og rødknurr, førstnevnte manglet jeg på artslisten og rødknurren er bare utrolig kul. Espen som har over 10 slettvar fra før av ble dagens mann på denne arten, og plukket først denne:


Slettvar på 680g og den tredje jeg har håvet for andre..





Roger får også en fin fisk, en knurr på 530g som desverre var noe tynn i fasongen.





Etter at jeg også har fått noen knurr, sandflyndrer og rødspetter får jeg et bedre napp som på tredje mothugget sitter som det skal (Hissige tasser som aldri gir seg!) så kommer denne opp:



Foto: Espen Abrahamsen

Rødknurr på 350g - min andre rødknurr





Fantastiske flotte farger!



Klokken nærmer seg nå 1330 og den påstått beste tiden gjenstår. Vi legger oss på drift, Espen får et napp og flekker opp nok en slettvar. Gjett hvem som ble relativt lang i maska? Jo, meg. Utrolig kult var det, at man kan fiske målrettet etter slettvar i oktober og faktisk få flere!



Slettvar på 680g+480g og den fjerde jeg har landet for andre! :)



Etterhvert dreier vinden en del og roer seg betraktelig. Da får Espen det for seg at han skal skru av motor på båten slik at vi kan nyte et øyeblikks stillhet. Midt i driftet sjekker han om motoren starter (just in case..) og det gjør den ikke! I et lettere panisk øyeblikk lemper han to dregger overbord for at vi ikke skal drive på grunn og starter å feilsøke. Starteren har vært litt kjip tidligere i sesongen, men at den nå overhodet ikke ville leke var litt uventet.




Det viser seg at innslagsrelet har ryki, og da er det ikke annet å gjøre enn å ringe halve Langesund i håp om at noen kan slepe oss til havn igjen. Etter en god halvtime i telefon får Espen napp hos Per, som etter et par timer kommer tøffende ut med Jera, så etter noen hårete minutter med manøvrering i sjø som har tatt seg opp og vind som bikker opp mot kuling starter slepeturen inn mot land igjen.



Slepe slepe slepe...


 

Kjipt å miste en halv dag, men uforutsette ting får man ikke gjort noe med. Resultatet var alikevel veldig bra, så ingen av oss klagde nevnverdig (vel, Roger klagde kanskje litt da.) ;-)

3 1\2 time senere, etter å ha slept båt i 3 meter høy sjø var vi endelig i havn igjen.
Så var det bare å kjøre hjemover som gjenstod.






Over er et lite knippe av fisken vi fikk. Slettvaren har desverre en tendens til å sluke rått, så vi fant det bedre å ta de med hjem istedet for å la fisken dø sakte men sikkert på bunn. Slettvar er fantastisk mat også!

Helt tilslutt vil jeg takke Espen og Roger for en fin fiskehelg, Roger for tak over hodet og Espen for at jeg fikk være med ut i båt :-)

tirsdag 22. oktober 2013

Gullkroken 2013 på Riksscenen i Oslo

Den 26. oktober arrangeres årets Gullkroken tilstelning på Rikscenen i Oslo hvor det samles gale sportsfiskere, leverandører og fiskeinteresserte for en helaften.

Gullkroken arrangeres Bernt Nor og hans Hooked.no med støttte fra flere samarbeidspartnere - både i og utenfor fiskebransjen.

I år som i fjor blir dette helt sikkert utrolig artig å være med på, både selve prisutdelingen men også afterparty. Dette er kvelden hvor vi skal feire oss selv!






Gleder meg stort denne gangen, både til å treffe kjente og ukjente folk og hilse på personer man bare kjenner over internett, men også fordi jeg finalist i kategorien "Artsspesialist"!

Veldig stolt av å bli stemt frem som finalist i denne klassen, så en stor takk til alle som stemte på meg!

I samme kategori er Asgeir Alvestad og John-Olav Florø Larsen finalister. Dette er to personer som har bidratt positivt til å fremme artsfiske i veldig stor grad siste året, så om man vinner eller ikke spiller ikke det noen rolle. Det er uansett stor stas å være finalist i denne klassen :)

I de andre klassene er det følgende som er nominert:

Årets artsspesialist:
Andreas Næristorp
Asgeir Alvestad
John Olav Florø-Larsen

Årets ferskvannsfisker:
Gisle Helgesen
Jack Moe
Ole-Petter Henriksen

Årets film/filmklipp:
Lars&Lars v/Lars Nilsen & Jørn Hareide
It’s hardly ever like that v/Håvard Stubø Jazz & Fly Fishing
Ørretboms del 2 #5 v/Andre Brun

Årets fluefisker:
Gisle Helgesen
Knut Johan Ruud
Lars Lenth

Årets fotograf:
Gisle Helgesen
Yngve Ask
Øystein Rossebø

Årets ildsjel:
Erik Walmann
Gudmund Nygaard
Knut Adolfsen
Ole Håkon Heier
Tom Ole Holth

Årets klubb/forening:
Eikerns fiskevernsforening
Drammen Sportsfiskere
Oslo Havfiskeklubb

Årets saltvannsfisker:
Asgeir Alvestad
Tor Arne Rygg
Vilhelm Skilhagen

Årets skribent:
Endre Hopland
Knut Johan Ruud
Krister Ottesen

Med andre ord mye kjentfolk!

Det er fremdeles noen få billetter igjen til afterparty som kan kjøpes her: Gullkroken Afterparty

Lykke til alle som er stemt frem i finalen og jeg håper vi sees på lørdag!

Skrubbefiske del 3

Ikke alle dager går helt etter planen, og denne dagen var slik.

Sjekker været tidlig på dagen, forholdene ser strøkne ut, kommer meg hjem fra jobb og rett før avreise begynner det å plaskregne og blåse hatter og høy.

Sjekker været en gang til og nå er det plutselig endret fra kikkfiskeføre til blihjemmeisofaenføre.
Velvel, vi lot det stå til..

Karl Johan og jeg dro nok en gang på tur for å sjekke ut noen flere plasser, samt få sett på resten av området vi startet på forrige dagen.

I det vi parkerer bilen og begynner å kikke finner jeg "snæggskrubba" jeg mista forrige tur.
Fisker på den, den tar reka og spytter i det jeg kroker, går lei og svømmer sakte avgårde..

Samtidig som jeg skriver "faen" etter å ha bommet på tilslaget, åpner slusene seg og det begynner å plaskregne.. Finner ikke noe mer spennende, så vi kjører videre.

Sjekker ut et par plasser til men det blåser og regner så mye at det er sjanseløst å se noe annet enn gråfarga sølevann.. aaaaaargh.

Vi har et snev av håp om at det er fiskbart på den siste plassen vi skal besøke denne kvelden, men neeida.
Med 8-10ms i kasta og jevn sur pissvind fra nord har vi ikke sjans... med et snev av despereasjon starter vi å kikkfiske kutlinger (!?) i håp om å få den teite leirkultingen jeg mangler på lista.



Teit bilde av tullefisk


Jaja..




Etter mye om og men viser det seg at det er bergkutling og sandkutling. Bedre lykke neste gang..

Vi fikk et vindu på en halvtime når det endelig gav seg å blåse, som gav et par skrubber. Ingen store.
Kan ikke vinne hver gang :-)



søndag 20. oktober 2013

Ny rekogniseringstur og mer skrubbesatsing

Del 2:

Det er ikke bare til tunge vi ser mye på flyfoto og sjøkart.
Her i fjorden bruker vi det til andre flatfisk arter også og denne gangen leter vi etter skrubbe. Motivert av de enorme mengdene med store skrubber vi ser når vi går rundt med vindu (men som vi ikke klarer å få til å ta..) har vi begynt å lete etter tilgjengelige plasser man kan kikkfiske fra land.

Rundt Oslofjorden og især bynære strøk er det ikke bare fiskeplasser en må se etter, men også tilgjengelighet.

For tilgjengelighet langs fjorden kan være et problem hvor det er kilometervis med parkering forbudt skilt, private parkeringsplasser, private strender som ofte er gjerdet inn og folk som ikke er veldig fornøyd med å ha fiskere rekende rundt i hagen sin.

Den første plassen jeg og Karl Johan besøkte denne dagen var slik.
Først sjekket vi ut en båthavn og alt vi fant var stein, skjell og torsk. Lite interessant.

Kjørte tilbake til utgangspunktet og parkerte på en offentlig parkeringsplass med betaling, lot utstyret være igjen i bilen og labbet avsted..

Båthavna som var utgangspunktet i det vi skulle sjekke var gjerdet inn med høye gjerder, piggtråd og kameraovervåkning. Topp!

Med et slikt utgangspunkt ble det bare å sjekke de enkleste plassene uten at det bar frukter. Eneste vi så var torsk, masse ørret og en skrubbe som var så fæl at vi et øyeblikk lurte på om den var påkjørt av en buss.

Nei, bare å komme seg i bilen, sjekke mobilen for alternative kjøreruter og bevege oss mot et par andre plasser. Vi fikk i det minste sjekket ut en dønn strøken kystmeiteplass som var plottet ut på forhånd. Denne plassen skal definitivt besøkes igjen!

GPSen ble plottet inn på en adresse som både jeg og Karl Johan har besøkt tidligere, dog på isen. Vi var veldig spente og med fornyet tro duret vi avsted.

Vel fremme var det vanlig prosedyre, ut av bilen, på med hodelykt og begynne å spotte. Første to områdene så vi tilsammen nesten ti skrubber,  utstyret ble hentet og fiskingen startet. 

Det var ingen mengder samlet på stedet vi besøkte, fiskene lå spredt over et større område. Vi plukket jevnt og trutt med skrubber i varierte fasonger. Plutselig ser Karl Johan en slettvar som ligger med sin superkamo og virker som vanlig lite aktiv. Etter mange runder med makrell jigging over huet på den tar den tilslutt, men tilslaget sitter ikke... tror ikke Karl Johan sov spesielt godt den påfølgende natten.
På tilbakeveien til bilen fant vi to tilnærmet like store fisket vi på de, fikk begge og pakket sakene for å teste neste plass.


Greie skrubber på hhv 640g og 660g

Neste plass så egentlig bare kjip ut. Det var den absolutt ikke. Jeg misset på tilslaget til en stor fisk godt over persen. På randen til å bli småsprø så klarte jeg like greit å ikke kroke noen av de neste fem fiskene jeg prøvde meg på, mens Karl Johan traff på første forsøk med sin ene og fikk opp en flott skrubbe på 810g, også over min pers.

Plassen ble notert i bakhodet som "meget produktiv - må besøkes igjen". Klokka begynte nå å bli mye, så hvis vi skulle rekke å besøke den siste plassen vi hadde sett oss ut måtte vi reise asap.

"Nå har vi kommet til skrubbeparadis!" var den første tanken som slo oss. Ila noen få minutter spottet vi over 30 skrubber, fisket på de som så størst ut og fikk putta noen på vekta. Først ut var fisken min, som viste seg å være ny pers! Ikke veldig mye forbedring men fra 730g opp til 750g. Pers er pers.

Blubbskrubb på 40cm


Foto: Karl Johan Sæth

Desverre lite kjøtt, men ekstremt feit mage


Fikk også slengt noen av de andre vi fikk opp på vekta for å justere øyemålet. Det er og blir vanskelig på skrubbe! De kan se små ut der de ligger på bunn - men kan veie 6-700 gram i rette kondisjon på land, så her trenger vi en god del mer trening.


Øyemålstrening på hhv 560 og 580g


Klokka gikk desverre fra oss så vi ble etterhvert tvunget tilbake til bilen.
Godt fornøyde med dagens tur satt vi nesa tilbake mot Romerrike mens vi reflekterte over mulig potensiale på disse plassene og at vi kjappest mulig måtte tilbake hit.

Målet mitt på skrubbe er satt til beskjedne 800g med et overordnet mål på 1 kilo. Karl Johan ønsker seg også fisk over 1 kilo så her har vi litt å henge fingrene i.

Og helt til sist, gudene vet hvor store skrubber vi har sett når vi har vadet med Tungevindu[Tm]. Godt over 1.5 kilo er i alle fall ikke en underdrivelse...

fredag 18. oktober 2013

Kjapp rekogniseringstur i Oslofjorden og starten på skrubbesatsing

Del 1:

Jeg og Karl Johan tok oss for en ukes tid siden en kjapp tur ut for å titte litt på forskjellige plasser langs fjorden, basert på gamle rykter og sjøkartstudering fant vi oss 3 helt nye plasser vi skulle kikke på.

Vi hadde også med oss stenger for å fiske skrubbe om sjansen skulle by seg.

Den første plassen var brådyp der vi kikket først men vi kunne alikevel se bunn - og bunntypen er det vi mener er riktig i forhold til slettvar og piggvar.

Vi gikk noen hundre meter og fant strøken leopardbunn... og vips var tungefeberen tilbake igjen.
Hvor var vindu og vadere? Jo godt stappa inn i boden hjemme. Typisk!

Vi fant etterhvert ut at det var like greit, da vannet var skyhøyt og iskaldt.

Neste plass var det langgrunt med en del interessante plasser å kikke på. Vi så ikke noe annet enn to tonn torsk, små skrubber og en bøtte sjøørret.


Siste på planen var å sjekke ut en av mine gamle plasser - hvor jeg fisket første gang for fem år siden og har brukt litt nå og da siden. Plassen var mye mer strøken enn jeg husket, og raskt fant jeg ei tunge på 6-700 gram som fikk drive på i fred samt en haug med skrubber. Plukka kjapt seks skrubber, med en toppfisk på 555g.




Matskrubber av prima kvalitet


Rett før vi skulle pakke fikk jeg bekreftet alle "avtrykkene" som var på bunn der. Brått lå det en stor slettvar der, helt åpent. Den må ha ligget nedgravd frem til strømskiftet kom.
Fisket på den en stund både med reke og med en Kopyto Relax 4" rigget med 10 grams hode og stingerkrok i halen, men ikke pokker om den ville ta! Tilslutt ble den lei av oss og svømte sin vei.

Har blitt slik at man i utgangspunktet ikke har truar når man fisker på de ?"=¤&"¤? slettvarene, jeg har gjort det så latterlig mange ganger i år så skuffelsen var ikke tilstede. I det hele tatt.


Siste stopp på agendaen var å sjekke om vi kunne finne noen flere tunger, det gjorde vi - i alt 4 stykker, hvor KJS klarte å lure opp en liten tunge på reke(!).



Mikrotunge på 370g/35cm

Jeg prøvde bare på en av de vi fant, godt over norgesrekorden. Har fisket på den minst en gang før, så jeg visste hvordan det kom til å gå.. den er unnvikende og hater lys - tiltross for at den aldri har vært på krok før. Det blev ikke.

Morsomt å se at tungene fremdeles er på plass i oktober i det minste.

torsdag 17. oktober 2013

4 dager i nord - Fiske fra Eggakanten (Andøya) og Andørja - Dag 3 og 4

De to siste dagene på denne ekspedisjonen skulle brukes til å fiske håkjerring rett utenfor Andørja.
Dagen etter vi kom inn fra Andenes stresset vi ikke nevnverdig, og tok oss god til til frokost og utstyrsforberedelser.

Campen hadde akkurat fått inn nytt håkjerringutstyr som vi skulle bruke, så litt av morgenen ble brukt til å forberede dette.

Utstyret som skulle preppes var:

Shimano Tiagra 50W og Calstar Grafighter 60-unlimited med Winthrop titantrinser som var 5'3" lang.
I tillegg var stengene utstyr med short bent butt fra Alps - rimelig heftig utstyr!
Av sene skulle vi spole på to Tiagra sneller med 0.56 Tuffline.

Etter at stenger, tackler og handleturen var unnagjort, duret vi kjapt ut på havet for å fiske agnfisk. Det var unnagjort i ei fei så dreggen ble plassert i området hvor Thor Eivind fikk sin håkjerring på 982kg noen uker i forveien. Etter at dreggen fikk feste nede på 430 meter, hektet båt nummer to seg bak på oss slik at vi både kunne ligge to båter på samme dregg og skape et størst mulig duftspor.



Dregg, tau, kjetting og blåse




Disse to dagene hadde forøvrig jeg og Jonas byttet plass i båtene slik at jeg nå fisket med Vilhelm og Espen, og Jonas fisket med Thomas og Geir Magne. Dette fordi Jonas har erfaring med håkjerring, noe jeg
overhodet ikke har.

I tillegg til håkjerringutstyret hadde vi tatt med oss lett utstyr for å fiske sei mens vi venter på de svære dyra som subber bunn i stummende mørke. Seien fisket vi med små jigger montert på tunge jigghoder.


Ventingen kan begynne...



Fjorden var nemlig smekkfull av storsei som gikk rundt og spiste mikrosild i frivannet.
Fantastisk morsomt ventefiske og for en gangs skyld hadde jeg stor tro på at jeg kom til å bikke 10 kilos grensen jeg har jaktet på i flere år.
Hver gang jeg har listet meg ut på havet for å prøve å finne de virkelig store seiene har de forsvunnet som dugg for solen. Uansett!

Seiene stilte kjapt opp og Vilhelm var kjapt ute med en bra sei på første nedslipp:

Foto: Espen Abrahamsen

Strøken 12.5 kilos sei, trønderen sliter dog med et eller annet..



På håkjerringstengene var det stille. En og annen brosme slet i agnet og rappa stortsett makrellen, men lot seien være. I motsetning til Trondheimsfjorden er all småhai, slimål og lus så og si fraværende, det eneste man kan merke er at det er et og annet bitt av svarthå. Ikke noe stort problem mao.

Jeg på min side, nifisket på seien hele dagen men klarte ikke å få ny pers. Dagens største for min del var denne:

Foto: Vilhelm Skilhagen

Østlending som åpenbart sliter med et eller annet, han også.
8.86kg



Jonas på sin side hadde mer flyt enn meg på seien og smekka til høyt i vannet på denne fisken:

Foto: Thomas Tofte

Smekker sei på 10.5kg





Espen på sin side ville ikke være noe dårligere og doblet nesten persen sin:

Foto: Vilhelm Skilhagen

Sei på 9600g




Mørket kom etterhvert sigende, det samme gjorde kulda. Brått lyste hele himmelen opp i stor måne på den ene siden, en fantastisk solnedgang på den andre siden og i midten nordlyset. For en fra Østlandet som aldri har sett nordlys tidliger var det et fantastisk skue.
Jeg ble sittende og nistirre på himmelen mens vakre Aurora Borealis danset avgårde over oss. Utrolig vakkert!

Vi innså etterhvert at nok var nok for denne dagen og kom oss tilbake på land for å hvile ut. 14 timer på sjøen holder noen ganger... :)



Den påfølgende dagen måtte vi fiske mer agn - og dette var lettere sagt enn gjort. Etter 1.5 time hadde vi klart å skrape sammen noen skarve makrell og sei, men forhåpentligvis nok ut dagen.

La oss til på blåsa vi la ut dagen før men den hadde dreid fullstendig feil som igjen resulterte i at vi måtte opp med dreggen og legge den til på nytt. Enda en time senere kunne vi starte å fiske, og som vanlig blir det mye venting.

Jeg var fast bestemt på å bikke ti kilo på sei og slapp ned jiggen fem sekunder etter at håkjerringagnet var på plass og fikk fast fisk på første nedslipp - endelig ny pers!

Foto: Vilhelm Skilhagen

9640g/103cm



Glad og fornøyd med pers - men jeg gav meg ikke der. Det måtte da være mulig å bikke ti?!

I mellomtiden dukket det opp mye rart på jiggen, som ble fisket pelagisk fra 120m og opp til overflaten. Flere torsker og hyser synes jigg er fint å tygge på så jeg skaffet litt ekstra agnfisk, bl.a. denne hysa som var pers:

Foto: Vilhelm Skilhagen

2740g. 3kilosen sitter tydeligvis langt inne..




Timene gikk og flere sei havnet i båten. Espen på sin side var egentlig ferdig med å fiske sei dagen før, men et nedslipp måtte han ha. Det så jo trossalt så artig ut!
Det var alt han trengte og for å knuse sin gamle pers med denne fisken:

Foto: Vilhelm Skilhagen

10800g - og nå var han ferdig med å fiske sei



Mellom all seien skjedde det særdeles lite. Thomas presterte å få ei brosme som slukte både agn, flere meter wire og tydeligvis søkke. Vekta var 8+

Timene gikk og brosme stjal agnet vårt et par ganger. Følte jeg var lei av drittlubben så jeg kjyla ned hysepersen min, det måtte jo gjøre susen?


Ikke spesielt vakkert bilde



Noe sus gjorde det ikke men like etterpå perset jeg på sei nok en gang:

Foto: Vilhelm Skilhagen

9920g/104cm



Som Jonas sa på forhånd:
"Hvis seien er så dum at den er på plass når du kommer deg ut på havet, så kan du banne på at du kommer til å få en på 9.9kg."

Takk for den Jonas! :)

Resten av passet forble stille, seien gikk lei av jiggene våre, håkjerringene var ikke på plass og vi hadde en ferge kl 0730 vi skulle rekke. Vel på land gjorde vi opp seien og donerte den til lokalbefolkningen, rydda kjapt ut av hytta og klemte i oss en forferdelig blåkveitemiddag. Fysj og æsj.


Vilhelm på sin side hadde litt mer flyt enn oss et par uker senere, mer om dette kan du lese om her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10126932

Ønsker du å prøve deg på håkjerring eller noen av de andre fantastiske mulighetene rundt Andørja så finner du info og bookingmuligheter her:
http://www.andorja-adventures.com/ eller på Facebook:
https://www.facebook.com/AndorjaAdventuresAs





En ting er sikkert - jeg skal tilbake! Både for håkjerring men også for mye annet spennende som lokker.



Vil rette en stor takk til gutta som var med, Vilhelm Skilhagen, Jonas Botilsrud, Thomas Tofte, Geir Magne Hansen og Espen Abrahamsen. Takk for en fantastisk morsom tur!


Og helt tilslutt:


Burgerking har aldri smakt så bra!



mandag 14. oktober 2013

4 dager i nord - Fiske fra Eggakanten (Andøya) og Andørja - Dag 2

Den påfølgende dagen våknet jeg småtrøtt i kroppen og skjønte egentlig ikke helt hvor jeg var, men fikk etter hvert stabla meg opp på bena og rusla ned for å spise frokost sammen med de andre gutta.

Godt i gang med frokosten satt Espen, Vilhelm og Thomas. Geir Magne visst ingen hvor var, og Thomas funderte litt på at klokka hadde blitt så mye (0700..) etter en liten tur på byen hvor middag endte i en tur på den lokale puben og litt til for de to gutta. Vi andre tok det med et smil og raska med oss sakene fra rommet og gikk mot båtene.

Etter å ha sagt hei og hadet til hotellpersonalet og kommet oss på plass i båtene igjen var det tid for å fylle drivstoff. Det var lettere sagt enn gjort og etter en sikksakk runde inne i havna og et par telefoner fikk vi omsider fylt båtene med diesel.

Vi kasta loss og kjørte mot storhavet igjen.


 
Foto: Jonas Botilsrud
 
Store båter ved bensinpumpa..
 
 
 
Så var det tid for dag to på dypet men først skulle vi sjekke om det var noe makrell ved et par grunner. Det var fisk som jaget overalt så vi hadde trua, men dessverre forsvant de raskere enn vi klarte å følge. Rakk alikevel et par dropp, et av de på et ekko Thomas så nede på 28 meter - ca 5 meter over bunn. Med nyinnkjøp Tekota500 fikk jeg sjekket om telleverket var så presist som alle skryter av, slapp til bunn med en pilk, sveivet opp 5 meter, gjorde to rykk og bang!

Etter en morsom fight på 6-12lbs stanga kunne jeg kleppe ny pers på torsk, helt greit å ta seg 5 minutter til det.

 
Foto: Thomas Tofte
 

Foto: Thomas Tofte
 
12.2kg - pers nummer to på torsk i år
 
 
 
 
 
Så var det bare å ta fatt på de resterende 2 nautiske milene ut til dypet, og været var om ikke enda bedre enn dagen før. Helt blikkstille vann og nedbøren hadde nesten gitt seg.




Vel fremme på plassen var våre antagelser fra dagen før - at morgendagen kom til å by på enda mer utfordrende fiske, så en av oss var nødt for å kjøre båt slik at de to andre kunne fiske.

Vi gjorde et testslipp oppe i skråningen der vi fikk uer dagen før, men vi måtte bare avbryte da det ikke nyttet å få til noe som helst effektivt fiske. Det hadde tatt seg opp en del fra dagen før og plotteren viste nå drift helt opp i 2.7 knop og det sier seg selv at det ikke er mulig å fiske på slike dyp da.

Thomas var førstemann ut for å kjøre båt, og mens jeg og Geir Magne (ja vi fant han igjen!) skulle starte å fiske. Båten ble kjørt til et par potensielle plasser i håp om å finne noe snillere strøm.

Det beste vi klarte å finne var rundt 1.5 knop med noen dropp ned mot 1.2knop. Ikke helt optimalt, men langt bedre enn det dobbelte...

Kroker ble agnet og sluppet ned og etter 15-20 minutter traff vi faktisk bunn og hadde grei føling med hva som eventuelt skjedde der nede.
Thomas kjørte båt som en proff så fiskingen var ikke helt håpløs. Planen var at vi skulle ha agn lengst mulig på bunn for å muligens klare å få fler enn en fisk - med håp om blåkveite og isgalt.


 
Nesten tomt for line.. hadde 50 meter igjen av 1200m ved et tidspunkt.
 

Jeg merket noe småpirking etter bare ti minutter på bunn, men det gav seg så jeg avfeide det med mikro brosme og fisket en halvtime til før jeg kjente noe som virkelig dro på der nede (Det vil si, et bra napp dypet og avdriften tatt i betrakning) og bestemte meg for å sveive på det som måtte være av eventuell fisk. Dro på det jeg klarte etter maaange runder på snella og merket faktisk at det hang på fisk!

Spenningen og optimismen steg i været, kartplotteren viste 1000m "rett borti der" så det var på tide å sveive opp uansett.

Med snella i lavgir føles alt som en evighet og man rekker å oppleve følelsen av å miste fisk opptil flere ganger. Ute på Egga er det nemlig mange forskjellige strømsjikter gjennom vannet så mostanden i det du sveiver på føles forskjellig hele tiden.

I det ene øyeblikket har du sena rett ned og etter å ha sveivet hundre meter kan lina peke rett ut uavhengig av driftetfarten man har. Helt sprøtt!

Flere ganger måtte jeg dobbeltsjekke at jeg hadde på fisk, og det er en viss risiko ved å gjøre det, for hardt press på krokfestet gjør at fisk elegant kan stige av kroken.

25-30min sene begynte jeg å ane at enden på sveivingen snart var der og aldri har lyden av topshot vært så velkommen som akkurat da. Thomas har for sikkerhetsskyld filmet de siste 200 meterene opp fra dypet og en noget stresset Næristorp som ser hva som kommer opp hengendes på krok nr 2...

Blåkveite! En ekstremt lettende følelse å se at fisken ble med hele veien opp. Kleppen satt på første forsøket og i det den smeller ned i båten ramler kroken ut. Hvorfor skjønner man ved nærmere studering, blåkveitene er pill råtne i kjeften! Et høyt "JAAAAAAAAAAADDA!" høres utover havet før jeg synker sammen og feirer med en halvliter vann og ikke helt skjønner hva som akkurat
skjedde.

70cm
 

Foto: Thomas Tofte
Lik farge på undersiden som blålangene har på skinnet

Foto: Thomas Tofte
 
Art #103 - 3320g
 

Foto: Thomas Tofte
 
Something is wrong here..
 

Foto: Thomas Tofte
 
Happy fisker!
 


Etter highfives og gratulasjoner melder også Geir Magne om fisk og er godt på vei før fisken klarer å stige av kroken og svømme ned til dypet igjen. Mest sannsynlig en blåkveite det også.. synd!

 
På tur opp fra dypet, Andøya i bakgrunn
 
 
 
Etter en liten pause så er det min tur til å kjøre båt, men først stikker vi og hører hva gutta i den andre båten har fått. Jonas har klart å perse på kolmule(!?) med en fisk på 420g, Espen har fått tidenes brosme trippel med en samlet vekt på kanskje 6 kilo, og har samtidig opplevd tidenes store skuffelse siden han trodde det var uer. I tillegg har de hatt maks uflaks på alle måter, driftet i feil retning (sa jeg ikke at strømmen var merkelig her?)  De har også klart å miste noen kilometer med braid, så det begynte å bli tynt med utstyr og sene, men det skulle holde en omgang til.

 
Jonas med ny pers på kolmule
 
 

 
En skuffa Espen etter en haug med brosmer


Etter et kjapt møte blir vi enige om å fiske på samme plass frem til vi må forlate Egga og Andenes for å sette nesa mot Andørja før mørket siger på.

For å gjøre lang historie litt kortere så ble det ikke flere fisk i båten vår før vi måtte avbryte for å kjøre hjem. Både Thomas og Geir Magne hadde på noe som mest sannsynlig var blåkveite på de to siste nedslippene uten at de kom opp. Tydelig merker i agn som var godt surret fast beviste at det hadde vært fisk i alle fall. Veldig synd var det og i ettertid konkluderte vi med at tynne sylskarpe enkeltkroker ikke var resepten for dette fisket. Mest sannsynlig ville det vært bedre å kjøre en sirkel eller mallekrok på knotlessknot og deretter en treblekrok i enden...

Thomas poserer mens hans sveiver..



Etter to nedslipp og mista blåkveiter på begge gutta innså vi at det ikke var tid til å fiske mere i denne omgangen, så vi kjørte opp til den andre båten for å se om de fikk noe spennende. De hadde allerede sveivet drøye 500 meter når vi var "ferdige" så det kunne ikke ta så mye lenger tid vel..?

Lang tid tok det, og opp kom det fisk. Skjønte det var noe på gang når Espen meldte fisk med pipestemme og Vilhelm dro på med ny Andenesrekord i kjapp klepping når han så hva det var...


Foto: Vilhelm Skilhagen
 
Blåkveite!
 
3320g til venstre, 4020g til høyre
 
 
 
Espen hadde ikke merket noe som helst hele veien opp annet enn at han hadde lånt seg en snelle som holdt på å knele så til de grader slik at alt kjentes hundre ganger tyngre ut. Utslitt men happy var han!


 
Tenner, noen?



Etter noen kjappe bilder rydda vi dekkene i båtene og satte nesa hjemover mot Andørja, nå stod to dager med litt annet fiske på planen..





 
Bye bye Andenes, hope to see you again!








Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg

Fiskesnack.com